Sukkerforum

Tror nettdaterne kan deles i to grupper: (Sikkert flere, men grovt sett i to.)

1: De som stort sett alltid har vært med de samme folkene, dersom de har hatt forhold, er det med klassekamerater eller folk fra vennegjengen, eller de har vært sammen med den samme personen i tjue år.

2: De som har fartet en del rundt, kanskje hatt mange kortere forhold, og skiftet miljø og bekjentskapskrets ofte.

Den første gruppen tror jeg klager oftest over at folk ikke tar nettdating seriøst. Mens den andre gruppen er dem som den første gruppen beklager seg over.

Tror forskjellen ligger i størrelsen på "jaktmarkene". For noen kan en man har utvekslet personlige meldinger med, og deretter tar en kaffe eller øl med, føles som et "seriøst" bekjentskap. Mens for andre er det å snakke personlig med fremmede mer hverdagslig, og kanskje til og med det å hoppe til køys med relativt ukjente kan være innenfor komfortsonen.

Poenget er at ingen av disse gruppene gjør noe "galt". De kan begge være ute etter et seriøst forhold, men har forskjellige grenser for hvordan man kan omgås andre før man vet hva man ønsker med relasjonen.

Tror likevel de i kategori nummer to ofte kan ha et enda større behov for å føle seg trygg på den andre før de vil begi seg inn i et fast forhold. Kanskje fordi de gjerne har flere erfaringer fra relasjoner, og flere feller de ikke ønsker å gå i på nytt.

Så hvorfor kan ikke alle bare være venner og slutte å gremme seg så voldsomt over de som ikke er som dem... Det finnes helt sikkert noen som bare er overfladiske, og det finnes definitivt folk som bare er ute etter uforpliktende "moro". Men jeg kan virkelig ikke tro at den gruppen er så stor som mange her på forum ser ut til å mene. Vi burde klare å leve med at typen vi datet ikke ville ha oss, uten å anklage ham for ikke å være ute etter noe seriøst.

Egentlig tror jeg at mange som blir beskyldt for ikke å være seriøse, faktisk er mer seriøse - de er ute etter noe de føler seg sikker på vil vare. At de ikke bare er ute etter "en kjæreste" men "den rette".

Har jeg rett?

Ladies and gentlemen.

Ble aktiv her (igjen) etter halvt aars tid. Hadde ett forhold med en paa sukker. Samlivet var fantatisk men vi var paa helt forskjellige planeter fremtidsmessig paa det tidspunktet. Avsporing. Anyway. Jeg har sendt noen meldinger frem og tilbake med kvinner jeg har likt utstraalingen paa eller hadde en frisk tekst. Er det sistnevnte komplimenterer jeg gjerne at hun har nettopp det. Er utrolig mange vakre spennende kvinner her saa folgelig tar jeg kontakt med mange og starter som regel med hei:) Jeg regner nettdating som at mottaker ikke svarer melding viss utseende ikke er tiltrekkende saa legger stort sett ikke annen vekt enn aa vare positiv og oppriktig vise interesse ved forste melding. Rett aa slett for jeg har begrenset med tid I livet mitt til nettdating og vil gjerne finne den "ene" saa da sender jeg til mange naar jeg har tid og gaar videre med de som har svart for aa "screene" humor og kjemi videre fra det. Naar det er lovende saa er det folgelig aa finne tid til aa ta en kopp te og finne ut om den virtuelle kjemien samsvarer med virkeligheten og videre fra det. Ja, saa til poenget. For jeg mistenker en kvinnelig sammensvergelse her inne haha som for oss menn med samme syn pa aa ta forste kontakt vil vaere urettferdig imo. Da det blir feil oppfatning av vare intensjoner aa anta at om en mann aapner en samtale med flere kvinner paa samme maate gjor han automatisk til en player eller lignende ikke aa samle paa. Har to ganger opplevd aa hatt en vibe med vedkommende og saa naar jeg skal svare dagen etterpa sa faar jeg beskjeden " Du kan ikke sende melding til .... fordi han/hun ikke er aktiv lenger." Noen som opplever det samme? Isaafall hva er greia? Kvinnelige meninger mottas med takk.!. Ps: ti tommeltotter paa nettbrett forbeholder seg retten til aa rette skrivefeil senere. Og godt nytt aar.

En typisk seleksjonsprosess her inne er som følger:
1) Se på profil
2) Skrive melding til
3) Utveksle tlf nr
4) Date
5) Ha sex ("prøvekjøre")
6) Ha sex regelmessig/ofte
7) Bli kjærester (monogame)
8) Bli samboere
9) Bli seriøst samboere/gift/forsettelig få barn sammen

Det har slått meg at graden av tid og energi nedlagt i de ulike fasene synes ulikt fordelt mellom kjønnene.

Selv om flere jenter (1015/11 398 - sukker/Blink) ser på min profil enn jeg ser på deres, er det, av en eller flere grunner jeg ikke forstår, svært få som sender meldinger.

Skal det skje noe må jeg sende meldinger, sørger for utveksling av tlf nr, foreslå tid og sted for date, og ta initiativ til sex.

Etter å ha kommet til punkt 5 snus dog rollene og jentene blir pådrivere for å driver prosessen videre fremover.

For oss menn er mao terskelen for å nå fase 3, 4 og 5 merkelig nok høyere enn å nå de etterfølgende fasene.

Blind dating er gøy, utviklende og mer tidseffektivt en chatting. Derfor har jeg lav terskel for å sette av en halvtime til dette. Som singel uten forpliktelser og med normale behov ser jeg heller ikke noe galt i å ha sporadisk eller regelmessig sex etter en date.

Når vi så beveger oss over i punkt 7 har jeg imidlertid en langt høyere terskel. Valg av partner er kanskje det viktigste valget man gjør her i livet. Det er derfor på sin plass å være kresen og selektiv. Hertil kommer at det er bedre å være singel enn i et dårlig forhold.

Det innlysende poenger er at skal man komme til punkt 7 og videre må man først gjennom de forestående punktene. I den forbindelse er det kanskje greit å ha et vist sammenligningsgrunnlag før man kvalifiserer noen til neste trinn. Det synes rart på meg at jeg først må jobbe mye for hver enkelt trinn frem mot tom 5, for så å oppleve å bli utsatt for press om å "bli med" videre til 7.

SPM 1) Når jeg holder til nivå 7 - hvorfor kan det da ha seg at jeg med nød og neppe var bra nok til nivåene 2 til 5?
SPM 2) Ser ikke dere jenter verdien i å ha et vist sammenligningsgrunnlag?