Jeg har lest en del profiler der folk har skrevet at de er dypt religiøse og ønsker å finne en partner som også er sterk i sin tro. Religion kan vel for enkelte være touchy å diskutere sånn uten videre, og i forbindelse med dating hører det vel kanskje med i "FY-triangelet" sammen med det å diskutere eks-er og politikk. Dum som jeg er, hopper jeg likevel uti det.
Personlig pendler jeg mellom det å være ateist og agnostiker, men jeg synes likevel at brorparten av de ti bud gir en grei ballast her i livet. Etter min mening tror jeg selv at jeg på enkelte områder innen moral og etikk er fullt på høyden med en som er sterk i sin tro og kanskje henter sitt verdigrunnlag der. Er det ikke til syvende og sist viktigere hva slags menneskesyn og verdier man har enn hvorvidt man bekjenner seg til en bestemt himmelretning eller er klassifisert (av andre) som en god kristen? Sentrale aspekter i f.eks. kristendommen er vel nestekjærlighet og toleranse. Toleranse til å la andre tro (eller ikke tro) hva de vil? Ser du ikke skogen for bare trær? Det er mye rart som gjemmer seg i skogen. Jeg kunne sikkert lira av flere flåsete ordtak, bl.a. om fliser og bjelker i øynene på folk men velger å stoppe der. Hva mener dere andre?
PS! Alle innlegg som skrives uten pseudonym (skriveleif på sukker) har et dobbelt så bra verdigrunnlag sammenlignet med de som ikke gjør det -i min bok da!