Sukkerforum

Da var jeg tilbake. Etter et års dating-pause (som egentlig har vært veldig deilig) er tiden inne for å gjøre seg tilgjengelig igjen.

I den forbindelse har jeg tenkt en del på forhånd. Denne gangen har jeg ikke tenkt å sende mailer til alle jeg synes virker interessante. Jeg har erfart at det påvirker meg på en uheldig måte når de ofte ikke gidder å svare. Nå skal jeg bare sitte her på gjerdet og være synlig. NOEN må da være interessert i å treffe en ganske vanlig, ikke alt for pen, smart og snill jente?

I løpet av min forrige Sukker-periode registrerte jeg noe jeg fant litt forstemmende. Nokså mange menn i 40- og 50-årene var allerede opptatt på annet hold. Nei - ikke betydningen at de var gift eller samboende (selv om det finnes noen av dem også) men fordi de allerede var forelsket i "drømmedama". Henne har de ikke møtt, men de har et klart bilde av henne likevel. Hun er som regel ca 17 til 20 år yngre enn dem selv, slank, blond, morsom og sexglad. Jeg lurer på hvor mange av disse gutta som har tatt en reality-check i det siste. For hvor stor er egentlig sjansen for å treffe nettopp henne - drømmedama - og deretter holde på henne over tid? Problemet er jo at vanlige jenter ikke tåler sammenligning med henne de har sett for seg. Så går de rundt og blir frustrerte fordi de aldri finner henne, samtidig som en haug flotte damer er ledige.

Selv går jeg i store buer rundt de over-selvsikre og modellpene kjekkasene med stor båt og sportsbil i garasjen. Jeg har tenkt meg en helt vanlig, snill og stabil fyr med bakkekontakt. Han må gjerne ha noe i topplokket, selvfølgelig. Like barn leker best, ikke sant? ;-) Jeg tror man gjør lurt i å være realist.

Når jeg leser profiler dukker det stadig opp klisjeer jeg synes er oppbrukt , intetsigende og utdaterte. Hadde vært morsomt å samle flere erfaringer fra dere andre. Hva slags uttrykk reagerer du på med et laaaangt gjesp :-0?

Her er mine:
- Jeg er både (whatever) og (whatever), men er (whatever) når det trengs!
Eller en litt artig vri:
- Jeg er både (whatever) og (whatever), men er (whatever) når det er påkrevet!
- Jeg har både bortoverski og nederoverski
- (whatever) skog og mark. (Hva er skog og hva er mark, hvorfor ikke bare si skogen eller i naturen, eller i marka?)
- (whatever) en armkrok å ligge i/å tilby. (Kan levende forestille meg: - Vil du sitte i armkroken min jenta mi? NOT! Ingen jeg kjenner bruker det uttrykket hvertfall :-)))
- Jeg er en oppegående mann/kvinne (selvfølgelig er du det, og hadde du ikke vært det, ville du sikkert ha skrevet det likevel)
- Jeg liker å ferdes både til lands og til vanns... (er du med i norske folkeeventyr eller?)
- Jeg er en oppegående gutt på 44 (Du er da MANN når du er 44?? Eller?)
- Jeg liker å holde kroppen i form, men er ingen fanatiker (Nei, hvorfor skulle jeg tro det, sannsynligvis ville det i så fall ha vist seg på bildene dine)
- Jeg liker en romantisk middag med rødvin og stearinlys (Nææææhhhh!!!!!!)
- Jeg trives i mitt egen selskap, men savner en å dele hverdagen med (Call your Mama!)
- Jeg har både leilighet, båt og bil (jeg leser: Jeg har et sted å bo (nææææh?), kjører bil, og har en daycruiser i indre Arnevik) Uansett, helt uinteressant.....

osv...har sikkert mange fler som jeg kan komme på etterhvert. Men flere som opplever at dere henger dere opp i ord og uttrykk som dere har lest alt for mange ganger? Dette er ikke ment som kritikk, det er faktisk ganske vanlig at mennesker skriver profiltekster med slike uttrykk, men poenget mitt med dette innlegget er å reflektere rundt hva som er klisjeer og intetsigende setninger som ikke forteller noe om en person. Kanskje vi kan lære noe av dette alle sammen?