Sukkerforum

Aldri, i hele mitt liv har jeg følt meg ensom som nå. Tomheten, det å komme hjem til ingen ting. Døra lukkes. Et lite sukk. Jeg setter meg i sofaen, åpner datamaskinen. Sjekker e-posten. To meldinger. Den ene er fra Match.com. Jeg får fortsatt meldinger selv om jeg aldri har betalt. Spennende single som passer meg. En av dem kjenner jeg igjen på bildet. Hun skrev jeg til en gang, men svar har jeg aldri fått. Den andre er fra Sukker.no. Joda, jeg fikk et håp da jeg registrerte meg som gratismedlem. Mange mennesker som virker likestilte og kontaktsøkende. Derfor betalte jeg medlemskap, for noen av dem som virket interessante var ikkebetalende medlemmer.

Jeg vet ikke om det er en skam, men for meg så føles det som en skam, eller et umenneske. Kanskje jeg heller kan kalle det en trist bekreftelse. Jeg har skrevet til flere av profilene. Til profiler som viser mennesker som deler mange av de samme interessene og meningene. Med en følelse av gru i magen går jeg inn på sendte meldinger. De er lest. Men ingen har svart. Heller ikke i denne gang. Det krøller seg i magen. Jeg kikker ut av vinduet. Lukker datamaskinen. Ser bort på en tom TV-skjerm. Den føles så meningsløst å skru på. Jeg kjenner klumpen i halsen. Er det noen jeg kan ringe?

Jeg tenker på min eks. Fortsatt er jeg glad i henne. Hun var en person jeg kunne snakke med. Men glad i betyr ikke forelsket. Det var derfor vi flyttet fra hverandre. Vi elsket hverandre ikke lenger. Men det går an å være glad i et menneske, uten å elske. Jeg tar opp telefonen. Inntil nylig kunne vi ringe til hverandre for å snakke om alt. Om barna, om familien min som er blitt borte av kreft og i alkohol. At vi kanskje skulle ta en middag, hun, barna og jeg. Jeg legger telefonen tilbake. En ny mann er på vei inn i livet hennes. Jeg er mer ute av hennes liv enn noen gang og færre å snakke med enn jeg har hatt i hele mitt liv.

Jeg har nok gjort mange feil i livet. Det er så mye jeg kunne gjort bedre. Jeg kunne vært bedre til stede og ikke tatt det gode liv som et selvfølge. Heller ikke forholdet, som etter hvert glapp fra oss begge. Barna, hvorfor brukte jeg ikke mer tid til dem?

Fortsetter: