Sukkerforum

Gråskallene i den amerikanske kongressen prøver i disse dager å få gjennom en lov som kan ødelegge hele det åpne internett slik vi kjenner det.

Lovforslaget har bakgrunn i årelang lobbyvirksomhet og enorme donasjoner fra underholdnings og legemiddelindustrien som vil ha gjennom loven for å forsvare sin copyright. Konsekvensene for resten av verden er disse interessegruppene ikke så opptatt av.

Kortversjonen er: sensur av internett istedenfor open source.

Hvis dette slipper gjennom er inntrykket av USA som en facistisk politistat styrt av en liten maktsyk elite komplett. Det hele føles litt som en vond drøm...

[i]Noen linker:[/i]

http://www.youtube.com/watch?v=VxPQ320jBLc

http://www.macworld.co.uk/digitallifestyle/news/index.cfm?newsid=3319621&pagtype=allchandate

http://news.cnet.com/8301-13506_3-57327681-17/tumblr-users-fight-sopa-with-87834-calls-to-congress/

http://www.mattcutts.com/blog/internet-censorship-sopa/

http://www.salon.com/2011/11/20/congress_seeks_to_tame_the_internet/

http://www.youtube.com/watch?v=ZkWXuWohzO0

http://www.itworld.com/it-managementstrategy/225265/american-censorship-day-sees-old-media-ads-about-new-media-restrictions

http://articles.cnn.com/2011-11-18/tech/tech_web_sopa-online-privacy-backlash_1_anti-piracy-bill-web-freedom-music-videos?_s=PM:TECH

Hva tror dere? Er det noen mulighet for at en liten gruppe søkkrike og maktsyke gråskaller kan få dette gjennom?

”Blir du med ut i morgen?” sier jenta og smiler. Vi har møttes på et arrangement denne helgen, gjennom en felles hobby. ”Nei, jeg kan ikke” sier jeg, ”men hvis du finner meg på face så kan vi jo avtale noe en annen dag?” ”Ja, gjerne det”. Hun får etternavnet mitt, gir meg en klem og sier farvel. Noen timer senere på kvelden mottar jeg en venneforespørsel fra henne på Facebook, og den bekrefter det jeg har hatt en liten mistanke om siden jeg møtte henne første gang noen dager tidligere. Hun her har jeg jo hatt kontakt med på Sukker! Jeg husker jeg skrev med henne en stund for rundt et år siden, men hun ønsket til slutt ikke å møtes.

”Hei!” sier jeg. ”Står du ute på gata og fryser i kulda uten mer klær?” ”Hei”, svarer jenta og smiler litt forsiktig. ”Ja, jeg venter på en venninne. Håper hun kommer snart, for det er kaldt!”. Vi prater litt, jeg låner henne etter hvert frakken min og anklager henne spøkefullt for å gjøre dette med vilje kun for å sjekke opp forbipasserende menn. Vi ler og tøyser litt, før venninna hennes omsider dukker opp. Mens vi prater får jeg en følelse at jeg har sett henne før, og innser at hun er en av de mange som aldri svarte på førstemeldingen jeg sendte henne på Sukker bare noen få uker tidligere. Jeg nevner det ikke. Før vi skilles får jeg nummeret hennes og sender henne en melding litt senere. Over de neste ukene møtes vi noen ganger og det er tydelig at hun begynner å bli veldig interessert, men dessverre ser jeg etterhvert en side av henne jeg ikke liker og hun er ikke lenger kjærestepotensial i mine øyne. Men vi er fortsatt venner, mer enn to år senere.

”Hei!” sier jenta og gir meg et stort smil. Jeg er på byen, på et av Oslos mest innbitte sjekkesteder. Jeg svarer og vi begynner å prate litt. Hun er veldig på sjekkern, jeg er en god del mer tilbakelent. Jeg kjenner henne igjen ganske fort, igjen fra Sukker, og det kan hende at hun kjenner igjen meg også. Jeg sendte henne en melding en gang, og hun svarte, men hun viste veldig lite interesse tilbake og det ble stille da jeg spurte om vi skulle møtes. Nå er tydeligvis rollene snudd helt på hodet. Det er vel egentlig hun som forsøker å sjekke opp meg, ikke omvendt. Jeg lar det være med det, jeg er ikke så interessert. Hun var finere på bildene synes jeg. Til slutt gir hun opp og finner seg en annen å flørte med.

Jeg er nå faktisk bare på sukker for å være med her på forumet. Gradvis har jeg gitt mer og mer blaffen i den opprinnelige årsaken til at jeg ble medlem.

Det føles egentlig litt ålreit. Og det er jævlig godt å slippe alt gruffet rundt meldinger og hjerter og teite svar. Og jeg får faktisk en del meldinger, men jeg tar dem liksom ikke alvorlig lenger. Bare sitter og venter på å bli skuffa eller at den som skriver plutselig skal bli ubehagelig. Så jeg dropper å involvere meg i det som egentlig skjer her, og koser meg her på forumet isteden.

Men nå sitter jeg og lurer litt på hva jeg egentlig driver med... Er jeg blitt litt skada av detta?... :-) Seriøst? Men folk oppfører seg jo som om dem er gærne på denne sjekkearenaen? Jeg er faktisk en høflig og omtenksom fyr. Og jeg har fått hakaslepp av alle de røffe, ufølsomme, egoistiske, selvgode, you name it... kommentarer og svar jeg har fått i mail til profilen min her, og laaange ønskelister. Det er så man blir helt desilusjonert. Er mennesker virkelig sånn? Nei, jeg trur egentlig ikke det. men enten så gjør mediet noe med menneskene, eller så tiltrekker min profi en bestemt usympatisk mennesketype.

Nei, da er det mye hyggeligere her på forumet! Så jeg blir vel snart en sånn en forumnisse eller troll eller hva det nå heter isteden. Men betyr det at jeg må leve aleine foreverafter? Kanskje det... Men jeg foretrekker faktisk det, fremfor å leve med noen av dem som jeg har skrevet med... og som har dannelsen et visst sted.

Så her er jeg, medlem for å være på forumet.

Er jeg den eneste som har det sånn her inne?...