Sukkerforum

Fant denne jeg, synes den var litt morsom, men veldig SANN altså!! ;)

1. Dersom hun takler å være alene med ansvaret for ett/flere barn, er sannsynligheten stor for at hun er et sterkt og modent mennske.

2. Alenemødre er kresne skapninger. De gir ikke av tiden sin til hvem som helst. Det er tross alt barnets fremtid det er snakk om. Ta det derfor som et kompliment at hun vil date deg.

3. Hun har garantert hendene fulle med sitt eget liv. Det er derfor lav risiko for at hun kommer til å legge seg bort i hver minste lille ting i hverdagen din.

4. En alenemor kjenner til begrepet kvalitetstid. Selv om hun ikke har tid til å se deg for ofte, er den tiden dere tilbringer sammen verdt å vente på!

5. Alenemødre kan lage mat!

6. Og hun er så til de grader lei av å lage mat, at du ikke akkurat trenger være mesterkokk for å imponere henne.

7. Hun nyter å være ute. Det er ikke så ofte hun får tid til kino, restaurant eller en tur på byen, så når hun først kommer seg ut setter hun virkelig pris på det.

8. Siden tiden hennes er knapp blir det god tid til å savne hverandre: Dette fører ofte til supersex når dere endelig får sjansen.

9. Alenemødre er vant til å tenke på økonomi. Det skal mer til for å imponere henne enn en dyr dress og parfyme.

10. Dette er damer som har lært seg å skifte dekk. Med andre ord, hun er sammen deg av andre grunner enn de praktiske. Det er ingen fare for at du blir redusert til en handymann!!

Jeg sitter her med masse tanker etter gårsdagens bytur, og vet ikke hva jeg skal tro eller mene om det som skjedde.
Jeg skal prøve å forklare:

Jeg og noen venner satt rundt et bord, og et stykke utpå kvelden så kom det en venninnegjeng og satte seg sammen med oss.
Og når jeg kom tilbake igjen etter en liten dotur, så var stolen min opptatt, så jeg satte meg på enden av bordet, ved siden av en dame som jeg ikke hadde møtt før.... forøvrig, så kjente jeg ingen av disse damene fra før.

Men uansett, vi pratet og flørtet litt, og hadde det veldig hyggelig, men etter en stund så sier hun; du er Kreps du......
Ja, sier jeg, du er god på tipping du. Hun ler, og så sier hun datoen jeg har bursdag på......
Jeg rister på hodet, og spør henne hva hun vil ha å drikke( bare for å kunne sjekke om jeg har mista kortet mitt), så jeg går til baren, og kjøper et par drinker, og kortet mitt ligger i bukselomma.....

Jeg går tilbake med drinkene, vi prater og ler litt, så sier hun; Du har mistet en som har stått deg veldig nær....det er din, far ikke sant? Han døde ung? Joda, sier jeg, det er nok riktig, han døde når han var i begynnelsen av tredveårene.
Ja , og han står ved siden av deg, og han sier at du skal skjerpe deg......
Jeg prøver å fleipe dette bort, men så ser hun alvorlig på meg, og sier; han snakker om 2 stykker.....
Hva mener du sier jeg.
Jeg vet ikke, svarer hun, jeg bare sier til deg hva han sier.
Han nevner ordet kreft sier hun......
Neida sier jeg, han døde ikke av kreft, han omkom på sjøen.....
Det er ikke det han mener svarer hun, og han ber deg om å ta deg sammen.....

Dette blir litt mye for meg, jeg tar drinken, så sier jeg; nå går jeg ut og trekker litt frisk luft, for det du sier nå er litt creepy, og det er helt på trynet.....
Han heter XXX XXXX, sier hun, og han står ved siden av deg i en blå genser, den typen som de bruker i marinen, han har kort mørkt hår, er litt høyere enn deg, og har litt høye viker....
Da går det kaldt nedover ryggen på meg, dette var antrekket han brukte på jobb, og som han hadde på seg den dagen han omkom, og beskrivelsen ellers, stemte også bra.
Jeg forlater utestedet, og det ender med at jeg går hjem, nesten 6 kilometer i bitende kulde.....

Hva er dette? Hva skal jeg tenke og tro?
Så tenker jeg på det hun sa om kreft, og at jeg måtte skjerpe meg, og at jeg mått ta meg sammen. Er dette en slags advarsel?
Dette er det sykeste jeg har opplevd i hele mitt liv, og jeg syns det er creepy.......