Spørsmålet er enkelt:

Går det an å ha FOR stor selvtillit? :-)

Hvordan?
Hvorfor?
Hvorfor ikke?

Hva?
Selvfølgelig ikke, bare se på meg, jeg formelig strutter av selvtilit.
Når du kommer til det punktet kan la alt og alle seile sin egen sjø, og leve lykkelig i din egen perfekte lille boble.
Hvem trenger selvinnsikt liksom, når den bare virker negativt på selvtiliten?
*traller og hiver innpå en neve smurfedrops*

ja,for da blir en like kjepphøy som meg :p

Kanskje du er ved kjernen, arneand?

Selvinnsikt....hva betyr det, egentlig? :-)

Og da må jeg jo spørre john doe også: Hva betyr EGENTLIG kjepphøy? Er en kjepphøy type full av selvtillit? :-)

..tipper over i stormannsgalskap??

Stor selvtillit går sikkert an å ha med bena på jorda og. For stor selvtillit, innebærer vel å overvurdere egne ferdigheter. Som f.eks hos Ola Nordmann og bilkjøring: 2 av 3 regner seg sjøl blant den tredjedelen som utgjør de dyktigste sjåførene.

EGENTLIG så vet du det selv ;) du er smartere enn meg,så hva mener du da Z? går det an å ha for mye selvtillit?

Selvtillit er dessverre ikke min sterkeste side.Men jeg har mange andre gode sider som kompenserer : )

Hvordan måler du smarthet, john doe? :-)

Mitt svar? Nei, det går ikke an å ha for mye selvtillit - om selvtilliten er ektefølt.
(Men himmel så irritert jeg tidvis kan være av å se på andre booste sin uekte selvtillit til tider)

Hubris og stormannsgalskap? :)

Det går utmerket godt an å ha for mye selvtillit. Hvis du tror du greier å hoppe over en kløft, og ikke greier det, så blir du ikke eldre. Finnes fryktelig mange eksempler i hverdagen, hehe. Kjenner en dvergdachs som, full av selvtillit, satte tenna i baken på en samojed, (fordi han hadde en isbjørn av tøy hjemme som han herset med) fikk straks korrigert sin selvtillit.

Psykologisk er vi best tjent med "i overkant" god selvtillit, så vi uforferdet tør prøve noe nytt, og ikke lar oss vippe så lett av pinnen. Det stemmer bra med nordmenns tanker om egen bilkjøring f.eks. (som nevnt før)

Handler vel ofte om å finne balansegangen mellom selvtillit og arroganse. Det siste tyder dessuten ofte på for lite av det første.

Utdyper kanskje seinere, på vei til jobb nå.

..som Pusur sa; kunsten er ikke å være en ydmyk vinner, men en arrogant taper :-b

Jeg får høre jeg har for mye... Men har du kommet deg gjennom mye dritt i livet når du skulle "stå på egne ben", og øker livs, arbeid, sosial, og økonomiske verdien på flere 100% så blir man jo litt høy på seg selv :p (og burde få lov til å være det og)

@arneand - "Hvem trenger selvinnsikt liksom, når den bare virker negativt på selvtiliten?"

Ikke alle den virker negativt for ;)

For å sitere Iron-lady Maggie Thatcher:

Å være selvsikker er som å være en kvinne. Hvis du må fortelle folk at du er det - så er du det ikke...

Poeng til Maggie.

Er det vi som bedømmer om en person har uekte selvtillit? Hva mener du med det, Z? :)

@Z

selvtilit strider mot Janteloven, gjør den ikke dét?

Den som har selvtilit føler at den greier noe. Som er helt riktig.
Kanskje noe de andre ikke tør eller ikke greier.
Da blir han høyere enn andre hvis han gjør sitt og fulfører, så slår Janteloven til....

Kanskje det finnes en form av selvtilit som ikke er "regulert" gjennom J-loven?
Litt sånn hemmelig, umerkbart, skjult, helst å ikke prate om?
Som gir "hemmelig" selvtilit allikevel?

Litt avsporing her, beklager

Ja, for mye selvtilit er ganske nært arrogans, der blir en fort levende , som arneand sier , i sin egen boble uten tilknyttning til omverden, da spiller det ingen rolle....
Å kunne leve tosamheten, det går ikke da, her trenges det nemlig respekt og reaksjon for den andre i alle fasetter.
brukbart svar?

Så enig med deg Kvinne81 og ydmyk?!?...det kan noen andre være :-)
For å være en anelse seriøs, det handler om å kjenne sin egen verdi, å skjønne at man har full rett tilå klappe seg selv på skuldra og være fornøyd med seg selv når man har gjort noe bra :-) det er dessuten stor forskjell på det å være innbilsk og ha høy selvtillit...se på ordet bare...man har tillit til seg selv, hvis man ikke har tillit til seg selv, hvordan kan man ha tillit til andre? Konklusjonen blir jo da at selvtillit er vesentlig og jo høyere jo bedre ;-)

Hahaha Puslespill, glimrende sitat fra Fru Tatcher ;-)

@ Mockis.
Hei :-)
Ja, hva mener jeg med det? Det var kanskje litt teit sagt. Særlig fordi jeg ikke evner å forklare helt hva jeg mener.
Men for meg (altså kun meg) handler dette om indre styrke eller ytre styrke. Det sier deg kanskje like lite?
Javeldah! Jeg er nok på dypt vann. På en måte. Selv om jeg mener hvert ord. Forstå meg den som kan :-)

@ askeladd*
Veldig brukbart svar og godt tenkt. Det der hadde jeg ikke hatt sjans til å formulere. Men der er du svært god!
Du er alltid svært god til å formulere presist hva du mener. Takk :-)

@ Aquena
Jeg mener jo at man kan ha utmerket selvtillit selv når man ikke har gjort noe bra verdt å klappes på skuldra for.

Er forresten selvtillit nær arroganse? Eller er det andre som ser en som arrogant? Har de i så fall rett?

Ikke meningen å få deg ut på dypt vann. :) Du spør om det samme jeg mente, men med andre ord, i ditt siste innlegg.

Vi er så raske til å dømme. Selvom vi egentlig ikke vet noenting. Setter en knapp på janteloven jeg også, når vi mener noen har for høy selvtillit.

Dette mener jeg: Å frata noen selvtillit er en dødssynd. Fordi det er en gudegave å ha GOD SELVTILLIT.
Å ikke glede seg over andres følelse for seg selv, drar ned, er smålig og vitner om lite raushet. Synes jeg!

Tror jeg.

For stor selvtillit:

http://www.vg.no/bildespesial/spesial.php?id=8339&o=0&katId=-1


(men jammen fikk den korrigert selvtilliten til slutt og :-)

Du har rett. Jeg ønsker å leve etter dette: Å aldri frata noen selvtilliten, Kommode1. Du har som sagt rett!

puha... hørt om "å hoppe etter Wirkola?"

Når du ser noen er mye bedre enn deg og slår deg ned i støvlene, så fratar de deg selvtilliten (ofte det som skjer). Livet er en konkurranse, og en kan stå igjen med dårlig selvtillit bare ved å delta.

Det å aldri frata noen selvtilliten blir som de buddhistene som aldri vil ta liv, og går barbeint og feier vekk småkryp foran seg når de skal forflytte seg.

Jeg ser det ikke sånn, bønna. Eller for å være mer korrekt: Jeg føler det ikke sånn! :-)

Misunnelse kommer jo fra at en sjøl føler seg liten, og har dårlig selvtillit! Og den dårlige selvtilliten blir bare enda dårligere når enerne kommer på banen :-)

Man kan velge å bli inspirert også da, bønna. Eller?

Men vi har - skrevne og uskrevne - regler for konkurranse og sosial selvhevdelse. Å fremheve seg sjøl kan gå på bekostning av andre. Hvis en person i et festlig lag forteller alle vitsene, og overdøver alle andre, kan vedkommende ta en urettmessig plass. På den andre siden er det ikke greit å rakke ned på andre fordi en sjøl føler seg liten. Å stikke seg ut på en eller annen måte er ofte uglesett i et samfunn.

Mobbing kan være de små menneskers forsøk på å føle makt, men er ofte resultat av en sosial og oppegåendes persons - lyst - til å kjenne på sin egen makt - og andres avmakt.

Vi slipper ikke unna dette spillet, men vi kan balansere det.

Åh nei og nei bønna, hvis der kommer en ener som du sier og er bedre enn deg i ett eller annet, er det DU som velger å miste selvtilliten din...ved å akseptere å føle deg mindre. Hvis du derimot viser din generøse side og unner vedkommende seieren, og virkelig gleder deg på hans vegne, at nå var det hans tur å lykkes, du vet du lykkes neste gang uansett og da er det plass til at andre lykkes. Får du til dette, da har du høy selvtillit. Husk at en som vinner over deg ikke gjør det for å gi deg lavere selvfølelse ( i de fleste tilfeller da), men for å vinne, og det er ikke likhetstegn mellom å ville vinne og å minske noen andres selvfølelse. Det er kun DU som styrer din selvtillit og det er DU som velger å beholde den :-)

Ja Z, ser den, klapp på skuldra saken var mer ment som eksempel på hvorfor man kan ha god selvtillit med god samvittighet, det handler i det store og hele å være trygg på seg selv :-)

Jeg prøver å generalisere, Z og Aqueena. Ikke du du du du du du du deg deg DU og DU som i Aqueenas innlegg. Ikke er det snakk om følelser heller.

En kan ha gode ønsker og intensjoner, men i selve konkurransen ligger det at en må "vinne" og en må "tape". Noe annet blir floskler. Men, så er det sånn at når en har selvtillit i forhold til noen områder, så blir det ikke det å tape i en konkurranse altoppslukende.

Men for noen gjør de det. Det er de idrettsutøverne, forretningsmennene som satser sjela og skjorta for å bli best, men de innehar ikke den selvfølelsen som mannen i gata har. Plutselig en dag sprekker boblen.

Jenta som tar livet sitt fordi hun fikk noen femmere i karakterboka, har også møtt veggen.

Jesper Juul prosederer det at å føle seg mobbet er mobberens egen feil, mens Lektor Moen steiler på dette i bloggen sin. Mobbing er å frata andre selvtilliten.

http://erlendmo.blogspot.com/2010/01/offeret-er-aldri-skyld-i-mobbingen.html

Ja ser den bønna og det med mobbing er så absolutt et ansvar for oss alle å slå hardt ned på, dvs ha nulltoleranse...altfor mange liv har blitt ødelagt pga mobbing. Ser også den ifht konkurranse, men her også ser man forskjell på hvorvidt folk har selvtillit ( dvs er trygge på seg selv) eller ei, ja, man kan satse alt og tape, men likevel ikke la det knuse en og her har man faktisk et valg, man kan velge å la seg overvelde av situasjonen eller velge å se at slik skjedde, ok, nå er det på tide å prøve på nytt og vinne eller bli bedre neste gang, eller gå videre og gjøre noe annet. Jeg opplever at altfor mange lar situasjoner overmanne seg uten å se at de kan gjøre noe selv for å få bedre selvtillit og samtidig vet jeg også at det er så lett å si når man har selvtillit selv... Såpass ydmyk er jeg til tross for min gedigne selvtillit ;-)

Den godeste Jesper skiller jo mellom selvfølelse og selvtillit. Mulig disse diskusjonene hadde blitt ryddigere hvis vi tok med den distinksjonen. Skam er også en viktig følelse.

Jeg tenker at selvfølelse og selvtillit ikke så lett lar seg skille. For mange mennesker ligger egenverdet sterkt knyttet til det de kan gjøre, utføre, mestre, hvilken rolle de kan spille i et samfunn, hvilken posisjon de kan inneha. Da blir det å ha god selvfølelse også knyttet opp til det en faktisk får til.

Eks: den gamle indianeren som går ut i skogen for å dø, for ikke å belaste fellesskapet. En uforskyldt arbeidsledig nordmann, som føler at han ikke duger til noe.

Å være produktiv, å yte omsorg for noen, å definere seg sjøl som betydningsfull for andre forlenger livet, ikke bare selvfølelsen. Hans Børli sa det vel sånn: den som ingen har å bære, bærer den tyngste børa.

Ja, det har jeg opplevd.
Og de gangene har jeg også fått mest effektiv læring og ny bevissthet på områder hvor jeg virkelig mente og trodde jeg var kompetent. Trygg som f... Jeg kaller det autopilot. Evt arroganse.
*Om ikke annet er det ihvertfall lærerikt å gå på snørra.*

Om andre har det?
Aner ikke. Kan bare snakke for meg selv...og hva jeg tenker om det.

Janteloven kan ta seg en bolle, den hører ingensteds hjemme selv om noen følger den.

@ kompromis

ja den kan gjerne ta seg en hel sekk med boller for min del.
Har vokst opp uten den, men møter den oftere og oftere.
Er ingen forfekter av denne loven, men opplever ganske ofte mange som er redd å bare pipe, pga at de da kunne skille seg ut og blir da rakket ned på med en gang.
Svært negativt opplegg, spør du meg.