Sukkerforum

Heisann

Jeg skjønner etter lesing på forum at blokkeringer er det store fornærmende onde på nettdating. Jeg har en annen oppfatning.

Det helt fånyttes å håpe det er en dame som tar kontakt inne på sukker. Jeg har skjønt at for å få dates eller kontakt med noen som interesserer meg, er det helt påkrevd at jeg tar kontakt. Jeg bruker blokkeringer ganske aktivt i min leting etter drømmedama:

- gikk gjennom matchsøk og fikk opp utrolig mange søte jenter og mange som passet til søkekriteriene (1.eliminering-alle de som ikke kom opp her)

- etter gjennomgang av de relevante tekstene og bildene blokkerte jeg mesteparten jeg var helt sikker på ikke passet meg

- etter å ha tatt kontakt med resten (ikke så altfor mange), blokkerte jeg etter en måneds tid:
- de som ikke leste meldingene jeg skrev
- de som leste meldingene mine, men ikke besvarte interessen,
- de som bekreftet at vi ikke passet sammen (ingen sure miner for dette!)

Jeg sitter da igjen med noen håndfuller jeg kan konsentrere meg om. Etterhvert kjører jeg en ny runde etterhvert som ingen av disse fungerer eller det er påfyll på nye brukere. Etterhvert håper jeg å finne drømmedama. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal se på masse damer jeg vet ikke passer meg eller at de skal se på meg. Jeg sparer endel tid og jeg gidder ikke gå på date der jeg føler det er helt feil med dama. Mener ikke å fornærme noen, men leter jo bare etter den ene.. Mange ganger er hun ikke den rettte for meg og andre ganger er jeg ikke den rette for henne. Da er det like greit å bare blokkere hverandre. Gidder ikke de greia med KANSKJE en eller annen gang så........... Enten føles det rett eller så føles det feil. Er det noen jeg er usikker på så blokkerer jeg ikke selvsagt....

Noen som har synspunkter for og imot for denne metoden?

Er en liten ting som plager meg om dagen...

Håper at de rundt meg ser på meg som en raus og snill person som gjerne deler med mine venner og stiller opp når det trengs, for det ønsker jeg å være.

Men når det til stadighet bare går ene veien, folk "låner" eller ber meg legge ut for ting og "skal betale tilbake asap", men ikke gjør det og attpåtil blir snurt når jeg ber om penger tilbake og jeg føler at folk tar ting som en selvfølge, da blir jeg om ikke sint, både veldig skuffet, lei meg og småsur.

Har en venninne som er litt slik - det er som oftest hun som er på besøk hos meg og er det jeg som har invitert til f.eks. middag så er det jo klart at jeg stiller med det. Men om jeg har spurt om vi skal "henge" og f.eks. lage middag sammen, syns jeg ikke det er urimelig at vi deler på kostnadene.....Hun tar heller aldri med seg noe å drikke på selv om vi skal drikke vin en kveld eller noe, men "snylter" på meg. Sist gang hun var her hadde hun tilfeldigvis "glemt" lommeboken sin da vi skulle ned på butikken og kjøpe noe snacks og ble snurt attpå til fordi jeg ikke kjøpte inn mer enn en pose chips og sa om hun ville ha noe annet så fikk hun kjøpe det selv. Også i dag da så skal jeg ha vors her som inviterte henne for en uke siden og sa at hun kunne ta med det hun ville drikke på og eventuelt noe snacks, men nå vil / kan hun plutselig ikke komme fordi hun ikke "har penger og gidder ikke gå om hun ikke har noe å snacke eller drikke på" og attpå til ber hun om å få låne penger til drikke av meg....Sitter med følelsen av hun nok en gang forventer at jeg skal stille "barskapet" mitt til fri disposisjon for henne.... og det hadde jeg ikke hatt noe problemer med om,ja, det var fordi jeg føler at det blir tatt som en selvfølge osv.

Er det bare jeg som er hårsår, eller noen fler som syns dette grenser til utnytting av gjestfrihet?

Finner en profil med høyt matchtall, fornuftig alder, og et tiltalende bilde. Klikker meg inn, og blir typisk litt skuffa siden hun bor i en annen by. (Virker som 90% av de jeg har match med bor i Oslo eller deromkring og deltar i NM i tindebestigning hver eneste kveld. Nok om det.)

Men dealbreakeren: Profilteksten, dvs det er skrevet masse, men ingenting henger på greip. Det er ikke en og annen tasteleif, det kan jeg leve med i disse autocorrect-tider, vi sankker om settninge rsom borttimot ikke er Lesselige. Tror ikke dysleksi er et tema, og det er norske damer - neppe googleoversettelse (de er som oftest mye bedre, da er det mer at ordene ikke passer sammen).

Det er en hel del slike profiler, ikke et enestående tilfelle.

Leste nylig en artikkel om at sjefer som ikke klarer å formulere seg skriftlig blir sett på som inkompetente - uten at de nødvendigvis er det.
Har også lest at det skriftlige utgjør bare 5% av totalinntrykket for en profil - kan dette stemme?

Dersom profilteksten - som jeg antar mange gjør seg litt flid med - er såpass dårlig, hvordan fungerer slike mennesker i det daglige, kan da umulig ha en jobb som innebærer å skrive noe (og da lurer jeg på hvilken jobb dette er)? For min del tror jeg ikke jeg passer sammen med ei dame som ikke kan skrive en forståelig handlelapp til butikken, uansett hvor oppegående & deilig hun ellers er.

Er det jeg som er alt for vanskelig/dømmende/kresen/sær? Eller sier en profiltekst full av feil noe om personen bak profilen?

For the record: Jeg er ikke rettskrivingsnazist eller noe slikt, bare noen betraktninger =)