Sukkerforum

Å se en hund jakte biler er er ganske tragikomisk. Hunden oppnår ingenting bortsett å slite seg ut og muligens bli påkjørt. Har hunden egentlig lyst på bilen? Neida, det er for jaktens skyld, fordi det er gøy, og for å styrke selvtilliten når den får bekreftet hvor god jeger den er.

Enda morsommere er det å se enkelte jegere jage damer, spesielt fordi de selv ikke ser hvor teit det ser ut. Har disse noen ekte interesse i «byttet»? Neida, og det er derfor de leter etter nytt bytte når de først har fått snøret i bånn. Hvorfor gjør de dette? Se avsnittet om hunden.

Mange kvinner å bli jaktet på, de insisterer på det faktisk. De tror jakten dreier seg om dem personlig, og om lidenskap. Jeg tror det er en sammenheng mellom noen kvinners usikkerhet og deres ønske om å bli jaktet på og kurtisert. Hallo? Disse mennene er jegere, ikke kjæresteemner. Ikke tro interessen er et kompliment til annet enn utseendet ditt!

Noen damer innrømmer faktisk etterhvert motvillig at å bli jaktet på som biler har endt med dårlige forhold. En del av jegerne har heller ikke noen god følelse med hva de holder på med under jakten. Og brått kan de befinne seg i forhold de egentlig ikke var klare for. Fordi sexen er bra og fordi de er for feige til å innrømme at de egentlig bare var ute etter akkurat det. Og så vil de ikke såre noen.

En del menn som jager kvinner gjør det fordi de tror at mannlig kåthet er langt mer utbredt enn kvinnelige lyster, og at å jakte på kvinnene er eneste mulige veien til et nummer. Gutter: Hvorfor tror dere de fleste damer Har skuffen full av plast fra Kondomeriet? Jeg kjenner til omsetningstallene, og kvinner står for det aller meste av salget. Damer er akkurat like lealøse i trusa som vi er. La det være en grunnregel for all fremtidig samkvem med disse skapningene.

Har stor glede av å lese her på forumet. Både av de seriøse innleggene og av de som heller kan kalles, jeg kjeder meg og er bare litt pratesyk. Og jeg har vært delaktige med innlegg i alle katogorier selv.

Det som slår meg litt i mellomgulvet er at her som alle er på sjekkestadiet - så er den røde tråden i forumet at nesten alle sitter med et inntrykk av at det er umulig.

Dette med å ha en nettprofil som dere andre er forholdsvis et nytt fenomen for meg. Opprettet for noen år siden på et annet sted, var morsomt i et par dager og så glemte jeg bort hele greia. På det tidspunktet var jeg vel ikke klar for et bekjentskap som kunne utvikle seg til noe og ville heller ikke ha en elsker, så jeg vil si det var kun ren nysjerrighet den gangen.

Det som virker litt turn off på meg er at alle sier de ikke forventer noe, men allikevel det er en hel smørbrødliste av ønsker eller kritierier som jeg skal igjennom før - jeg på en måte får et svar eller tør sende tilbake.

Jeg har aldri opplevet å bli kontaktet på et utested med - fyll ut dette skjemaet først så ser vi hvordan vi passer isammen i forhold til økonomi, utdanning, jobb og interesser og hvilket bord du sitter ved. Om det er av interesse så kontakter jeg deg.

Da er det blikk, kroppsspråk i hovedsak som er avgjørende for kontakt eller ikke. Jeg føler ingen dårlig samvittighet for at jeg ikke besvarer disse signalene. Men jeg føler mye mer på det her om jeg ikke svarer tilbake, etter jeg har lest på forumet.

Da blir både menn og kvinner oppfattet som kyniske, overfladiske osv.

Er det slik med oss at vi har større forhåpninger og tror at personene bak profilene; er så mye annerledes om vi treffes her eller ved en bardisk?

Var tidligere aktiv på en annen datingside. Traff en hyggelig dame der, fant tonen og avtalte å møtes i Bergen! Booket oss inn på hvert vårt rom på hotell Norge, og gikk ut på byen... "Et bilde sier mer en 1000 ord" er det noe som heter. Og med rett lyssetting og mye sminke er det lett å forandre på mindre heldige ting... Var en smule skuffet, men jenta var fortsatt hyggelig, så la gå!
Koselig middag, en liten pub runde, og tilbake til hotellet midnatt! Da heisen stoppet i 3dje, der hun hadde rom, inviterte hun meg plutselig med inn, ville vise meg noe... Litt små brisen, og ikke helt klar for drømmeland, steg forventningene litt, og ble med inn. Vel inne ba hun meg sitte, skjenket i et par glass vin, tok av seg boksa og løste BHen... Kun iført truse og løst sittende bluse gikk hun ut i gangen og begynte å rote med en stor "koffert"... Jeg begynte å lure på hva dette var? Lenker? Håndjern? Andre raffinerte leketøy? Men nei; jenta kom dragende med et jævla trekkspill... Satt seg ned, lukket øynene og satte igang! Djevelens klagesang fylte rommet og torturerte ørene mine!!
Høflig som jeg er ville jeg vente til seansen stilnet før jeg unnskylte meg og strøk på dør, men "sirenes forførende melodi" virket like lang som en tysk opera! Da bråket omsider stilnet, roste jeg henne for de vidunderlige toner, men klaget min nød over hvor mye klokken var (ca 00.25?). Jeg kom meg ut og opp på mit eget rom, traumatisert som jeg var, tømte jeg minibaren og en halv flaske vodka jeg har med "just in case", la meg under dyna med en pute over hodet, og gråt meg i søvn...
Etter en urolig natt, møttes vi til frokost, spaserte rundt i byen, pratet og hadde det ganske hyggelig, men jeg viste da at dette kunne aldri bli noe mer... Da vi skulle reise hver til vårt, ga vi hverandre en klem, og lovet og holde kontakten. Jeg skulle ringe når jeg kom hjem... På båten ringte jeg telenor, sa opp abonementet mitt og kastet sim kortet...
Noen andre traumatiserte sjeler der ute?