Sukkerforum

Jeg har vært singel i flere år og hver eneste dag tenker jeg at jeg skulle ønske jeg hadde en kjæreste. Det mangler for å gjøre livet komplett og tanken på å ha en jeg kunne våkne opp sammen med hver eneste morgen gjør at det kribler litt inni meg. Det er noe jeg ønsker sterkt.

Men så er det jo en gang slik at man må komme seg gjennom en prosess før man kommer dit. Denne prosessen er delt inn i flere faser, og det er i denne prosessen jeg blir som ren reneste Dr Jeckyll & Mr Hyde. Man skal bli kjent med en jente, man skal flørte med en jente, man skal bli intim med en jente på ett eller annet nivå. Kommer man seg gjennom disse fasene uten for store komplikasjoner, ligger veien åpen for et forhold.

Selv kan jeg veldig enkelt bli betatt av jenter. Det kan være slik at vi meldes og tekstes i en liten periode, og at jeg er inne og sjekker telefonen og mailboksen hele tiden for å se om jeg har fått noe nytt. Det hele er på et kriblestadie og det er noe som gjør meg glad og optimistisk. Flørtingen går ofte veldig bra og jeg merker at det ikke bare er jeg som trives med kontakten. Men så kommer vi til det som alltid blir et vendepunkt i kontakten mellom meg og jenter. Så snart de så mye som insinuerer at de er interessert i noe seriøst, blir jeg brått mye mer tilbakeholden. Jeg begynner å lete etter feil på jentene og leter med lykt og lupe etter gode grunner til å ikke innlede noe mer med dem. Det ender med at jeg blir veldig reservert og til slutt svarer jeg ikke engang på meldinger. Da har jeg i mitt stille sinn funnet så mye å utsette på vedkommende at jeg aldri ville tatt henne med hjem til mora mi (det er den evige benchmark). Jentene blir åpenbart ofte skuffet over min plutselige helomvending, og jeg får tilbakemeldinger om at jeg "bare er ute etter én ting".

Jeg har hatt det slik i sikkert fem år nå. Jeg har hatt en mengde anledninger til å gjøre ting ganske seriøst med jenter, og ved et par ganger har det gått så langt at jeg har stått der med ballen to meter foran et åpent mål - men har likevel med viten og vilje drylt ballen førti meter over - for så å angre meg en stund etterpå, når jeg ser tilbake på hvor fantastisk jenta egentlig var.

I det øyeblikket jeg får "dumpet" kandidaten er jeg bare lettet over at jeg kan gå videre og se på andre jenter. Jeg føler noen ganger at det å ligge i senga en søndagsmorgen og savne en kjæreste å våkne opp sammen med, har blitt mitt lodd i livet. Hva er egentlig galt med meg?

Var nylig på date med ei veldig hyggelig jente, og alt gikk nesten litt for bra skulle en tro vi virket begge veldig fornøyde og stakk med 2 store smil fra daten. Vi er veldig like, vi vil det samme, vi hadde samme bakgrunn med forhold (ingen), og mer mye som en skulle tro gjorde at vi var en rimelig perfekt match. Da kommer den standard vil bare være venner beskjeden 2 dager senere. Den har jeg sett mange ganger før, jenta vil bare være venner.. Kjenner bare det renner over av maktesløshet..

Har ikke ord for hvor dritt lei jeg er av å få den beskjeden nå, en sitter å lurer hva i granskauen en gjør for noe galt? Det her har skjedd HVER gang i snart 12 år med alle jentene jeg ender opp med å like. Lurer jo virkelig på hva som er galt med meg, hvorfor ingen jenter ser ut til å vil noe annet med meg enn vennskap? Det føles som en skikkelig forbannelse... Det er 4rde gangen bare i år..

Jeg er vel en klassisk nice guy, jeg trener regelmessig og jeg har en bra betalt jobb og økonomi andre på min alder ser ut til å drømme om. Egentlig ser bort fra problemene mine med kvinnfolk, så har jeg et rimelig perfekt liv og mye jeg burde være happy over.

Har lagt merke til de siste månedene at maktesløsheta har begynnt å ødelegge for andre deler av livet mitt. Jeg har begynnt å trives mer med å være hjemme for meg selv og glemme meg selv i spill på nettet, drikker meg dritings på byen for at vel da tenker jeg ikke på det, jeg sliter med å konsentrere meg på jobb om det ikke står noen over meg å pakker på meg ting, men flyter i alle fall ennå veldig bra på at jeg kan så mye som om det jeg gjør og rykte mitt.

Noen som har noen gode råd?

Kan jo lure på om det kan være en ide å dra ut å slå ned noen med balltre og lande i fengsel.. Slik at jeg kan være en utrolig sympatisk badguy fra prison date istedet for niceguy versionen her på sukker :P.