Sukkerforum

Det er to ting eg har observert i det siste:

1) Dei fleste damer eg obseverer og samtaler med har tilsynelatande meir tru på sine eigne meininger enn det menn har. Desse damene treng ikkje eingong vere vakre, også dei middels pene og til dels mindre pene damene opptrer med ei ganske urokkeleg tru på eigne meininger og synspunkter. Desse meiningane og synspunkta treng ikkje vere spesielt kloke eller reflekterte, men dei blir likevel haldt i hevd av desse damene med ei kullsviartru.

2) Dei fleste menn operer langt oftare med politisk korrekte meininger. Dei politisk korrekte meiningane er ofte forfekta for å "hjelpe" eller "beskytte" kvinner. Har ein først politisk ukorrekte meininger er ein flink til å sensurere seg sjølv i selskap med damer. Tenk om dama skulle bli støtt. Det ville vore forferdeleg.

3) Det er sexy med menn som tørr å vere seg sjølv også i samkvem med veldig attraktive kvinner som ein begjærer. Dette er vanskeleg og noko dei fleste mannfolk ikkje klarer. Dei fleste mannfolk vil gjere og seie ting i samkvem med vakre og middelsvakre kvinner som dei eigentleg ikkje kan stå inne for. Dei vil gjere dette i håp om å vinne damas gunst. Problemet er berre at alle andre mannfolk gjer akkurat det same. Dei fleste mannfolk har denne strategien: Oi, denne dama var hot, no trur eg at eg skal prøve å vere ekstra snill, hyggeleg og superfleksibel overfor ho, og då vil ho sjå at eg og ho kan bli ein match. Men igjen: Kva signaliserer din overdrivne fleksibilitet overfor denne dama ? Den signaliserer at du er svak og at du ikkje har særleg tru på deg sjølv. Du selger ditt eige produkt billig. Du er billig.

4) Damer derimot, sjølv dei overvektige damene, som byrjar å dra på åra, beheld sjølvrespekten i mykje større grad. Dei held på sine prinsipp, dei held på sin "kostbarheit", dei lever livet og nyter det utan å vere avhengig av ein mann. Menn burde la seg inspirere av damer på dette feltet.

Når menn tillet seg sjølv å bli brukt for dørmatter for damer, vel og merke utan at damer har bedd om det, så skaper dette grobunn for bitterheit. Du selger din sjølvrespekt og du håper å vinne damas gunst. Sjølv om dette skulle ha fungert (noko det ikkje gjer), så bør du aldri gjere dette.

Min hypotese er dette: Menn med sjølvrespekt blir sjeldan bitre.

Min andre oppfordring er dette: Viss du vil vere snill, ver snill mot alle. Ver snill imot fattige, rike, stygge, vakre, utovertisser, innovertisser, folk på gata, folk med penger, folk med

Jeg skadet meg stygt i en ulykke for flere år siden som nesten tok livet mitt, men etter flere års opptrening fra rullestol til å gå normalt igjen er jeg i dag 100% frisk og i full jobb og fryktelig stolt over hva jeg har prestert. Denne ulykken satte sine spor ved at jeg fikk arr og de er jo synlige om sommeren da jeg går i shorts o.l. Ingen som kan se at jeg har vært utsatt for en ulykke så lenge jeg har på bukse. Hver gang jeg skriver med en gutt og det ymtes frempå at vi kanskje skal treffes snart forteller jeg om denne ulykken og arrene. Enten ender det opp med ingen svar tilbake eller hyggelig melding om at det ikke har noen betydning ,men allerede første kontakt etter at jeg har vært ærlig merker jeg veldig ofte (ikke alltid ) at det ikke er den samme "kjemien" mellom oss lengre. Det kan være så mangt at de hadde andre de snakket med og lett å kutte meg ut når de vet jeg ikke er "perfekt". Jeg har full forståelse at man ikke ønsker kontakt, men noen ganger luer jeg på om jeg kanskje skulle ha ventet til etter det første møtet slik at de i alle fall kan få mulighet å se om det faktisk er kjemi og noe å bygge på. Kanskje man da har lettere for å overse dette med arrene. Hva mener dere, skal jeg fortsette å være ærlig eller skal jeg vente ?Fint med innspill da jeg nå er usikker på hva jeg bør gjøre, kanskje jeg legger for mye i det. Det kan kanskje være veldig overveldende når jeg slenger ut denne historien. I RL tenker jeg ikke så mye over arrene da de er en del av meg og jeg er en person som hverken er bitter eller dveler med fortiden, skjedd har skjedd og konsentrerer meg heller om fremtiden og hva godt den kan bringe, jeg får heller jobbe litt mer en andre for å finne kjærligheten. :)

Ok, kanskje en litt annerledes "sytetråd" enn hva som er vanlig (men fremdeles en sytetråd haha), men jeg irriterer meg litt over å ikke bli blokkert.

Jeg har vært her et par år nå, og har nesten full oversikt over jenter som for meg er aktuelle å kontakte (hvem jeg finner interessant, som ikke er way over my league, i mitt område, osv.). De aller fleste aktuelle har jeg allerede kontaktet og det har altså ikke ført til noe mer. Tross alt derfor jeg er her fremdeles.

Men nå og da dukker det opp noen jeg vil kontakte. Kanskje en ny bruker, noen som endelig har fått profilbilde osv. Men samtidig tar det litt tid mellom hver gang. Kanskje mange dager, eller noen uker, for “utvalget” er begrenset ettersom jeg ikke ser etter hvem som helst, og samtidig prøver å være realistisk mtp. hvem jeg kan være interessant for.

Når jeg først finner denne jenten jeg vil kontakte, så gjør jo jeg mitt for å forfatte en enkel og hyggelig førstemelding uten å overkomplisere ting. Gjerne et par-tre linjer, og gjerne med litt humor osv. som jo alle etterspør (meg selv inkludert).

Når det så er slik at det kan ta lang tid mellom hver gang jeg finner noen å skrive til, så håper jeg også litt ekstra på kontakt, og håper derfor selvfølgelig ekstra på å få svar nogenlunde kjapt.

Jeg har ingen problemer med å bli avvist, for en avvisning er jo også et svar. Hun kan gjerne være frekk og stygg og kalle meg fæle ting. Da vet jeg hvor skapet står. Standardsvar med avvisning? Helt ok. Ingen svar i det hele tatt? I utgangspunktet ok. Ingen svar er jo også et svar. Med 1 vesentlig forskjell fra de andre: Det er ikke et definitivt svar før det har gått en stund, for folk bruker ulik tid på å svare på en melding. Jeg har opplevd alt fra 1 min etter meldingen var lest, til 3 uker. Flere ganger bortimot en uke.

Derfor trodde jeg at jeg var lur da jeg første gang begynte å avslutte åpningsmeldingene mine med no ala "Er du ikke interessert i kontakt setter jeg stooor pris på å bli blokkert slik all tvil er ryddet av veien :)”

Har vel sendt ca 10 meldinger med en slik avslutning. Alle er lest, alle har besøkt profilen min, bare 1 har blokkert meg. Ingen har svart.

Det er veldig lett å dømme andre mennesker. Det er jo litt synd for dei, men mest synd er det for deg sjølv.

Eg har tidlegare ofte vore sånn at eg satt merkelapper på andre folk: Tjukk, tynn, pen, stygg, dum, taper etc etc. Saken er at når du deler inn verda i slike mennesker, og når du deler ut folks begreper og livsfilosofi i slike begreper og kategorier så påfører du deg sjøvl ein god del lidelse.

Du sett visse folk under deg, og visse folk over deg. Du forakter visse typer utsegn og liker andre typer utsegn. Du kjefter på nokon, og roser andre. På denne måten blir du på ein måte slave av andre folk og av deira tanker og uttrykk. For kvar gong X dukker opp eller Y tema kjem på banen så får du ein negativ reaksjon, du føler for å spotte vedkommande kanskje høgt og om ikkje det så iallefall inni deg " ha", tenker du, " for ein dumskalle. Eg har mykje betre jobb enn han, så han burde berre passe seg og vere litt meir audmjuk." Dette er ikkje nokon god stad å vere i og du tiltrekker deg ikkje andre mennesker når du er foraktfull, negativ, dømmande etc etc.

Eg har merka at når eg verkeleg kjenner etter så er eg langt meir dømmande enn eg hadde trudd. Dømminga skjer stille og umerkeleg dei fleste gongane.

Mange av trådane på sukker her er eit utmerka studie i dømming, stempling, forakt, hån, spott, "morosam" spott, latterleggjering av andre etc etc. Denne prosessen skaper berre tapere. Og den som kjem med alt dette er eigentleg den største taperen. Han/ho blir ulykkeleg, dømmande og bygger sitt liv på ustø grunn.

Følgjeleg er det lurt vere open og aksepterande. Gi ros til det du liker og ikkje bruk tid eller krefter eller ord på det du ikkje liker.

Eg trur energi er viktig for kor attraktiv vi er. Energien vi har er viktig for kor attraktive vi er på kjøttmarkedet, kjærestemarkedet og vennemarkedet.

Når du er rundt nokon mennesker så føler du at denne personen er raus, generøs, glad, lykkeleg og at han eigentleg gir faen i kva andre mennesker meiner om han, men at han likevel ønskjer å gi og hjelpe andre menneske. Slike menneske er attraktive.

Andre menneske er missnøgde, triste og usikre på seg sjølv. Dei bryr seg om å bli likt, elska og verdsatt av andre, men dei er likevel ikkje spesielt hjelpsame og generøse av seg. Gir dei ein drink til nokon, er det alltid til ei vakker dame dei håper å gjere inntrykk på.

Folk snakker om alt dette andre: Utsjånad, mage, trening, hobbyar og penger og utdanning og kognitive evner og alt det der, men ingen snakker om energi.

Folk som har ein bunnsolid god energi, som har tru på seg sjølv, som har tru på andre menneske, som føler at verda og menneska rundt ein er gode, ressurssterke, sexy og interessante menneske vil alltid bli møtt med velvilje og interesse av nesten alle.

Folk liker lykkelege menneske. Folk liker generøse menneske. Folk liker trygge mennesker.

Ein del folk er lykketiggere. Dei kjem ut i verda og på sukker med tomt beger. Så håper dei på at ein livspartner eller ein sexpartner skal fylle opp denne koppen med lykke. Den tomme koppen skal bli full ved hjelp av den andre. Når dette ikkje skjer blir dei sint, bitre, såra.

Men viss du har ein stabil indre lykke, ein indre tru på deg sjølv og på din eigenverdi så vil ting skje utanfor deg og du tek lett på det. Folk vil også like deg oftare, men du vil ikkje bli så utruleg oppteken av det for din kopp er allereie fylt.

For å seie det litt kynisk: The hungry don´t get fed.