Sukkerforum

Etter 1,5 år her på sukker har jeg lyst til å formidle noen tanker jeg har gjort meg. Når jeg opprettet profil her inne tenkte jeg at dette kunne være en genial måte å bli "kjent" med menn man kanskje vanligvis ikke ville ha truffet. Mange av oss har jo barn på fulltid, eller halve tiden noe som gjør det vanskeligere å treffe noen irl.
Men, ettersom tiden har gått merker jeg at jeg har mistet litt gløden. Jeg har i perioder deaktivert profilen min fordi jeg er drittlei. (supert at sukker har denne muligheten)

Jeg har vært på noen dater i løpet av denne tiden jeg har vært her, og de jeg har truffet har vært flotte menn. Det som har manglet har vært gnisten til å ønske å gå videre. Jeg har endt opp med flere venner fordi kjærestekjemien ikke har vært der:)

Det som har gjort meg skremt er følgende; synet på dette med alder. Hva er det som gjør at et vakkert ungt ytre verdsettes høyere enn erfaring, og livsvisdom? Vi blir jo alle eldre, enten vi vil eller ikke. Jeg kan jo også av og til føle meg yngre enn min faktiske alder, men jeg verdsetter likevel at jeg er akkurat der jeg er nå. Det kunne heller ikke falle meg inn å lyve på alderen min.
I min søken etter mannen i mitt liv her inne holder jeg mulighetene åpne både ti år nedover, og ti år oppover fra egen alder. Jeg leter nok mere etter en følelse, heller enn et bestemt utseende. Det finnes mange flotte menn både 10 år eldre enn meg selv, og 10 år yngre.

Mitt hjertesukk går til menn 40+...har dere tenkt på hva slags signaler dere sender ut når dere søker jenter helt ned i 20-årene, og samtidig ikke en dag over egen alder (heller gjerne max noen år yngre)

Mange av dere har både to og tre barn, disse barna er ofte ganske store også. Er det virkelig tilfelle at dere drømmer om å starte på nytt med småbarn, nattevåk, barnehage, bleier, vannkopper osv??
For det er jo det som brukes som forklaring på hvorfor menn ønsker seg yngre partnere..

Jeg begynner å lure på om menn alltid ønsker seg en kjæreste som er så ung som mulig? Jeg ser det jo forsåvidt selv på min egen profil, flest meldinger fra menn 10, 15 opp til 20 år eldre enn meg selv. Dessverre har jeg aldri vært en av de jentene som hang etter de eldre gutta, ei heller nå. Jeg ønsker meg en mann på min egen alder, en å bli gammel sammen med.
Jeg fatter heller ikke hva unge jenter i 20 årene skal med en på 40+. Greit nok nå, men se for deg når du er 30, han 50. Du er 40, han 60!

Hadde en liten (artig) diskusjon på facebook igår. Ei venninde som skulle til Oslo (fra Moss), med familien (henne, gubben og to små kids). Og hun syntes det var forferdelig dyrt med tog. Det kostet jo hele 500.-!!! Så jeg prøvde å forklare henne hva en bil faktisk koster, men det virker ikke som det registrerte noe særlig i andre enden, jeg var bare teit og det var jo ikke måte på. Argumentene gikk jo stort sett ut på "jammen bilen eier vi jo allerede, HALLO liksom". Ja, hallo liksom. Man kunne jo like godt kjøpt fire månedskort da, og dratt en "jammen vi har jo månedskort allerede, så det koster jo ingenting å ta toget! hihihi". Det beste var jo forøvrig ei venninde av henne igjen da, som blandet seg inn. Jeg skal ta å sitere innlegget hennes i sin helhet:

"Da jeg er i Oslo med snuppa, tar vi bil til Ikea, parkerer der(gratis og ikke lov) og tar Ikeabussen tur/retur sentrum for å komme til tannlegen. (den er også gratis). Og gubben betaler drivstoff, rep og forsikring så for meg er det billigre med bil en kollektivt!!!"

Jeg dro bra på smilebåndet av den må jeg si.

UANSETT.

Er dette en vanlig misoppfatning blandt befolkningen, altså at kollektivt er jævlig dyrt?

Det kan jo være greit for kollektivsyterne å huske på at når man reiser kollektivt kontra å kjøre egen bil, så slipper man utlegg til:

- Bilforsikring.
- Bompenger.
- Parkering.
- Slitedeler.
- Reparasjoner.
- Verditap på bilen(!!!)
- Drivstoff.
- Diverse (vask, olje, dekk, spylervæske, etc etc...)