møtes igjen?

Igjen begynner tankene å vandre og nysgjerrigheten å melde seg på...
Denne gangen er det kanskje en liten smule enklere, eller kanskje vanskeligere...

Men hva får deg lyst til å møte et annet menneske igjen?
Hvis av motsattkjønn (som jeg regner med man er ute etter her på sukker), hender det man ønsker å møte et
annet menneske igjen, selv om du kanskje ikke fikk "mulig kjæreste"wiben helt første gangen dere møttes.
Hvorfor er du da villig til å møte vedkommende igjen?

Og hender det du ønsker å møte en person igjen for helt andre grunner?

Eks. dere som har møtt meg da... Ville dere ønsket å møte meg igjen og i såfall hvorfor?

(Føler litt jeg ikke er bets på forklaringer i dag, så om noen føler de forstår og kan gjøre det hele mer kortfattet og mer klart, be my guest XD)

selvfølgelig vil jeg møte deg igjen snuppa :p fordi du er en flott person ;) men det gjelder vel ikke? :p

Vil gjerne møte deg, Calligirl - og det blir for første gang!
Og vil møte nortibia igjen!

Hehe :-)

vil møte deg også igjen Enigma ;) vi skulle planlagt en jentehelg en gang ^^

du får hive deg på da kommoden ;)

Nortibia;
Tusen takk snupps!
Og helt klart ditto.. til både deg og Enigma....
Og jo, det var litt det jeg mente, selv om du ikke svarte på hoveddelean av spm...
*veldig glad for svaret som kom likevel da XD*

Kommode1;

Jo og det var liksom noe av greia her... er folk villige til å møte en person fler ganger, selv om første daten ikke ga noe spes følelse?
Har du møtt folk som du vil møte igjen fordi du følte et flott vennskap kan ligge der (gjelder da begge kjønn)?
Og HVORFOR dette? (Da begge overfornevnte spm)

Har lyst til å møte alle sammen her på tråden, jeg. Og selvfølgelig møte deg igjen Calienta.. ;)
Men for å holde meg til spørsmålet så kan jeg godt tenke meg å møte igjen ei jente jeg har en god tone med og ble glad av å være sammen med selv om jeg fant grunner til at hun ikke er et kjæresteemne.

Serum66;
Nice, vi nærmer oss kjernen!
Men manglet HVORFOR.... Denne hvorfor besvarelsen er litt vesentlig tror jeg... Er i allefall noe der jeg prøver å finne ut =)

Grunnen til å møte ei jente igjen er at vi fant en felles plattform hvor vi fungerer veldig godt sammen og har glede av å være sammen. Det kan være musikk eller andre aktiviteter som vi har felles eller bare at humoren er felles og vi har det veldig morro sammen. Vi vet da begge at vi har en eller flere grunner til at vi ikke kan bli kjærester og at vi møtes fordi vi har noe felles som vi kanskje bare finner sammen med den personen eller i en gruppe hvor den personen også finnes.

Har ei fantastisk venninne med dette som utgangspunkt.

Nå har ikke jeg akkurat truffet ei jente på en god stund, men det som eventuelt vil gjøre at jeg ønsker å møtes igjen er det uforklarlige som i løpet av det første treffet gjør at jeg ikke bare går og gjemmer meg. :P

Serum; fantastisk forklaring =) =)

Vi snakker om å møte noen igjen, sellv om kjæresteviben ikke ble tent ved første møte?

For meg så er det såpass enkelt at det må være trivelig, vennepotensial rett og slett, (man må jo såklart avklare dette på et tidspunkt). Med andre ord samme grunn til at man møter en fyr igjen, trivelig menneske som man har det gøy sammen med, uten at det er no mer ( med gutter går jo dette automatisk, jenter må liksom gjennom et slags filter først)

Nå er jeg sikkert bare vrang, men det er ikke alle mennesker man får følelser for med en gang, selv om man velger å treffe dem igjen. Og ikke nødvendigvis da som vennskap i bildet... og ikke sex heller.
Har ingen av dere noen gang truffet et menneske som ga deg null niks annet enn en hyggelig stund, så du fikk lyst til å treffe personen igjen, vel vitende om at du neppe ville blitt kun venn med denne personen?

Eller har du ikke hatt lyst til å treffe noen andre igjen fordi du veit du kanskje bruker litt tid til å forelske deg noen ganger, at du vet at et enkelt møte ikke nødvendigvis er nok til å si at dette er/er ikke?

vettasøren om jeg skjønner deg nå, men på en måte en fuckbuddy (bare uten sex)? Man møter igjen en person som gir deg null mer en en trivelig stund??? Hva er poenget med det? Er det ikke det man har venner til da, noen å møte uforpliktende for å ha en trivelig stund?

Har møtt noen igjen etter et møte uten at det var gnist første gang. Da er det som oftest fordi det var trivelig, og det skader dermed ikke å møtes igjen (underbevisst også for å gi det en sjanse til). Litt vinn-vinn, enten så skjer det noe, eller så har man tilbrakt litt tid med en trivelig person. Men enten er det en venn-to-be, eller forhåpninger om no mer. Sjelden bare for moro skyld

Klart det hender at man ikke har følelser med en gang men har lyst til å møte ei jente igjen for å bli bedre kjent. Men da er det fortsatt med håp om at det er den rette og at det kan være den store kjærligheten. Det å møtes på date er som et "jobbintervju" men bare mye viktigere. Og har jeg lyst til å møte henne igjen så gjør jeg det i den tro at det er en vakker jente inenfor det skalet som jeg møte på det første møtet. Og for meg er ei jente jeg velger å møte aktuell som kjæreste til det kommer opp årsaker til at vi ikke vil fungere som kjærester. Det er kjærligheten jeg er på jakt etter og den kan vokse ut av en spontan forelskelse eller komme ut av samtaler, aktiviteter og gleden av å finne en felles plattform. Det siste er det sjelden mulig å finne etter bare et møte.

det jeg vel egentlig mente, er at mange gir opp hvis ikke gnisten er der første møte, men har elv opplevd at en fyr ba meg møte ham en gang til. Ikke fordi vi hadde det spesiellt gøy eller koslig under første "daten", men fordi han hadde vært så nervøs at han ville ha en sjangse til å vise at han egentlig ikke var den akward fyren jeg hadde møtt første gangen...
Dessverre blei han mer nervøs av å få den andre sjangsen, så jeg visst etil slutt ikke hva jeg skulle gjøre... Var det presentasjonsangst?
var det meg som gjorde ham så nervøs?
skulle jeg gitt ham en tredje sjangse, i og med at jeg visste det var nervøsitet?
hva ville jeg ønsket om jeg var i hans posisjon?
ville jeg likt å bli gitt en tredje sjangs fordi personen jeg egentlig ville imponere syntes synd på meg fordi jeg blei så nervøs?

Og noen blir jo ikke i nærheten av seg selv når de er sjenerte eller nervøse, så selv om man ikke får følelser og kanskje ikke helt vennefølelsene, er det da riktig å gi dem en sjangse til?

Fremdeles usikker på om jeg får gjort meg forstått på rette måten... trenger en translater her tror jeg =P

Vel, det var jo lettere å skjønne. Om man skulle gitt noen en sjanse er det vel for at man ser noen gjennom muren av nervøsitet som gjør det verdt bryet. Dessuten, om han er så innmari nervøs er det kanskje greitt å endre litt på noe, er han f.eks like nervøs på telefon? Kommuniserer dere bra tekstlig? Å gjøre det samme en gang til er vel knappest det som bedrer problemet hans.
Om man bryr seg nok til å gi en ny sjanse bør man kanskje ta ansvar også for å hjelpe vedkommende til å funke normalt? Synes du høres snill ut som gir ham sjansen :)

takk for det prefect =)

Dette er en stund siden og kontkten er borte nå.. tror han ikke turte mer...
på telefonen og sms var vi begge like ivrige, sjenansen kom ikke i nærheten så kraftig frem da.
Vi kunne ha lange samtaler om alt mulig intr og alt mulig tullete. Vi kunne sågar snakke i fler timer i tlf!
Men hn klarte av en eller annen grunn ikke vise den personen da vi endelig valgte å møtes.
Vet virkelig ikke hvorfor.
Annet enn t begge møtene var offentlige, for jeg føler det er riktigst og sikrest for begge parter...
Vi gjorde forskjellige ting første og andre gang... Første gang var dte bowling og snakking, andre gangen tok jeg ham med på en roligere bortgjemt cafè, tenkte det ville hjelpe ham om det ikke var et crowded sted...

Men poenget med tråden, er å finne ut om det er fler som tenker at det er greit å gi fler sjangser, selv om du ikke ser personen du blei kjent med på nett/tlf med en gang eller i det hele tatt under første møtet?
Eller er alt tapt om man ikke innfrir forventningene om deg den du møter skaper seg?
Er det greit å møte noen som du tviler på vil bli venner om ting ikke blir løvvidøvvi, fler ganger i tilfelle du tok feil av det ekte førsteintrykket?

Takk kommode, det vr et svar i nærheten av hva jeg lette etter...

fler med synspunkter eller m,otsatte synspunkter på dette?

nei hvorfor det HDV?
Hvorfor skal mn utelukke å møte noen igjen en gang til hvis man utelukker sex?
andre møtet kan vise du tok feil?

man gir seg ikke hen til sex i håp om at sjenertheten skal bli borte,
da blir jo sexen i feil premisser...
sex har jo i de fleste tilfeller med følelser å gjøre i en eller annen form....

For min del... har man først funnet hverandre interessante nok til å ville møtes, synes jeg nesten det blir litt "dumt" å avblåse hele saken om første møtet ikke går helt etter planen. Jeg ser jo godt poenget med å ikke bruke for mye tid på noen man ikke får kontakt med, men har man fått god kontakt skriftlig først, så velger jeg å tro at den personen man traff over nettet, også finnes i virkeligheten... selv om den trenger å bli litt husvarm før den stikker hodet frem.

Og forsåvidt... spesielt om man hadde det hyggelig på første møtet, uten at man verken fikk vennefølelser eller romantisk gnist, hva har man egentlig å tape på å ta et par møter til? Jeg har ingen tro på å ha hastverk i jakten på kjærligheten, og en hyggelig kveld eller flere som det ikke kommer noe mer ut av på sikt er vel fremdeles verdt det bare fordi det var hyggelig?

Jo flere "hindringer" man setter (må bli store gnister på første treff, bare en bestemt hårfarge, you name it) for å prøve skikkelig, jo mindre er sjansen for å finne det forholdet der dere passer utmerket for hverandre.

Cydon;

Der er du litt i de baner jeg tenker selv...
Og også litt innpå grunn til jeg tok opp dette her...
Jeg leser meg rundt på forum, og ser mer og mer t det meste er absolutt.

Jeg mener, jada, jeg har møtt menn, vært på date osv hvor både jeg og helt tydelig daten selv har visst at uansett hvor hyggelig vi hadde det, ville dette være første og siste møte. Og ingen har trengt å si det.
Og det har vært ganger hvor vi møtes etter lange telefonsamtaler, bare for å finne ut at de delene av hver personlighet, virkelig ikke passer.
Jeg har f.x kunnet se at gutten egentlig ikke trodde på meg når det gjaldt hyperheten min. Eller jeg hadde undervurdert langsomheten og "latskapen" hans (laaaang historie,men går inn på forventninger)

Men når jeg føler jeg ikke får et svar under en date/møte, da syntes jeg i allefall det er greit å møte vedkommende fler ganger.

Men når jeg leser på forumet, virker det som de fleste mener, at kommer ikke kjemien under første date, da er det ikke vits mer....

HDV
Løvvidøvvi er mer betatthet, forløperen til forelskelse... hvor det er greit for mange å ha sex....
Og jeg sa ikke jeg tok møtet seriøst, jeg nevnte en fyr som gjorde det, eller som i allefall var veldig nervøs, uten at jeg vet hvorfor.
Og jeg tror generellt det ikke egentlig var noen som slutta kontakten, men mer at den "bare blei borte".

Og gi seg hen til sex... Det var jo det jeg sa sjøl jo! Man må ha en eller annen form for følelse for en person for å kunne ha sex.