Sukkerforum

Meldte meg på i siste liten............! Om jeg angrer..?

Bestekameraten min fant jo tross alt sin drømmekvinne på Sukker.no for noen måneder siden(!) Om hun var av samme oppfatning? Jaggu! Tipper vi kommer til å høre i fra de om en stund - kommer til å bli litt av et kanonkull fra de to dersom de finner på noe... tull.. ;-) Om jeg mener at de skal giftet seg..?! "Skakke" se bort i fra det gitt..! Og for et par da...! :-)

Såå..., var det så rart at jeg slang meg på kjærlighetsbølgen med sugar on top?! Når kompisen for tiden bor hos meg i påvente av ny leilighet i hovedstaden og gliser fra øre til øre, synger og "klager" om hverandre over at han savner dama etter noen timer "på avveie"? ;-) Jeg slipper jo ikke akkurat unna å måtte høre mannens lidelser når elskovsrusen hans ebber ut og følelsene river og sliter i kroppen på'n... :P

Så, hvordan gikk min kveld da, og hva møtte meg da i inngangsdøra på RÅ?
(Bortsett fra noen vettskremte menn som etter å ha blitt truet av sine pensjonerte foreldre om å bli gjort arveløs dersom de ikke tok med seg ei dame hjem (!) *denne kvelden* som *de* kunne hilse på..!) (Ok, dere vet hvem dere er... Lovte å droppe navnene deres, - jeg holdt da det...?!hehe ;-) )
Et herlig "sammensurium" av begge kjønn fra "alle samfunnslag", både de som var vant til å gå ut og de som med dette skrittet ønsket å bli det hadde møtt opp på RÅ.
Med et slo det meg.., rommet inneholdt langt over snittet hyggelige mennesker som av en eller annen grunn hadde lagt fra seg de vanlige "maskene" hjemme. (Eller var det en kollektiv glemsel?) Vi var på en måte nakne med klærene på - med sjelen vrengt ut - og det var liksom helt greit! (Så Elling her om dagen, - mulig jeg har blitt smittet i skrildringstimen...) ;-)
Sprøtt..., - det å vite en hel del om andre mennesker - uten at de er klar over at du vet akkurat --- "det" om de...! Kanskje jeg gjør det igjen... :-)
Hvordan var din kveld? Ble det fangst? Og hvis du ikke var der, blir du med på neste sukkerfest eller tur?? ;-)

Jeg har lest en del profiler der folk har skrevet at de er dypt religiøse og ønsker å finne en partner som også er sterk i sin tro. Religion kan vel for enkelte være touchy å diskutere sånn uten videre, og i forbindelse med dating hører det vel kanskje med i "FY-triangelet" sammen med det å diskutere eks-er og politikk. Dum som jeg er, hopper jeg likevel uti det.

Personlig pendler jeg mellom det å være ateist og agnostiker, men jeg synes likevel at brorparten av de ti bud gir en grei ballast her i livet. Etter min mening tror jeg selv at jeg på enkelte områder innen moral og etikk er fullt på høyden med en som er sterk i sin tro og kanskje henter sitt verdigrunnlag der. Er det ikke til syvende og sist viktigere hva slags menneskesyn og verdier man har enn hvorvidt man bekjenner seg til en bestemt himmelretning eller er klassifisert (av andre) som en god kristen? Sentrale aspekter i f.eks. kristendommen er vel nestekjærlighet og toleranse. Toleranse til å la andre tro (eller ikke tro) hva de vil? Ser du ikke skogen for bare trær? Det er mye rart som gjemmer seg i skogen. Jeg kunne sikkert lira av flere flåsete ordtak, bl.a. om fliser og bjelker i øynene på folk men velger å stoppe der. Hva mener dere andre?

PS! Alle innlegg som skrives uten pseudonym (skriveleif på sukker) har et dobbelt så bra verdigrunnlag sammenlignet med de som ikke gjør det -i min bok da!