Sukkerforum

Hadde en kjempe hyggelig ettermiddag og kveld i går.Tok med mine 2 jenter ut for å spise litt god mat, skravle og se om vi fant noe vi kunne like og trenge i x-antall butikker.Kos det men.....igjen var det noe som slo meg mitt i try....ansiktet.
JULA......Julepynt og jule-ting og tang. Ikke misforstå...selv elsker jeg å pynten til jul, bake småkaker, og alt det derre der.
Men...etter en godnattssøvn dukket tanken opp som jeg har hatt mang en gang.
Hva med å feire en litt anderledes jul? Hva med f.eks skippe jaget( ja for det er et jag selv om det er kos) bruke pengene til noe helt annet?
Har vært et tema i heimen flere år...."Hva unger om vi ikke feirer jul på vanlig måte..... hva om vi lagde til jul for noen som ikke er like heldig som oss, som har familie og penger nok til gaver og alt annet??" og hver gang har det runget et JA til svar, men har ikke gjennomført det. For jeg som så mange, når november er her, lar meg rive litt med, og hiver meg med i julestria.
Har også feiret både jul og nyttår i Afrika.Ikke noe snø. Veldig sosialt, da man kan feire med en utvidet fam(ikke bare de aller nærmeste som vi ofte gjør) Ofte men et fest, med god og myyyye mat og drikke.Gjerne med høy musikk og muligheten til å danse. Ungene er ofte med(bundet i tøystykker på ryggen), noe som vel kan diskuteres om er bra da, og ta med ungene på fest.
Men gjøres alikevel..

Lurer på om noen har en ide eller har opplevd å feire jul på en ganske så "uvanlig" måte?

Og så en liten oppfordring på tampen:
Koster ikke så mye å vise litt omsorg, omtanke og medmenneskelighet overfor hverandre.
Og er noen ganger er bare et smil eller en liten oppmuntring det som skal til for å gi et menneske du kjenner eller ikke en litt bedre dag.

Med litt opparbeidet erfaring i bruk av denne "sukkertjenesten" er det visse ting som slår meg. Man former en mail som man jobber litt med fordi man har en relativt tallmessig god "match", og profilen til vedkommende virker relativt fornuftig og er i hovedtrekkene tilsynelatende det man søker. Man bruker faktisk litt "energi" på dette. Problemet er at man en del ganger aldri får noen som helst tilbakemelding (erfaringsmessig i en større grad her enn på andre tilsvarende "seriøse" sider). Dette synes jeg er litt mangel på takt og tone (og litt folkeskikk) siden det finnes utallige måter å gi en tilbakemelding på og som er en mye bedre løsning enn å faktisk la være å svare. Ved å gi tilbakemelding viser man også at man har litt "integritet og ryggrad". Det er et utall av former for tilbakemeldingsmetoder man kan benytte seg av både for å vise at man faktisk ikke er interessert eller ikke i stand til å følge opp. Kan nevne eksempler på tilbakemeldingsmetoder som ikke tar lang tid å utføre (hvis det i tillegg er et problem):

-markere som "Ikke interessert"
-bruke "Lim inn høflig avslag"-knappen (i mailkorrespodansen)
-bruke "Lim inn avslag med mulig åpning"-knappen (i mailkorrespodansen)
-skrive noe sånt som: nå "detter det inn" mail her så jeg må ev. komme tilbake til deg (av erfaring garanterer du nesten alltid at du slipper kontakt med vedkommende mer)
-skrive noe sånt som: pga. en travel hverdag er du tvunget til å konsentrere deg om noen få personer (som f.eks har en enda høyere "match")
-gi signal om at aldersforskjellen dessverre er for stor

Det er jo litt selvmotsigende og kanskje i tillegg litt mangel på selvinnsikt når man i en typisk profil kan lese at man både er hensynsfull, jovial, empatisk, hyggelig (og vet ikke hva), mens man i virkeligheten tilsynelatende viser noe annet (å vite forskjell på "liv og lære" er noe vi flere kunne bli bedre på). Tør man å se hverandre i øynene på ev. fremtidige "sukkerfester" kan man jo undre seg over også.

Dette har sikkert vært debattert før, men jeg sier nå likevel: Kjør debatt :-)

Hilsen
Undrende
PS! Dette er ikke ment som et provoserende innlegg, men heller et forsøk på å gjøre tjenesten enda bedre :-)

Jeg hadde egentlig tenkt å blåse i de kommentarene som har kommet om meg. Jeg er sterk og tåler det. Men nå har jeg vært inne og sett det 4. innlegget i tråden "Problem", og har derfor ombestemt meg.

Først vil jeg skrive noe om sosialintelligens hos små barn:
De barna som klarer seg best senere i livet viser allerede som små barn viktige ferdigheter. Dersom de kommer til en ukjent gruppe barn, og har lyst til å begynne å leke med dem setter de seg ned og studerer atferden i gruppen. Når de så tar kontakt med gruppen gjør de det på en forsiktig måte og ved å herme / gjøre det samme som de andre i gruppen gjør inntil de blir oppdaget av de andre i gruppen og blir innlemmet først etter at de er innlemmet begynner de å få mulighet til å påvirke aktiviteten i gruppen.
De som klarer seg dårlig er de som tar direkte kontakt, gjerne ved å kritisere / avbryte leken i gruppen, eller ved å forsøke å overta styringen av leken. Da reagerer de andre barna ved å utestenge / vende ryggen til det nye barnet.

Jeg har lest noen kommentarer av typen det er ikke lett å komme inn her, alle ser ut til å kjenne hverandre og er enige med hverandre om de samme tingene. Fakta er at vi er bare noen få som kjenner hverandre her på forumet, og at de fleste kjenner ikke hverandre. I løpet av den siste tiden har flere som aldri har vært på Skeikampen kommet inn og blitt akseptert her uten forbehold. De har brukt reglene som har vært nevnt ovenfor, startet forsiktig og gjort det samme som oss.
Dersom du har lyst til å være med å skrive er du hjertelig velkommen. Men da må du kunne akseptere reglene som allerede finnes her inne, og finne deg i at om du ønsker å være med å endre innholdet her vil det være noe du kan gjøre på sikt, ikke med en gang.

Var så heldig å få en hyggelig kommentar her inne idag, og den kom fra en annen kvinne. Blei selvfølgelig glad, men det fikk meg til å fundere litt over hvordan jeg "rangerer" komplimentene jeg får. Først har man de fra sveiseblinde karer på byen. De rager ikke spesielt høyt, enda det jo er fra barn og fulle folk sannheten visstnok skal komme. Komplimenter fra menn ellers, feks kolleger, kompiser ol, jo da blir man selvsagt bare glad og flyter kanskje litt på den en stund. Men det som henger aller høyest, av en eller annen toskete grunn, det er komplimenter fra andre damer! Og spesielt hvis det går på noe jeg har på meg, eller utseendet mitt. Hvis en dame sier at jeg kledde de støvlene dritgodt eller at jeg var veldig fin ikveld fordi sånn og sånn, ja da føler jeg meg virkelig fin! Det er liksom sånn at jeg tenker at de har iallfall ikke vikarierende motiver for å si noe pent (noe de selvsagt utmerket godt kan ha) og når en dame sier til en annen (ukjent) dame at hun er fin, da mener hun det... Veit jeg ikke er den eneste som tenker slik. Men hvorfor ER det sånn? Er det noen av dere som tenker på denne måten? Og hva med gutta? Hvilke komplimenter blir dere mest glade for? Gir dere hverandre komplimenter, forresten?
For øvrig synes jeg alltid man skal si det når man tenker noe pent om noen, det prøver jeg å praktisere selv og har fått mange gode smil på den.