Sukkerforum

Jeg blir litt oppgitt. For noen få år siden flyttet jeg tilbake til Norge etter å ha tatt deler av min høyere utdannelse i utlandet og også jobbet der. Jeg har i dag en godt betalt jobb jeg trives godt i, er veltrent, en stor sosial sirkel, et par kule hobbyer som engasjerer meg, driver litt med frivillig arbeid inn i mellom og har god økonomi. Men her er greia. I tenårene og langt ut i 20-årene var jeg bortimot en total taper når det gjaldt jenter. De overså meg, ignorerte meg og mer enn en gang avviste meg brutalt og ydmykende når jeg prøvde meg. Til slutt ga jeg helt opp og fokuserte på utdannelse og karriere i stedet og lykkes ganske bra med det. Så, da jeg passerte 30 sånn omtrent så begynte det å skje noe. Gradvis økte interessen fra jentene mer og mer, og etter en litt falmete begynnelse som skyldtes at jeg nok var veldig rusten og egentlig ganske uerfaren når det gjaldt kvinner, så har jeg nå veldig draget. Og vips, så støter jeg på noen av de samme jevnaldrende jentene som avviste meg og ignorerte meg da vi var yngre, og nå er de plutselig kjempeinteresserte og direkte frempå. Dette har skjedd tre – fire ganger bare de siste par årene, sist med en som var min største forelskelse i ungdomsårene og som ga meg hele to jævlige år med kjærlighetssorg og en totalt ødelagt selvtillitt da hun ga meg en kald skulder og begynte å sky meg som pesten.

Hva er greia? Skjønner ikke disse damene at toget har gått? At jeg ikke er interessert i 34 -35 åringer når jeg har plenty med draget på jenter som er både 5 og 10 år yngre, og som ikke har to barn med en av de eldre bad boysa de valgte framfor meg den gangen? Hvorfor skal jeg ville bli sammen med noen som valgte å gi sine mest ungdommelige og utseendemessig beste år til en annen? Jeg prøver jo å avvise dem på en pen måte, vi er jo voksne mennesker, men jeg blir litt oppgitt. Kan de ikke heller prøve seg på en 40 eller 45-åring, de som alltid løp etter de eldre gutta før? Jeg skjønner ikke dette. Hva er det med disse damene?

The Ladder er en teori som med ujevne mellomrom blir trukket fram i debattene her på forumet, og jeg leste den selv for første gang etter at noen hadde nevnt den her.

http://laddertheory.com/

Teorien går i bunn og grunn ut på at kvinner har to "stiger" hvor menn de liker blir plassert, en for menn de kan tenke seg å ha sex med og en for menn de ikke kan tenke seg å ha sex med. Menn som plasseres i venneboksen er altså normalt på stige nummer to (kanskje med et og annet unntak for menn hun egentlig kunne tenke seg å ha sex med, men som er homofile eller sammen med bestevenninnen eller noe slikt). Menn har i følge teorien derimot kun én stige, og alle jenter havner på denne, også de som "bare er venner". Hvis jenta er tiltrekende vil en hetroseksuell mann i følge teorien alltid kunne tenke seg å ha sex med henne innerst inne, selv i de tilfellene hvor han ikke forsøker seg (hun er sammen med bestekompisen, de har et dypt vennskap han ikke vil risikere å ødelegge, eller han bare vet han ikke har sjans og derfor ikke en gang prøver).

Hva tror dere? Har dette noe for seg? Tråden er kun merket grønn for å kanskje unngå at den sporer helt av i krangel og personangrep eller totalt ikke -relevante temaer.

Og for min del: Jeg tror den har noe for seg. Jeg har en god del jentevenner, og enda flere bekjente, og må ærlig innrømme (anonym som jeg er her) at jeg vurderer alle seksuelt og at jeg godt kunne tenke meg å hoppe til køys med selv mine beste venninner som jeg finner tiltrekkende. At jeg ikke forsøker meg skyldes at jeg allerede vet at jeg ikke har sjans, ofte fordi jeg allerede har prøvd meg litt en gang (det er ofte slik jeg blir kjent med nye jenter, også de som bare ender opp som venner), fordi de er sammen med kompiser og derfor off limit, fordi jeg ikke ønsker og risikere å ødelegge vennskap uten at jeg i det minste har fått noen rimelig klare signaler på at hun også er interessert, eller fordi jeg ikke ønsker å bli stemplet som en rundbrenner i min egen sosiale sirkel. Eller enkelte ganger fordi jeg vet jeg kan ha sex med jenta, men at jeg kan slite med å "bli kvitt henne" etterpå siden hun ganske sikkert vil ha forventninger om noe mer. Og det kan jo være et problem, i tillegg til å gi meg dårlig samvittighet. Så da lar jeg være. Jeg har uansett stort sett alltid en eller to andre jenter på gang likevel, så er langt fra desperat.

Noen andre syn på teorien?

Hehe - jeg må bare le av disse "utenlandske" profilene. Lurer på hvilket oversettelsesprogram de bruker. Jeg kan godt behandle henne som hovedrett - eller ri på bordet :-D

*************** beskrivelse av seg selv
Jeg har aldri tenkt pa den perfekte partner. Jeg tror at min andre halvdel, bor det vaere en person som kan gi meg med alle
omhet, kjaerlighet og omsorg.
Jeg elsker apenhet og ?rlighet i en mann. Ogsa jeg liker intelligente menn, godt utdannet, utdannet, diskret, dannet. Hovedretten, vil han behandler meg. En mann ma vaere forsiktig med meg, omsorgsfull, milde, bor han behandle meg med respekt.
Disse kvalitetene er viktige for meg.

*************** beskrivelse av sin drømmepartner
Jeg elsker åpenhet og ærlighet i en mann. Også, jeg liker intelligente menn, godt utdannet, utdannet, edru, hyggelige. Hovedrett, han vil behandle meg. En mann bør ta hensyn til meg, omsorgsfull, mild, bør han behandle meg med respekt.
Disse kvalitetene er viktige for meg.

*************** beskrivelse av sin jobb og interesser
I helgene liker jeg alle mennesker en pause. ((-:.. Jeg elsker å gå på kino, teater, utstillinger, som opera og ballett, som å gå på et museum Noen ganger kan vi møte med en venn og vi kan gå et sted i en kafé for å snakke og diskutere forskjellige nyheter jeg liker å gå i for sport . engasjert i svømming, yoga. jeg spiller tennis når det er ledig tid. om vinteren liker jeg å ri på bordet. Her i Ufa fjellterreng slik at du aktivt kan praktisere vintersport. jeg liker også å lage mat. praksis, forskjellige retter og prøve nye oppskrifter. Noen ganger er kjærlighet bare hvilehjem ha en kopp te eller kaffe og lese en interessant papir eller en bok.