Sukkerforum

Kjæreste eller ikke kjæreste.......

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym Kravstor

Det siste året har jeg vært singel. De to årene før hadde jeg to forhold som endte etter ca 9 mnd. begge to.Etter 9 mnd. ble det slutt mest fordi jeg begynte å synes det ble litt mye mas og forventninger om oppmerksomhet. Jeg lever et ganske aktivt liv med mine to barn, spesielt om vinteren fordi de driver med en vintersport som jeg også er glad i.

Iløpet av de 5 årene jeg har vært skilt har jeg også hatt to såkalte "fucking good friends" forhold. Jeg måtte avslutte de begge da det plutselig begynte å dukke opp fantasier om barn og det ene med det andre. Jeg er veldig tydelig på at jeg ikke skal ha barn.

Er egentlig ganske fornøyd med at jeg har klart å være singel et år uten så mye som å ta en titt inn på Sukker:) Nå har jeg re aktivert siden min og tittet litt rundt her inne. Begynner jo å friste litt, men så langt har jeg ikke sendt noen meldinger.

Finnes det egentlig jenter som godtar å komme på 2. plass i prioritet? Barna mine har jo førsteprioritet og sånn vil det fortsatt være noen år, men ikke for alltid. Opplever at veldig mange jenter skriver at barna er førsteprioritet også. Når jeg møter jenter synes de ofte det er fint at jeg er opptatt av å følge opp barna, ihvertfall sånn innledningsvis. For å være helt konkret så har det vel vært en 3-4 dager iløpet av en 2 ukers periode jeg har vært med kjæresten alene pluss kanskje en helg med felles barn. Finnes det jenter som godtar dette over tid?

Har møtt en jente, vi har skrevet masse her inne en ukes tid, og kontakten var helt enorm. Vi satt lenge på facebook og chattet etter et par timer her inne. Vi skrev og ringte og alt var kjempebra.

Etter noen dager møttes vi i byn, og vi satt bare å måpte. Vi syns begge at kontakten mellom oss var nær,spesiell og fin.

Date nr to kom, samtidig med første kysset. Mye følelser, nære samtaler og jeg dro med en god følelse.

Noe av det vi snakket mye om var at vi ikke bare måtte "forsvinne", men være ærlig om noe ble vanskelig, sånn at den andre parten ikke bare ble sittende å lure.

Hun virket som den nydeligste jenten på hele østlandet...

Så...stillhet... siden helgen har det dabbet veldig av,men hun har fortalt at hun fikk influensa og var veldig dårlig, så jeg har backet litt ut. Sendt et par meldinger innimellom som jeg har fått svar på etter hvert. Men på lørdag sendte jeg henne to meldinger, og ikke fått noe svar...

Spørsmålet mitt er:
skal jeg velge å stole på det vi ble enige om, at hun ALDRI ville vendt meg ryggen uten å fortelle at hun ville gi seg, stole på den enorme kontakten vi fikk på datene og starten av mailene...

Eller skal jeg stole på det jeg ser, at nå er det stille..veldig stille.. kan jo så klart være en grunn til dette, noe kan ha skjedd osv..

Og ikke minst..skal jeg la være å svare på andre mail jeg får her inne, la være å snakke med jenter her inne fordi hun jeg har datet og hatt dette med, kanskje har en veldig god grunn til å være stille..eller skal jeg tenke, "nei faen ta, hun overser meg totalt, jeg leiter videre".

Skal jeg ta hintet, eller skal jeg stole på henne og gi henne tid, et par dager så kanskje hun kommer tilbake med en forklaring?

Hei har nettopp meldt meg på som superbruker, for å kunne delta her inne.
Det er så mye rart her, og mange diskusjoner som kommer fra intet. Mange som skriver inn seriøse forslag eller ber om råd, som blir "hudflettet" av som regel anonyme brukere som kverulerer og er svært negative.

(Mange her er søte og skjønne på forumet. Spesielt kvinne 81.( Mulig fordi min datter har samme alder.) Men mest fordi du er åpen, vakker og det forundrer meg at du fortsatt er her inne uten å ha blitt kapret...... )

Hallo, det går an å være seriøs, mulig derfor du om du føler deg truffet fortsatt er singel.

Det går på om man dater flere, hvordan man svarer folk, med el uten profilbilde,er man "player" om man dater flere, om, viss , dersom at det ikke er sikkert at man passer sammen????
Er det slik at man må passe sammen på første date? Nei, tror ikke det. Og hvorfor blir man så til de grader sur/skuffet/vonbroten om noen svar er det man minst venter?

Klart man må treffe endel før det faller naturlig. Man kjenner faktisk veldig tidlig om man trives ved første øyekast.

For meg er utseende svært viktig. Skal tross alt kysse , etterhvert. Og har man ikke lyst utifra utseende så nei, da lar jeg det være. Om vedkommende har 10kg for mye, spiller ingen rolle. Det viktigste er adferd,væremåte, utdannelse.... Ja tenk. utdannelse. Da høyere utdanning viser om man har mer eller mindre intellekt. Tar ikke en høyt utdannet heller, om det mangler sosial intellegens/adferd. hjelper lite om man er kongelig for den del , om resten ikke passer sammen....

Sånn da er jeg her klar til diskusjon. Særlig tøff er du som viser bilde.

Noen ganger finner man datingtips de rareste steder. Jeg leste nettopp en sak om Thomas Edison. Da han jobbet med å finne opp lyspæra, var det ikke få ganger han mislyktes, men da han ble spurt om dette av en avis, svarte han: "Jeg har ikke mislyktes, jeg har bare funnet tusenvis av måter man ikke lager en lyspære på." Og han lyktes til slutt. Jeg aner ikke om dette bare er en anekdote, men den sier mye - det dreier seg om å lære av det man gjør, snu det negative til det positive.

Si at du har hatt en date og at det blir med den ene daten - helt uavhengig av om det er du, den andre eller begge som har konkludert med at det ikke gikk bra. Spør deg selv hvorfor det ikke gikk bra! Og ta det med deg til neste date - benytt det som en læringsprosess. Vi er mange som har blitt ganske varme i nettdatingtrøya, men når jeg tenker over det, hva gjør jeg egentlig forskjellig nå fra det jeg gjorde på tidligere dater? Skal jeg være ærlig med meg selv - ganske lite. Det er kanskje litt færre øyeblikk med pinlig stillhet, men ellers? Næææhhh... Er det egentlig rart man ikke kommer seg videre?

Selvsagt, i mange tilfeller passer ikke du og daten sammen, men, som man sier, it takes two to tango, det dreier seg også om *din* innstilling til daten. Gjør du noe som speiler seg i daten? Fremstår h*n kanskje som kjedelig nettopp fordi du kjeder vedkommende? Og ikke minst, hva kan du gjøre med det?

Jeg skal ikke forsøke å leke Preben Z. Møller her, men jeg tror sannelig at jeg i fremtiden skal bli litt flinkere til å planlegge hvordan jeg skal opptre på dater, da med erfaringer fra tidligere tiders (mislykkede) dater.

Jeg er en gutt i midten av tyve-årene. Og som alle andre gutter her kunne jeg tenke meg flere besøk av damer på sidene mine, og jeg kunne tenkt meg at flere svare på mine mails.

Jeg er ikke håpløs. Jeg har ikke noen bilder av meg selv i bar overkropp og jeg har begår sannsynligvis ingen sosial bommerter i profilen min. Jeg får dates av og til med jenter. Så det er ikke slik at jentene vender seg bort fra profilen min i avsky, det er mer det at en god del ikke finner den interessant eller minneverdig nok til å gidde å svare på mailen min.

Jeg tror meldingene betyr litt. Profilteksten en god del. Bildene i albumet betyr mye, og profilbildet betyr ekstremt mye.

Så jeg lurer på: Hva slags bilder bør man ha for at flere jenter skal bli interessert?

Skal man ha på seg fine klær? Skal man være sosial der?

Kan ikke dere jenter si noe mer om hva som gjør at dere synes en gutt er interessant og hva som gjør at dere ikke synes at en gutt er interessant? Dere gutter som har mye sukess her inne på sukker kunne kanskje også ha gitt noen råd om hva slags bilder man bør ha med.

Bare en siste ting: Jeg har en del slike ting i orden: Jeg er høy, rimelig kjekk, har en god utdannelse, gir inntrykk av å vere intelligent (mange jenter har sagt det) og har en del hobbyer. Men jeg klarer som oftest ikke å gjøre noe større inntrykk på jentene som besøker profilen min.

Ja, så råd mottas med stor takknemlighet.

Har vært her noen uker nå og fulgt lystig med på Diskusjonsforumet, hadde det ikke vært for forumet så hadde jeg ikke meldt meg inn for å si det sånn, da det har vært rimelig dødt her for mitt vedkommende. Men det er noen ting jeg lurer på og det er; Er irena;) og Z den samme? Det at irena;) forsvarer seg imot en påstand rettet mot Z tyder på det.. (I så fall hadde det vært spennende å møte deg - ) Og hvorfor har Herculix sånt svartsyn på damer, hvorfor glefser han istedenfor å kose? Og er Katte egentlig ei jente? Det virker som han skryter på seg ENG (en natts greie) for ikke å avsløre seg. Og buddha melder sin tilbakekomst etter ukjent tid og alle forumtrolla oppfører seg som de ti barna som møter fiskerpappen sin i døra etter 6 uker på havet.. Hva er det med Buddha´s evner og samlende krefter og hva jobber han med til daglig? Og hvorfor er det bare 50åringer som kontakter meg, er alle 40åringene opptatt med 30åringene?

Og hva skyldes den yngre garde intense motvilje mot hjerter og hei i luken, hvis en kjekk fyr/ søt dame sier hei til deg på et utested i det han/hun går forbi, ville du ha 1. sagt hei tilbake 2. stoppet henne og spurt, hva mente du med det? siden du er på et utested kan jeg med rimelighet gå utfra at du er her av samme grunn som meg, eller hva? eller vil du bare leke med hjertet mitt? og kan jeg stole på at vi fortsetter denne dialogen imorgen? eller 3. Ser du ikke jeg er opptatt? Jeg tror ikke vi passer sammen.. Og seriøst useriøs, har du aldri vært på et utested og sagt hei til noen i forbifarten som ikke har svart deg tilbake?

Og hvorfor tror folk at folk her inne er så forskjellig fra verden der ute? Og det kan lede meg til en avslutning, kan det være at det har blitt så mange av oss her "inne" at det rett og slett er blitt det samme som "der ute"? All mangel på respons vil jo tilsi det, og at noen blir nederent er jo også slik som det er der ute. Folk er sjalu og ser på yngre møer og alt er som det alltid har vært. Sannsynligheten for å treffe noen her kan være like stor som at du finner en på jobb, på butikken eller på tribunene. I det minste slipper vi å lure på hva han mente med det blikket der vi passerer i betalingskøa på Esso, eller hva mener han egentlig med å kjøre 500 km, ville vel ikke gjort det for bare sex eller? Eller hva med litt Pink Floyd "we´re just two lost souls Swimming in a fish bowl, year after year running over the same old ground"

Jeg er blant dem som har valgt å utelate bilde i profilen min.

Grunnen til det er ganske enkelt at jeg ikke ønsker å bli "funnet" av kolleger og ansatte - og at de tankene og drømmene jeg skriver om i profilen min skal bli dagens høydepunkt i lunsjpausen på jobb :-) Selv om jeg unner dem det meste synes jeg dette er litt for privat.

Og om jeg ikke akkurat er noen A, B eller C-kjendis - viser jeg fjeset min i pressen innimellom - og såpass ofte at det nok også kan være at andre kan dra kjensel på meg. Det har jeg heller ikke spesielt lyst til. Navn, jobb og adresse vil jeg helt få lov til å avsløre et stykke ut i prosessen.

Jeg sender selvfølgelig bilder til de som vil ha - og har også opprettet et album på nettet hvor jeg slipper inn de som spør.

Så ser jeg at svært mange damer presiserer at de ikke besvarer meldinger fra profiler uten bilde.

Det er selvfølgelig lov til å bestemme sine egne regler, nen jeg skjønner bare ikke helt hva som er så fryktelig skummelt eller farlig med å utveksle noen små og høyst anonyme meldinger med en som ikke vil eksponere seg fullt ut?

Poenget mitt er vel egentlig at det faktisk kan være mange og helt greie årsaker til at folk ikke vil vise seg fram. Om noen har mindre aktverdige grunner finner man vel uansett raskt ut av det.

- så ikke vært så skeptiske og forutintatt - og tro det verste om folk.

Det kan jo være det skjuler seg noen juveler blant oss ansiktsløse også :-)

Don