Ettersom mange her inne som bruker forumet, er foreldre selv, tenkte jeg å spørre dere om råd.
Foreldrene mine skilte seg for fem år siden, da var jeg 14 og søsteren min var 6. Det funket fint, pappa kjøpte seg hus og det var ikke noe problem.
Nå føler jeg at alt er ødelagt. Pappa har fått seg kjæreste, han har vært med hu i seks måneder og de har nettopp kjøpt seg hus. Mamma reagerer sterkt på dette, og stiller krav og spørsmål til søsteren min på 11 som er helt håpløse. Det virker som at ingen av foreldrene mine tar hensyn til alderen hennes, og når jeg prøver å være den støttende søsteren, kjefter mamma på meg. Jeg har gjort det klart for lillesøstern min at jeg alltid kommer til å være der for henne, og det virket som at hun stoler mer på meg enn på mamma, og det er fordi jeg skjønner henne og lytter til hva hun har å si. Søsteren min vil bo to uker hos hver av foreldrene, men mamma tillater det ikke, HU mener det er for lenge. Dette syns jeg er kjempe urettferdig, fordi barna burde jo komme først?
Faren min bidrar til svært lite. Han betaler for ingenting og deler ikke ansvaret ved å kjøpe ting til oss som vi trenger. Jeg føler han favoriserer lillesøsteren min når han to ganger drar på ferie uten oss elste barna og heller drar med den nye kjæresten, hennes 5-åring og lillesøstern min. Dette har jeg sagt til han, og da svarer han at familiehotellet er billigst. Han har i tillegg lovet oss elste en tur, men allikevel drar han med de andre fordi det er billigst. Jeg føler også at han ikke inkluderer oss elste barna uansett, fordi broren min og jeg bor nå hos moren vår på heltid. Han fortalte ikke om ferien de skal på, mamma fortalte det og viste tydelig sin misnøye at han behandler oss urettferdig. Jeg føler meg bare utelatt fra hans liv...
Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, fordi både mamma og pappa prater dritt om hverandre til både meg og lillesøsteren min. Er dette rettferdig? Vi har følelser vi også, men mamma nekter å snakke med pappa uansett hvor mye jeg ber henne om å gjøre det. Jeg orker ikke å være i midten av dette her. Nå vurderer i tillegg mamma å ta opp advokat for å få full omsorgsrett.
Hva tenker dere om dette? Hva kan jeg si til foreldrene mine som får dem til å forstå situasjonen både søsteren min og jeg er i?