Noen ganger finner man datingtips de rareste steder. Jeg leste nettopp en sak om Thomas Edison. Da han jobbet med å finne opp lyspæra, var det ikke få ganger han mislyktes, men da han ble spurt om dette av en avis, svarte han: "Jeg har ikke mislyktes, jeg har bare funnet tusenvis av måter man ikke lager en lyspære på." Og han lyktes til slutt. Jeg aner ikke om dette bare er en anekdote, men den sier mye - det dreier seg om å lære av det man gjør, snu det negative til det positive.
Si at du har hatt en date og at det blir med den ene daten - helt uavhengig av om det er du, den andre eller begge som har konkludert med at det ikke gikk bra. Spør deg selv hvorfor det ikke gikk bra! Og ta det med deg til neste date - benytt det som en læringsprosess. Vi er mange som har blitt ganske varme i nettdatingtrøya, men når jeg tenker over det, hva gjør jeg egentlig forskjellig nå fra det jeg gjorde på tidligere dater? Skal jeg være ærlig med meg selv - ganske lite. Det er kanskje litt færre øyeblikk med pinlig stillhet, men ellers? Næææhhh... Er det egentlig rart man ikke kommer seg videre?
Selvsagt, i mange tilfeller passer ikke du og daten sammen, men, som man sier, it takes two to tango, det dreier seg også om *din* innstilling til daten. Gjør du noe som speiler seg i daten? Fremstår h*n kanskje som kjedelig nettopp fordi du kjeder vedkommende? Og ikke minst, hva kan du gjøre med det?
Jeg skal ikke forsøke å leke Preben Z. Møller her, men jeg tror sannelig at jeg i fremtiden skal bli litt flinkere til å planlegge hvordan jeg skal opptre på dater, da med erfaringer fra tidligere tiders (mislykkede) dater.