Hvordan rive seg løs fra melankolien?

Livet suser forbi, og jeg finner ikke noe å holde fast i. Bare ser på at alt svirrer avgårde og blåser fremover, men jeg mangler seil til å hive meg på denne fantastiske turen.

Har det ok, men det stopper der. Altfor mye uforløst energi som trenger en tennmekanisme som aldri dukker opp.

Og jeg snakker selvsagt om deg; du min fremtid som lyser opp tilværelsen med ditt nakne og ærlige smil.

Lurer på hvor du er akkurat nå.

Dette var så fantastisk (og) poetisk at jeg vil svare bare for å få sagt dét!

Nå vet jeg ikke hvor mye, og på hvilken måte, jeg skal tolke det du skriver. Men jeg hang meg litt opp i at det som kan lyse opp, kanskje antenne (?), din tilværelse er, sitat: "ditt nakne og ærlige smil."

Mitt innspill er:
Oppsøk nakenheten (sannheten?) i (Morten Harket incoming!) systemet du er en del av; f.eks. galaktiske sammenhenger, sannheter om Tellus, mennesklige vedtak og oppfinnelser, sosiale strukturer, hverdagsteknologi eller makro- eller mikrobiologi.

Senest idag (eller igår, hvis du spør kalenderen) fikk jeg endelig lagt til ro en svært spak, men absolutt reell stemme fra mitt (enda dypere) indre som har påpekt at jeg lurer på hva som egentlig er forskjellen på diesel- og bensinmotorer. Mer spesifikt: brukes tennplugger bare til oppstart eller har de også en nytte mens motoren er i gang. Og "hvordan fungerer egentlig en jet-motor?" Og svarene var bare så jævla enkle og vakre!

Det jeg prøver å si er noe sånt som dette:
Jeg har i hele mitt liv trodd at jo klokere et menneske (og spesielt mennesket som rase) er, jo mindre lykkelig er det. Jeg tror jeg begynner å tvile på megselv. Jeg tror at kanskje, hvis jeg lar lyset komme fra akkurat rett vinkel, så er jeg i ferd med å pusle et bilde som smiler tilbake. Og jeg tror det har ingenting å si om ditt bilde er et makro- eller mikrobilde; alt henger sammen.
Finn ut hva du lurer på og finn ut ditt eget svar på det du tidligere lurte på. Om ikke annet, har du noe veldig veldig interessant å snakke om en gang det skulle passe - og sånt gleder i alle fall meg å ha!

Jeg tror at verden kanskje smiler rundt ekvator!

Alt godt og masse lykke!

@TS

livets tennemekanisme kan kalles begestring, drømmer og ønsketenktning. Opp til en selv å sitte og vente på at noe skal skje, eller ta avgjørelsene, lage planer og GÅ.
Søke sine drømmers mål med åpne øyene, åpent hjerte og åpen hånd som kan ta imot eller hjelpe.
Gjerne i to eller tre anløp...
Det kommer kun an på en selv.

Noe forslag du?

@1234

imponert jeg over at det finnes kvinner som befatter seg interessert med tekn. sammenheng.
veldig vakker og klok sagt ! Fint !

jepp, verden smiler rundt ekvator
:-)

Takk, askeladd*!

*Neier litt utilpass og forfjamset*

åeee smalter.

med e. jeg smalter med e. SMELTER.

Takk for fine svar folkens, mange fornuftige ord :) Men har vel innsett at vinter i Bergen ikke er det beste utgangspunktet for å komme seg opp av gropen. Liker uansett tanken om at kunnskap og drømmer kan lede til begeistring og deretter pågangsmot og optimisme. 2012 kan jo umulig bli like ille som 2011 :)