Sukkerforum

Skremmer:psykiatriske diagnoser som bipolar, personlighetsforstyrrelse osv (snakker ikke om forbigående og situasjonsbestemte diagnoser som depresjon og angst)

Tiltrekker: litt galskap, impulsivitet og kreativitet er spennende

Skremmer:spiser ikke salt på maten, drikker detox for å "rense" kroppen, spiser pulver og pumper jern, mener at alkohol ødelegger kroppen, og at det ikke er verdt å drikke vin for da ble treningsøkten ødelagt og musklene brutt ned igjen. Når han går på restaurant tar han alltid den største biffen for å få i seg nok proteiner, leser ikke en gang menyen (ja, de finnes)

Tiltrekker: sunn og naturlig kropp, nytende og glad mann som kan sette pris på min/sin matlaging og gå på eventyr i den kullinariske verden i inn- og utland, en vinmann som elsker å både drikke vin og smake på den

Skremmer: klamrende, needy, masende, småsjalu og uselvstendig mann (sitter og venter på kaffe og frokost, eller på å få tillatelse til å ha sex med meg)

Tiltrekker: trygg, hengiven, åpen og selvstendig mann (lager kaffe og frokost til meg, og hiver seg over meg etterpå)

Skremmer: transvesitter, bifile og grenseløse menn, eller i den andre skalaen: menn med lite testosteron, eller "vanemennesker"

Tiltrekker: xxxgtohgogsdskdvfløøxxxxxxx og nxzcndksfksjfsfj dåfkå vvvvvvvvvvvvvvvvvvvv (sensurert)

Skremmer: Voksne menn som tror at det heter advokado, ikke vet hva realistisk er, aldri har lest en bok, og som ikke vet hva gorgonzola er (ja de finnes)

Tiltrekker: Velformulerte menn som kan skrive mailer og sms som får meg til å sveve av ren beundring for hans språklige evner, og som evner å tilføre meg noe i en samtale, at han vet mer enn meg og at han er flink til å formidle det han har å si på en sympatisk måte

Listen kunne ha blitt mye lenger, men tror jeg gir meg...dette er det viktigste

Når dette er sagt forventer jeg ikke å møte en mann som har alt det jeg tiltrekkes av, men det jeg skremmes av, det er det dessverre vanskelig å gjøre noe med, ja det er faktisk umulig.

Er det bare jeg som er sånn?

Jeg har hatt noen runder her inne det siste året. Får kontakt med flere hyggelige menn hvor praten går lett. Med noen går praten om vær og vind. Bare for å ha noen å taste med på stille kvelder. Andre korte, raske og morsomme setninger frem og tilbake til man går tom for morsomheter…. Og andre jeg får den spesielle herlige kontakten med.

En slik mann har jeg møtt på nå. Vi har skrevet en stund til hverandre. Hver melding er lange stiler og dette gjelder oss begge. Vi har snakket om muligheten for å få tatt en uke på fjellet til sommeren. Hvordan vi begge savner en turkammerat og en spesiell god venn i første om gang som vi kan finne på ting sammen med. Jeg har smilt mye, humret mye og fått en god følelse i kroppen. Antagelig er dette ikke mannen i mitt liv, men en jeg kan ha mye glede av å ha som venn.

I forrige uke kom vi til at det hadde vært hyggelig å treffes. Vi bor et lite stykke fra hverandre. Har barn på hver vår kant og dette må derfor planlegges litt.

Da dette var skrevet forandret alt seg. De siste meldingene ble korte. Frem og tilbake med hvordan vi kunne få til å treffes, når dette kunne passe osv… Første mulighet er neste fredag. Etter det har vi ikke skrevet mer med hverandre.

Han har sett at jeg har vært pålogget og jeg har sett at han har vært her i løpet av helgen, men som meg, har han tydeligvis ikke nå hatt noe å skrive. Frem til fredag er liksom alt satt på vent og det synes jeg er trist - og også litt merkelig.
Burde det ikke, nå som vi har kommet dit hvor vi vil treffes, vært desto enklere å snakke?
Jeg er redd alt nå blir helt kleint. Den gode følelsen jeg hadde i forrige uke, da jeg visste når jeg logget meg på her at det ventet meg et langt og hyggelig brev, er nå byttet ut med usikkerhet og med følelsen og tanken om at dette ikke kommer til å fungere - noe som igjen fører til at det selvfølgelig ikke kommer til å fungere…

Er det flere som har opplevd dette?
Hvordan har det i såfall gått?