Jeg hadde en gang i tiden en Atari.
Og ettersom Internett ikke enda var tilgjengelig så jeg kunne stjæle ting, var jeg tvunget til å kjøpe spill jeg ville ha selv.
Spill var dyrt, barnearbeid var dessverre forbudt og det tok drit lang tid før jeg hadde skrapet sammen nok spenn til å kunne kjøpe et nytt. Ettersom fatter`n mente at jeg var såpass liten en sneip at jeg ikke selv var i stand til å kunne forstå meg på kvalitet, ville han på vegne av mine egne interesser stå for innkjøpet av spillet. Dette var jeg så klart veldig skeptisk til, men i kraft av min alder hadde jeg ikke mye jeg skulle ha sagt.
Spenningen var derfor stor når fatter`n endelig kom hjem etter det som virket som en evighet fra jobb, med et nyinnkjøpt spill som skulle underholde meg mange dager, uker og hvem vet, år. Føltes i alle fall slik med intervallene på nye spill. Men det er noe med den genuine interessen man har som kid. Dette fører faktisk til en genuin sans for kvalitet. I det jeg pakket opp, merket jeg hvordan magen umiddelbart knyttet seg, i det jeg met ett gjenkjente en skummel følelse, av det jeg mistenkte kom til å bli en skuffelse.
Den ekle følelsen av skuffelse ble raskt deretter byttet ut med kvalme, i det bekreftelsen ble manifestert på skjermen. Dette var faen meg noe av det verste jeg hadde sett noen gang! I det jeg snudde meg og så over skulderen, så jeg min far stå der med et uttrykk i ansiktet av forventning og forhåpning om at han hadde skaffet til veie det rette spillet. For å ikke skuffe fatter`n måtte jeg svelge det i meg og entusiastisk klemme pappa og bekrefte at jeg var veldig glad og fornøyd. Her er spillet:
http://en.wikipedia.org/wiki/E.T._the_Extra-Terrestrial_%28video_game%29
Og en video review. http://www.youtube.com/watch?v=2DTjLG3usQo
Fatter`n er på sukker. Om hen er på forumet veit jeg ikke,
men du er gammel nok til å tåle sannheten nå pappa.
Dette spillet sugde!! Big time!!