Se, nu hadde jeg egentlig bestemt meg for å la diskusjonen ligge for min del, etter at enkelte andre har prøvd seg litt... Men klarer ikke helt, for jeg føler meg snart som en av veldig få kvinner igjen, som: - ikke har veldig behov for å bevise hvor seksuelt frigjort og egenrådig hun er og hvor godt hun stiller i samme konkurranse med mennene; hvor sterk hun er, hvor selvstendig hun er osv osv...
Denne tråd er jo virkelig å legge hodet på blokken, for jeg forventer diverse innlegg om at jeg skal passe meg selv, ikke kritisere andre eller fortelle andre at de ikke skal være den de er, eller mene at jeg alene definerer et ideal andre skal leve opp til osv.....
Og det er da bestemt heller ikke min intensjon. Jeg oppfatter meg selv som en selvstendig, fulltidsarbeidende kvinne, har god utdanning og alt det der. Men jeg trenger ikke å fremholde det, Jeg trenger ikke hele tiden fremstå som en tøff, nærmest androgyn person som bare trenger en mann som kan tilfretsstille mine svært frigjorte seksuelle behov . Jeg liker den rolige start, sensualiteten og intimiteten på så mange forskjellige nivåer. Og det eneste jeg ønsker meg, som jeg ikke allerede har, er en varm, kjærlig og maskulin mann, som synes det er ok å ta litt vare på meg og at jeg en gang iblant er sårbar, samtidig som jeg noen ganger kan være sterk for ham. Og som en gang imellom også kan sette ord på ting og følelser. Jeg trenger ikke å konkurrere med ham om å være frigjort, tøff, selstendig og sterk. Jeg er det på min måte og han forhåpentlig på sin. Suk... Men i tilfelle menn som søker slike kvinner, holder på å gi opp - ikke gjør det. Vi er vist noen igjen...