Forskning viser at de som har foreldre som er gift, ikke er skildsmissebarn egner seg til å være gift selv, resten bør ikke.......
Er du en gifteperson??
Så det du egentlig spør om er hvem som er skillsmissebarn.... Er skillsmissevoksen jeg. Teller det?
Hvordan vet du det er genene og ikke miljøet som er årsaken til din påstand?
Skilsmisse har jo ikke nødvendigvis noe med gener å gjøre, antageligvis ikke i det hele tatt.
Men ja, jeg egner meg til å være gift. Enn så lenge, hvertfall.
Dessuten er jeg veldig ålreit, så jeg burde jo være et godt valg på flere måter :)
Mine forhold har i allefall holdt lenge og jeg hater å være singel, ønsker meg etterhvert barn og hytte og hele pakka - og jeg har tålmodighet/pågangsmot/vilje til å gjennomføre alt jeg bestemmer meg for. om dette ligger i genene, vet jeg ikke men jeg skal gifte av den enkle grunn av at jeg ser på single voksne som tapere.
I følge statisktikken din er jeg ikke d mamma har aldri vært gift kun forlova og pappa er død såe :P
tror nok kansje jeg er enig der ja..har vanskeli for å se for meg å være sammen med en person resten av livet men jeg kan jo forandre mening får jeg noen 10 år på baken :P who knows? det som er bra med livet uansett hva man tenker eller planlegger så er det en ny surprise rett rundt hjørnet ;)
Forskning viser mye rart. Har du kilde på dette eller har du tatt det fra eget hode? Om det faktisk eksisterer undersøkelser på dette kan jeg tenke meg følgende: at skilsmissebarn muligens har mindre tillit til ekteskapsinstitusjonen enn barn av foreldre som fremdeles er gift, og av den grunn er mindre keen på å gifte seg.
Men @ Krølle: dette er i så fall en probabalistisk sammenheng, ikke en deterministisk, slik du antyder i overskriften din. Og det har i hvert fall ingenting med gener å gjøre, men med miljø.
Giftegener her!
Men det er jo litt merkelig, da, at faren min har vært gift med moren min siden før jeg ble født, og vel aldri hatt noen annen kjæreste, mens søsteren hans, altså tanta mi, har skilt seg to ganger - på tross av at besteforeldrene mine var gift i nesten hundre år (eller i hvert fall virket det slik).
Helt trygt å gifte seg med meg da, iallefall! :)
@mann30ish
faktisk enig med deg her er nok noe i det at man har mindre tilitt til at det kan være noe som reelt kan skje og ikke bare en barnedrøm :P
Er litt for seriemonogami, tenk bare hvor mange flotte mennesker der ute som ville passet sammen med meg :)... og deg.. og deg .. Er vel bare tilfeldig hvem man slår seg sammen med.
Og ja, jeg har giftegenene, men har brukt de opp ;)
Skulle ha de beste gener i så måte. Juhuu! Endelig noe jeg kan skryte av! :D
Men hvis man skal følge trådstarters resonnement, så må jeg gjøre noe med hvem jeg tiltrekker meg, for jeg har hatt en tendens til å bli sammen med personer som både har skilte foreldre OG selv også er skilt, eller har brutte forlovelser og lange samboerskap bak seg... Har vært bra folk det, altså - men..hmmm...ikke rart jeg aldri finner den rette, da, skjønner jeg jo nå! ;)
det som frister mest med å være gift er tanken på å være et team, noe slikt jeg har sagt før "vi to mot hele verden"-greie. jeg fungerer utrolig mye bedre sammen med noen enn alene. men jeg får litt noia når jeg ser hvor kjedelige mine foreldre er, som har vært gift siden de var 20 lissom. de er rett og slett utrolig dølle haha.
Tydeligvis ja, har vært gift
Vært samboer i 6 år og blitt fridd til men da var d for seint :P så sånn sett samboer matriale kansje..men litt enig med karvinen her...been there done that..ikke i mine tanker nå vertfall..føler jeg begynner å bli seriøs nok som overhode vurderer kjærste igjen..det får holde..noe mere seriøs enn det blir jeg ikke på evigheter :P