Sukkerforum

Har de siste dagene tenkt litt og reflektert litt over dette med nettdating, eller deg vi kaller for nettdating. Jeg har selv møtt mange jenter i løpet av min tid her på sukker og har møtt mange fantastiske mennesker av begge kjønn gjennom diverse fester og andre sammenkomster.

Noe som har slått meg er at jeg veldig ofte leser hva folk skriver i sin profil, dette er alt fra:

- Usikker på om nettdating er noe for meg
- Ny på dette med nettdating
- Kommer til å melde meg ut fordi nettdating ikke er noe for meg
- osv

Dette var bare noen få utkast, og det har fått meg til å tenke, hva er egentlig nettdating og er det noe man skal være redd for, er vi en egen rase som driver med nettdating? Mange jenter man skriver med skriver ofte at de har kommet frem til at dette ikke er noe for dem og de melder seg ut, mange er sikkert ikke tøffe nok til å si at de ikke ønsker å bli kjent, men mange melder seg også ut.

Når jeg sitter her på sukker så tenker jeg at de jeg snakker med er ordentlige mennesker, ekte mennesker, virkelige mennesker og ærlige mennesker. En person jeg snakker med her inne er ikke noe andeledes enn en jeg ville snakket med der ute hvis dere skjønner, så hva er man redd for? Hva er det som gjør at folk mener nettdating ikke er noe for dem? Er det slik at man har en drømme person, man ser for seg akkurat den man ønsker og siden man ikke finner deg så er nettdating bare tull? Vel folkens, de menneskene dere søker i drømmene finnes ikke, jeg tror det finnes enda bedre personer der ute bare man gir seg selv en sjanse. Jeg tror det handler mer om å gi seg selv en sjanse enn å gi de man snakker med en sjanse.

Hvis man har en drøm, et mål, et ønske osv, så syns jeg virkelig folk skal gi livet en sjanse for å se om det går ann å oppnå de. Jeg har gjennom min tid her lest mange profiler, både gutter og jenter, jeg tror det finnes så utrolig mange gode mennesker her inne som ville passet sammen, men ikke ser det.

Dette innlegget handler ikke om at folk ikke svarer eller skriver, men mer om å gi seg selv en sjanse til å skjønne at folk som sitter på sukker er vanlige folk, er vanlige folk du mest sannsynelig kan møte på byen i helgene og møte på butikken.

Det er umulig å unngå at folk prøver å snoke rundt deg som privatperson. Jeg har selv klart å finne Facebook profilen til en jente basert på tre enkle ting; fornavn, bosted og bilder. Bildene og bostedet (by eller tettsted) finner man i profilen. Når jeg fant profilen fikk jeg tak i etternavn, og det spesielle etternavnet på personen gjorde at jeg fant mobilnr, firma hun jobbet i, og en del arbeid hun har gjort. Nå er ikke jeg en person som benytter meg av dette til negativ fordel, og vedkommende er gjort oppmerksom på dette, og vi smilte av det sammen:)

Her er uansett noen punkter du bør tenke over om det bekymrer deg:
- unngå å oppgi etternavn
- Unngå å oppgi konkurranser du har deltatt i (sentrumsløpet, halvmaraton...). Lettere å finne hele navnet ditt her.
- unngå å oppgi tider i konkurranser du har deltatt i. Enda enklere å finne hele navnet ditt.
- unngå å oppgi firmanavn, spesielt om firmaet har et mindre antall ansatte, og de er listet på hjemmesiden til firmaet.
- Oppgir du mobnr før dere treffes, er det ofte veldig lett å få tak i masse annen informasjon om deg også
- Har du vært en nøkkelperson (i firma, representert Norge i idrett, er ledende innen din ting) kan det være lurt å unngå å nevne ting rundt dette.
- Har du en oppdatert LinkedIn profil som er søkbar, vil også tidligere arbeidsforhold være lett å finne (sjekk privacy setting, her kan du styre ganske mye hva som er synlig). Her kan man i noen tilfeller bare trenge fornavn og firma for å finne profilen din.
- Gå gjennom privacy settings i Facebook profilen din, der kan du sette om du er søkbar, har profilbilder som er synlige for ikke facebook venner osv.

Det er mulig det er andre ting du også bør unngå, men det er dette jeg kommer på i første omgang.

Hvor lett det er å finne ut masse om deg er ofte relatert til hvor aktiv du er og hvor mye publiserte data det ligger ute om deg. I tillegg vil spesielle for- eller etternavn være lettere å finne enn de med mainstream navn. Prøv å google deg selv. Bruk alle kombinasjoner av fornavn og ting du lett kan relateres til som er "vanlig" å oppgi over melding til andre (skole, jobb, interesser osv).

Er det grunn til å være paranoid? Nei, egentlig ikke. Men man kan aldri være 100% sikker. Ikke engang om du treffer personen på byen eller i butikken.

Dette er bare ment for dem som ikke vet hvor lett det er i NOEN tilfeller å finne ut mer om dem. Diskusjon om man bør google folk eller ikke hører ikke hjemme her.

Det er jo ofte diskusjoner her på forumet på hvem som er verst til å være utro mellom kjønnene. Jeg har lyst å snu fokuset til troskap. Hva skal til for at et menneske er trofast i utgangspunktet?

I følge forskning har barn av skilte større tilbøyelighet til selv å bli skilt. Det derimot sier ingenting om troskap, men evnen til å holde et forhold sammen, kanskje til og med på tross av utroskap?

Hva er det da som gjør at enkelte klarer å være trofaste? I overkant av 40 % av personer i et ekteskap er trofaste.
Grunnleggende verdier utvikles ofte tidlig. Det miljøet man vokser opp i kan være avgjørende. Altså har du vokst opp i en sterk og solid familie og ikke oppfattet eller opplevd utroskap, så vil kanskje verdien av lojalitet sitte sterkere hos deg?
Jeg mener basert på kun egen erfaring at oppvekst og miljø kun står for en liten andel, omtrent som at man blir avholdsmenneske fordi foreldrene er det. Men en faktor tror jeg mange glemmer for å kunne klare å stå imot fristelser; Det bevisste valget.

Det bevisste valget er når du definerer deg selv som en trofast person. Hvor går grensene for flørt med andre? Hvilke signaler skal slå inn bremsene? Og hva har du å tape/vinne på å være trofast? Er du villig til å betale prisen av et godt ekteskap? Samværsdeling om barn? Økonomiske utfordringer som aleneforsørger? Hva med egen ære? Er det viktig for deg å vite at du faktisk har vært trofast? Dette er tanker man bør tenke på FØR man går inn i et forhold. Likedan er det viktig å tenke på hva om partneren er utro? Er du villig til å tilgi det? Hvor går grensen mellom uhell og overlegg? Hva er forskjellen på en «one night thing» og et «emosjonelt langvarig forhold» - Hva om partneren blir forelsket i et annet menneske, men ikke følger opp fysisk?

Ved å avklare en del sånne utfordringer på forhånd så kan man lett motstå kollegaen når promillen er høy og det er sene timer på julebordet. Man vet at «nå er det på tide å gå hjem» man vet hvor egne grenser går. Man trekker seg unna situasjoner hvor man kjenner fare for å utvikle følelser. Uansett hvor spennende det er. Så er man trofaste igjennom 10 år og partneren er utro. «Jeg skulle ha tatt kollegaen min for 4 år siden og tatt ut all frustrasjon i en het natt likevel» - nei, det er stolthet i å vite at du ikke har gjort det samme.

Det er et bevisst valg.

Sett pris på at mennesker er forskjellige, hadde vi alle vært like hadde vi ikke engang hatt behov for ild de siste 800 tusen og pil og bue årene.

Ikke tenk på hva andre mener om deg. Det er hvordan du føler deg selv som er viktig. Andres meninger betyr ingenting. Om noen hater deg, så plager det dem mer, enn deg.

Ikke jakt på status eller materielle goder. Jakt heller på de gode stundene. Det å dele en flaske vin med en god venn er en bra opplevelse på en parkbenk som i en fancy sofa.

Av og til stopp og nyt utsikten, ikke se på tiden, legg igjen klokka og nyt turen.

Ta med en pose twist eller to (eller noe annet digg) på jobben en helt vanlig tirsdag.

Neste gang du møter en venn eller bekjent, prøv å føre en uegoistisk samtale, lytt, være genuint opptatt av hvordan personen har det, få innblikk i hva personen driver med. Få dem til å snakke.

Doner 1000 kroner til en god sak før jul.

Kjøp en gave til noen som fortjener det, uten noen nærmere grunn.

Dans! Selv om du ikke kan det. Sett på godlåten og dans alene om du må, men dans.

Prøv noe nytt i løpet av vinteren.

Finn en spennende bok og les den.

Om du har barn i livet ditt, bli med de på en aktivitet, se de spille fotballkamp eller vis interesse i noe de er stolt av.

Ikke vær så hard på deg selv, vi andre er like slitne og usikre som du.

Besøk de eldste i familien og lytt til historiene de har å fortelle.

Drit i å rydde til helgen, lek, lev, elsk, reis, se, opplev eller sans i stedet.

Men aller først, ha en fantastisk fredag kveld.