Sukkerforum

Siden det har vært så mye tau som har blitt viklet inn i temaer om suging, blåsejobber, hårvekst og generelt om folks individuelle smak vedr alt mulig rart, tenkte jeg nå utforde til deres kreative og konstruktive evner.. og helst med begrunnelser

Flott at det kommer mange og at sukkerfestene har blitt populære -og visttnok har blitt de største singlepartyene i dette værbitte landet :) Dette er følgelig ikke, under noen omstendigheter, ment å være noen kritikk av det partykonseptet som sukker.no legger opp til. Så er det sagt :)

Jeg har imidlertid flere venninner som har motforestillinger ifht å klistre på seg lapp med nick, å bli fotografert i døra osv.. Mange føler det kanskje beklemt i utganspunktet, bare det å entre et singleparty.. De skulle helst ha smuttet usett/usynlig inn døra.. for så å pluts befinne seg minglede med folk, eller sittende ved et bord, - som om ingenting var skjedd :)
Noen, særlig jenter, utviser i det hele tatt motforestillinger, bare ordet singlefest blir nevt.. Har hørt betegnelsene "harry", "kjøttmarked" "danskebåt" osv.. Noen som kjenner seg igjen?

Og hva med deltagerprisen? Noen, særlig de yngre, syntes det kan bli litt dyrt og velger andre selskapeligheter en lørdag kveld av den simple grunn..

Med tanke på at sukker kanskje er det største offisielle kontaktleddet mlm single her i norge, samtidig som at det er en kjent sak at single, først og fremst, går ut for å treffe andre single, uansett hvilke festlige anledninger de har til hensikt å bevege seg til - burde både potensialet og forutsetninger for sukker (siden de har en enorm formidlingsflate til singlemålgruppen) til å samle utrolig store mengder mennesker til singlepartyer, uansett form og innhold. De kunne sikkert også vært holdt enda oftere, dersom

Hva mener dere godtfolk? Finnes det forbedringspotensial eller noe som bør gjøres annerledes ifht å arrangere singlepartys for sukker.no? hva? hvordan og hvorfor?
For å si det bråkjekt::: Give your best shots ;)

Syltetøyglasset og to kopper kaffe



Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr. døgn ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen!



En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.



Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.



Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset.

Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.



Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.

Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.



"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.

Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.... sanden er alle de andre småting".



Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere.



Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Invitér deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for samfunnet.



Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."



En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.

Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstap

Jeg har møtt på noen menn her inne som virker veldig hyggelige og som jeg gjerne skulle brukt tid til å bli kjent med. Når jeg synes vi har fått en hyggelig tone, med raske tilbakemeldinger og noen lure, morsomme bemerkninger, tenker jeg at dette er en mulighet for at kan bli til noe på sikt.
Det som forundrer meg er at de da svært tidlig ønsker å treffes. Plutselig blir det hastverk med å finne tid, sted og gjøremål for et treff. Jeg har både hørt og følt at de ikke ønsker å kaste bort tiden på å bli kjent her inne i tilfelle det ikke er noen "klaff".

For meg som til tider er rimelig sjenert er dette en vanskelig greie og jeg sitter igjen med tanken om at de har en rekke speeddater på gang, for så å plukke ut de som er gått videre til semifinalen...eller noe...

Har noen erfaringer rundt dette.

1. Veldig sprudlende og spennende mann jeg avtalte å treffe. Vi vekslet telefonnummer og hadde en lang hyggelig samtale, etterfulgt av flere samtaler som tikket inn fra han i dagene frem til vi møttes. Forrige onsdag, for en uke siden, møttes vi og hadde en veldig hyggelig gåtur i en times tid. Vi avtalte ikke noe nytt treff. Etter treffet sendte jeg en melding hvor jeg spurte hva han satt igjen med av inntrykk i forhold til hva han hadde forventet. Svaret var kort "Like bra :) Hva med deg?". Jeg svarte at jeg han var som jeg ventet og at det var hyggelig.

Etter dette hørte jeg ikke mer fra han og tenkte at jeg skulle høre hva han tenkte videre. Om han ville vi skulle treffes igjen eller om vi skulle droppe det. I såfall ønsket jeg å slette han fra tankene mine ....Jeg fikk da til svar at han veldig gjerne ville treffe meg igjen.

- Så sitter jeg her og lurer. Er dette en fyr som nå raser igjennom for å sjekke ut mulighetene? Er en uke uten kontakt, etter en uke med kontakt hver dag, å forvente? Er dette en gutte-regel jeg ikke har hørt om? At man skal holde dama på pinebenken lengst mulig? Det funker vel ikke spesielt godt når man runder 35 vel..... Eller er det hans idiotisk måte å vise at han egentlig ikke er interessert i å treffes igjen? At han kanskje føler han var så intenst interessert og ikke vil "såre" meg med å si det ikke fungerer?

Isåfall... herregud. Jeg spør jo og forventer et ærlig svar! Han kaster jo bort min tid for pokker....