Ble litt inspirert av en annen tråd her inne, der en eller annen skrev at damer over 30 år som var single var det fordi de ikke var noe lette å være i forhold med, osv. Da kom jeg på en diskusjon noen venninner av meg hadde, hvor de uttrykte skepsis mot menn over 30 som fremdeles var single, da de mente disse mennene var "bunnslammet", som de så kynisk sa det.
Etter en tid på Sukker merker jeg jo plutselig at jeg dessverre tenker litt i samme gata selv, sånn innimellom - dette med at "All the good ones are taken" og at det nå bare er de småstusselige, de gale, de estetisk handicappede og de sexfikserte Casanova-playerene igjen... (Men på den annen side er jo JEG fremdeles singel, og jeg er jo faktisk både pen og kul og omtrent normal nok til å leve godt og lenge med. Eller er jeg egentlig ikke det ...? Angst! Selvransakelse! Panikk!)
Så: "Det er en grunn til at folk over 30 år fremdeles er single". Bare fordommer, eller er det noe sant i det? Hva mener du?
Og du som er over 30 år og singel - hvorfor er du det?
Kjør debatt! ;)