Sukkerforum

Jeg skriver denne tråden først og fremst fordi jeg i tråden angående IQ nok en gang leser at nordmenn er dårlige på ting som andre lands innbyggere klarer bedre, tydeligvis...
Og jeg har sett mange lignende holdinger tidligere i tråder her.

Er det virkelig slik? Selv har jeg bare bodd i et annet land enn Norge, i Sveits... den tysktalende delen av Sveits.

Jeg tar meg faktisk nær av at så mange mener at vi nordmenn mangler så mye!
Jeg har ei i omgangskretsen som virkelig engasjerer stort i sin opplevelse av at svensker ansatt i Norge yter mye bedre service enn norske på samme arbeidsplass. Alle mener jo det, så det stemmer sikkert. Men jeg skjønner ikke helt hvordan hun selv ser på seg selv som nordmann siden hun mener det med et slikt engasjemang?
Hvis jeg skal ta henne helt seriøst, så mener hun jo at hun selv ikke ville ytt samme service dersom hun var i samme jobb, siden hun er nordmann? Dersom jeg skal tolke henne, så antar jeg at hun mener hun selv ville tilhørt den" lille promillen" av nordmenn som også ville ytt maksimalt i samme type jobb? Siden hun blir så irritert på nordmenn som ikke yter den riktige formen for service, lissom? De fleste av oss liker jo ikke å trekke fram de dårlige sidene vi har?

Jeg tenker at i lengden blir det jo slitsomt å se på seg selv som mangelfull, som en som ikke er i stand til å gi andre mennesker den respekten de fortjener, som en som er uhøflig, som en som ikke har peiling på å gi god service eller ikke gidder å gjøre det, som en som ikke klarer å løsne på snippen uten å første drikke seg snydens for å få mot, som en som støtt og stadig må temme sitt eget jantelov-dyr, som en som tar seg en sykedag så fort man har bittelitt vondt i hodet, som en som ikke klarer å flørte eller ivareta spenningen mellom menn og kvinner, som en som ikke verdsetter annerledeshet og intelligens, fordi her i Norge skal vi alle være like.

Og jeg lurer på... de som kommer med slike ytringer om nordmenn, føler de at de selv er hemmet av samme type dårlige egenskap, eller føler de at akkurat dem selv ikke har denne dårlige egenskapen?
:p

Mer spesifikt at de skriver poster, siden jeg ikke kan anta hvor mange som leser i stillhet. Andelen postere, som ikke er anonyme, ser ut til å ligge fra 35 og opp, med noen få unntak. Jeg tror ikke grunnen er at det er så mange over 35 kontra under, her på Sukker.

Først vil jeg kritisere Sukker, siden vi mangler subfora. Diskusjoner her synes jeg blir fort uoversiktlige og tror at med noen designendringer og litt flere funksjoner/"features" ville vi kunne ha en annen kultur her.

Det tar meg til punkt to, og det er at det ser ut til å ha dannet seg en kultur der det stort sett er negative temaer som tas opp. Ironisk nok bidrar jeg selv her akkurat nå :-p Da blir det lite lystbetont å besøke foraet, og jeg kjenner jeg selv blir svært demotivert til å prøve så snart jeg vender snuten innom her: "Alle kvinnfolk er grådige latsabber som kun godtar en ikke eksisterende drøm" og "alle mannfolk er griser som skremmer vekk de ordentlige jentene". Jeg føler jeg blir hjernevasket.

Samtidig ser jeg ispedd håp og oppløftende kommentarer. Den siste jeg la godt merke til, var under tråden til "blæh" der SteinR delte sin erfaring med jenter som etterlyser snille menn og følger det opp, samt en artig og så definitivt sann sammenligning angående selvtillit med Jack Russel Terriere :-D

Jeg vil avslutte med å etterlyse deres tanker, ønske alle en god kveld og håper dere har hatt en god søndag/morsdag/valentin/nyttår.

Ikke gå i sukkerfellen!

Etter ca. 3 år på sukker vil jeg dele min hardt opparbeidede kunnskap og erfaringer om sukker og lignende sider,-)

Det første som slår en hvor uendelig mye det er å velge mellom og alle byr seg fram ved sine beste sider. Dette blir nesten for enkelt tenker man og begynner å forsyne seg fra godteskålen. O ja for i begynnelsen er jo interessen der også, til og med for mannfolk. Alle kaster seg over nye medlemmer, fordi alle begynner å bli lei av de gamle som stadig vender tilbake, for så å ta en liten pause igjen... hva skjer egentlig?

På nettet stiller man alle mulige krav, umulig å oppfylle eller ikke. Så begynner man å date. Hun var ikke så verst, men det må jo finnes noe bedre...til slutt er ingen bra nok, for vi vil vel ha det det beste egenskapene fra hver enkelt vi har møtt (mer eller mindre bevisst).

Så spørsmålet klarer vi slutte og satse på noen eller biter vi oss i halen hele tiden i halen+ eller er jakten på den rette, veien til målet viktigere og når vi først når målet, så er ikke nærmeste topp langt unna.

Det skal helst skje en ulykke før vi mennesker våkner opp og klarer å sette pris på det man faktisk har. Kanskje burde vi alle slutte å jage det uoppnåelige og heller sette pris det og den vi har. kanskje verdt et forsøk?

Was I chasing after rainbows?
One thing for sure - you never answered when I called.
And I wiped away the water from my face
To look through the eyes of a stranger...

Ha en fin Valentine alle sammen ,-) og sett pris på det du har ( i det minste gjør et forsøk).