Skjult ID med pseudonym Belle
Wed 14 Sep 2011 14:53
Flere enn meg som føler den biologiske klokken tikker stadig høyere? Hva med menn?
Flere enn meg som føler den biologiske klokken tikker stadig høyere? Hva med menn?
Ja!
Min pep så lenge at batteriet gikk ut. Kan hende eventuell ny kjæreste bytter ut batteriet, men akkurat nå er det tyssssssssst... ;)
@TS Slipper heldigvis å tenke på det da jeg er blitt" urgammel" :)
Mhm...
Neida ikke i det hele tatt tikker kansje litt i blant når jeg moiser meg med et nydeli lite nurk på jobben som i dag feks en nydeli liten tass på 2mnd :))) ahh babylukt! men neida har min lille sønn jeg så har ikke det behovet og godt er det! jammen gla jeg fikk barn tidli da jeg var ung og forelsket så slipper jeg å tenke på det der og få panikk når jeg nærmer meg 30;) ser både jenter og gutter i den alderen rundt meg som friker ut fordi de MÅ finne en kar/ ei jente..fordi de vil jo ikke kjøre på med babymaker maskinen med en gang..hehe da ler jeg litt i meg selv og tenker at yes detta slipper jeg :D har liksom hatt mi greie med "leke familie" og er ferdig :) kansje sånn 1% sjangse når jeg er gammel og grå og oppi 30 åra med en super kar..så kansje super bittelitt kansje jeg kan tenke meg å lage en skikkeli attpåklatt..men det får heller tiden vise :)
Alle damer over 30 år bør vel i grunn føle presset fra den biologiske klokka og være veldig stressa på dette!
Om dere har lyst på familie da vel og merke! :-)
Nope. Føler ikke noe behov for å bli pappa.
Det hender vel at tanken melder seg ja, uten at det er noe jeg leeengter etter hvert sekund. Tenker bare at hvis det noen gang skal hende meg, så bør vel noe skje snart...
Det er nok viktigere for meg å ha et godt liv med en god partner, enn på død og liv få barn. Hvis jeg måtte velge. Men helst ser jeg jo at begge deler slår til før det er alt for sent...
Jeg er singel. Unge skal jeg ha først når jeg igjen er etablert med sambis, rekkehus og Volvo stasjonsvogn. Så den klokka står molefonken og alene en plass i kottet, gitt.
Den klokken har aldri funket hos meg.
Aldri vært verpesyk eller stresset på det, men har god tid også:)
Spermen fungerer i overskuelig fremtid, så er ikke spes stressa..
@Erikmy
Spermen funker ja, men det betyr ikke dermed at du har evnen til å følge opp ett barn i den grad du bør og skal. Spesielt i tenårene når de kanskje begynner å bli vanskelige og det kreves en del grensesetting.
@Boble - Grænser i teenageårene? Jeg husker tydeligt det at være teenager og at jeg ignorerede alt af grænser.
Hvad angår spørgsmålet i tråden, så ved jeg ikke om jeg bør blive far eller ikke endnu.
Men før barnet må der vel være en dame som jeg 'bolle tyk', så ingen anledning til at fundere over det endnu.
La meg se..
Jeg er 30 nå.
Gjennomsnittsmannen lever til han er ca. 75 (evt. ulykker og sykdommer kan jo skje når som helst)
Hvis jeg er 40 når jeg blir far, er jeg 55 når ungen er i verste pubertet og 7 år fra pensjon når den blir 18.
De fleste 55-åringer er relativt spreke hvis de er friske.
I tillegg kommer jeg til å ha en veldig bra økonomi og har dermed sikret et evt. avkom gode oppvekstvilkår.
Dessuten kan det hende jeg finner en partner som er noen år yngre enn meg.
Min erfaring er at man også blir mer selvsikker og bestemt jo eldre man blir, så sånn sett burde jeg også være bedre psykisk rustet om 10 år. (Jeg er i hvert fall langt bedre psykisk rustet for det nå enn for 10 år siden.)
Gooooood tiiiiiid...
Selv om alt ellers i livet tilsier at det hadde fungert nå også. Bare lar meg ikke stresse av tanken.
Ja. Tok det veldig med ro før, men etter at min lillesøster presset ut to barn i løpet av halvannet år, ble det plutselig noe litt annet.
På en måte nei ved det og får barn, her enda et par år igjen før jeg er helt der.
Men desto raskere går klokken alikevel da jeg har lyst å ha et par år sammen med noen for å finne ut at det virkelig fungerer før en går til skrittet og stifter familie.
@Erikmy
Joda, du har god tid du. Men overskuelig fremtid høres lenge til ut for meg. ;)
@Banditten
Mulig du har hatt en annen oppvekst enn meg. Jeg hadde grenser jeg måtte forholde meg til ("så lenge du bor under mitt tak")...
Det andre er at man skal være litt oppdatert på teknologi, være måte, mote, og generelt sett være godt rustet for å kunne gi barna den beste oppveksten de kan få.
@Boble - Jeg forholdte mig ganske fint til dem og valgte konsekvent at ignorere dem. Kan sagtens genkende "under mit tag" kommentaren også. Og jo, jeg har haft en ganske anden opvækst end dig.
Jeg har altid hørt folk sige "Du bliver ikke voksen før du bliver 30" og som mand virker de 30 som en god pegepind til hvornår man skal begynde at producere afkom.
Ja klokken tikker
da jeg var 30 (utdannelse ferdig) tikket den ikke
med 35( et livsavsnitt avsluttet) og 40 ( begynnelse nyetablering nytt land, jobb, hus..)
heller ikke, men i det siste blir det litt mer lyd,
ønsker å finne kvinnen i mitt liv
for etter noen gode år isammen kunne da ta en felles avgjørelse for den matematiske umuligheten
1+1=3
litt vanskelig iblant å ikke miste troen på at alt skjer til sin tid,
mye bedre enn vi noensinne kunne ha lagt dette opp selv !
@Rosa da var du heldig, vil " vaere" litt mer familie enn å "leke" familie
@kveldsmat enig med deg at målet ikke er å få barn for enhver pris med hvem som helst
@boble det kan sikkert diskuteres hvem i hvilket livsavsnitt kan sørge for barnet sitt på bestmulig måte
Jeg i hvertfall er helt klar over at partnerskap / forhold NÅ skal komme FØRST, etterhvert blir kanskje til familie som da på samme måten skal komme først, barna også, så klart!
Enn om en veldig god rustet for barna og oppveksten med 50, så føles det litt for sent ut for meg for øyeblikket....
tror det skulle bli en slags mellomting....
takk for fint tråd!
Ikke panikk, langt derifra, men det hadde ikke gjort noe med en ny, liten satan - ELLER satine! - etterhvert.
Nei.... Og jeg føler meg skikkelig sær for at jeg ikke er hypp på hvitt hus og 2,5 barn, men jeg tror ikke det ligger i kortene mine. Jeg har fått høre at jeg hadde vært en god mor, men det er ingenting som lokker ved den tilværelsen. Kunne nok ha diskutert videre hvilke motivasjoner folk har for å bli foreldre og masse svada, men i bunn og grunn er det en personlig sak.
Jeg håper det er plenty med fantastiske menn/gutter som fremdeles kan føle at de lever et fullverdig liv, selv uten å stifte "ordentlig" familie. Har en følelse av at det faktisk er tilfellet. :)
Niks. Tar det helt piano :)