Hvorfor havner jeg i forhold jeg ikke ønsker?
Jeg har spurt kvinner og menn som kommer til meg, hva de ønsker seg av et forhold. De ønsker seg:
- Opplevelsen av å være et godt team
- Å bli elsket ubetinget
- Å kjenne seg elskbar og verdifull akkurat som man er
- At man gir og tar like mye
- At man har en åpen og god dialog
- Lidenskap
- Tillit
- Respekt
- Å ha det morsomt
- Å ha det trygt
- At man er førsteprioritet i hverandres liv
- Å bli møtt på følelser og behov
Dette er hvordan de har det i virkeligheten.
De er i et forhold der:
- De ikke føler seg elsket for den de er
- De ikke opplever ubetinget kjærlighet
- De ikke føler seg prioritert
- De ikke føler seg verdifulle
- Det er ubalanse når det gjelder hvem som tar mest ansvar
- Partneren ikke er villig til å snakke om følelser
- De ikke føler seg sett og hørt for den de er
- De ikke har mye kjærestetid
- De savner forelskelse og lidenskap
- De ikke blir møtt på følelser og behov
Dette er jo forunderlig. Vi vil ha noe, men ender opp med noe annet. Så hvorfor velger vi en partner eller blir værende i et forhold som ikke er slik vi innerst inne ønsker? Svaret er at vi har ikke spurt oss selv hva vi vil ha, og hva vi ikke vil ha, og derfor er det ikke vi som velger.
Det er mønsteret som velger for oss, og det velger ikke det som er best for oss, men det som er mest kjent for oss. Det vi har blitt programmert til. Vi oppsøker kjærlighet ut fra det vi har lært. Det føles tryggest fordi det er kjent, selv om det ikke er bra for oss.
Fornuften forsvinner
Kanskje kjenner du deg igjen i dette: Du treffer en du liker og som tilsynelatende liker deg, og innen første date er over, planlegger du bryllup. Før du har gitt denne personen en sjanse til å vise hvem han eller hun er, og har bestemt deg for om du er interessert i å bli bedre kjent med vedkommende, forteller du deg selv at dette mennesket kan og vil gi deg alt du ønsker deg. Du tar deg ikke tid til å tenke grundig over hva du vil ha og hva du ikke vil ha, hva som betyr mest for deg, og hva som er viktig for deg. I stedet for å legge merke til hvem denne mulige partneren er og hva han eller hun forteller deg, velger du å se det du ønsker å se og høre det du ønsker å høre. Du har blitt forelsket, mønsteret ditt er umiddelbart aktivert, og fornuft og logikk er helt borte.
Jeg skjønner hvis du synes dette er en uvant og fremmed måte å tenke om deg selv på. Du vil jo tross alt ditt eget beste! Du har selvfølgelig aldri gått inn i et forhold og tenkt: «Nå skal jeg finne meg en partner som vil avvise følelsene og behovene mine og som ikke vil prioritere meg». Dette skjer ubevisst.
Mønsteret styrer
Den gamle programmeringen din fører deg rett til den typen partner som matcher det mønsteret du har inni deg. Og vipps! Mannen eller kvinnen du syntes var så tiltrekkende og sexy, er fortsatt det, men han eller hun fremkaller de gamle følelsesmessige sårene dine og ser deg ikke som den du er, og møter ikke deg, følelsene og behovene dine. Det høres kanskje litt skummelt ut at vi har så lite kontroll, men det har vi altså så lenge mønsteret vårt går på autopilot, og vi ikke er bevisst. Da ender vi opp med en partner vi har lyst på, men som ikke er den vårt innerste vesen trenger for å ha det godt, og vårt innerste vesen kan vi stole på. Det er dypt forankret i egenkjærlighet. Det vet hvem vi er, og hva som er best for oss.
Skuespilleren Jim Carrey sa det så fint: «Jeg mener alle burde oppleve å få alt de noen gang har drømt om, slik at de kan se at det ikke er svaret.»
De fleste av oss har erfart nettopp dette: Å få den du ønsker deg og er forelsket i, men allikevel føles det ikke riktig. Det er fordi det ikke er likhetstegn mellom det å være forelsket i noen, og at denne personen er bra for deg, og at du vil få det godt med vedkommende. Ved å bli bevisst hvordan mønsteret tenker og hva det ønsker seg, kan vi heller gjøre det som er best for oss og ikke fortsette med det vi tror er best for oss når det ikke er det. Ved å bli bevisst hvem i oss som drømmer – deg eller mønsteret – kan vi ta valg som fører oss til drømmen vi har innerst inne. Vi er så redde for at vi ikke vil få det vi ønsker oss, at vi blir værende i dårlige forhold. Vi spør ikke oss selv hva vi virkelig vil ha, og det får store konsekvenser.
Det aller viktigste spørsmålet du skal spørre deg er: Hva vil jeg ha, og hva vil jeg ikke ha?
Lag en avtale med deg selv
Si til dette til deg selv: Fra i dag tar jeg hundre prosent ansvar for meg selv for å skape det kjærlighetslivet jeg ønsker meg. Jeg kan få til dette. Jeg kan være bevisst på hvem som sitter i førersetet i mitt kjærlighetsliv til enhver tid. Jeg kan frigjøre meg fra begrensende tanker og gamle mønstre som forhindrer meg i å skape det forholdet jeg ønsker meg. Jeg er glad nok i meg selv til å gjøre dette og jeg forplikter meg til det hver eneste dag. Jeg er villig til å ta ansvar for å skape det kjærlighetslivet jeg ønsker meg.
Kommentarer
Sukkerbruker
5 Jun 23 06:44
Spreke og sporty uføre menn som søker kjærlighet. Mottar uføretrygd og motivasjon lønn fra attføring bedriften.. Holder kroppen min i form.. Bor i en liten sokkelleilighet i Molde og Møre og Romsdal.. Har jobb å gå til praktisk arbeid.. Liker friluftsliv kultur musikk opplevelse og kreativitet opplevelse..
Sukkerbruker
9 Oct 19:51
Dette er et flott mantra, ikke så lett å gjøre, jeg må forplikte meg til det hver dag, men jeg prøver.