Ok, fikk servert litt av en bombe på nyttårsaften! Og den føyer seg inn i rekken av tilsvarende beskjeder, men skal sies at denne fikk begeret til å flyte over.
Så, case.. Jeg er en utadvendt person, jeg har reist mye, bodd flere steder, liker å snakke med mennesker og blir lett kjent med folk, blir aldri sittende alene på sosiale tilstelninger, med mindre jeg velger det selv. Jeg er snill, dvs jeg strekker meg ofte langt for å hjelpe andre. Jeg åpner mitt hjem for de aller fleste, jeg lytter til problemer, jeg prøver å være en positiv person, selv om livet ikke alltid er det enkleste. Egentlig er jeg vel ganske vanlig. MEN, jeg blir sett på som en stor trussel, dvs kvinner er redde for at jeg skal ta mennene deres.. Jeg har herjet mitt del, jeg gjør stort sett som jeg vil, så lenge jeg ikke sårer noen. Noen vil vel påstå at jeg spiser menn til frokost, vel.. so what? Jeg har aldri lagt ann på noen som er opptatte, men iflg mine venner flørter jeg visstnok med alle.. derfor passer alle på sine menn i det øyeblikket jeg kommer!!!
Var sammen med noen venner nyttårsaften, vi snakket litt om en venn som mistet sin kone i kreft, tragisk, vi alle kjente henne, og jeg har ved flere anledninger hjulpet dem , for å lette på noe av byrden mens hun fremdeles levde. Hun var selvsagt meget syk og redusert . Jeg har alltid hatt en god tone med hennes mann, (og henne)vi snakker om alt, og har på flere fester hatt interessante samtaler om livet, og generelt. Min venn forteller så, at denne kvinnen kom med et ønske, hun ville ha han til å love noe, og det var at han måtte sørge for at det aldri ble meg og hennes mann! Jeg ble så satt ut, jeg ble fysisk dårlig, jeg ble sint og fryktelig lei meg. Jeg kunne aldri , om så det var siste mann på jord ende opp med han. Jeg fatter ikke i verden hvorfor hun kunne sitte å tenke noe slikt, og rett før man dør, ber hun en venn om noe slikt!
Jeg har etter denne beskjeden virkelig lurt, jeg har gått igjennom alle mine år hvor jeg har kjent dem, og klarer ikke se hvorfor hun endte opp med å tro at jeg var ute etter hennes mann. Han er nå alene, jeg har vært der for han, snakket med han, han er i sorg, og for meg har det vært helt naturlig å stille opp, men nå vet jeg ikke lengre.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, jeg har tydeligvis skapt stor frustrasjon for henne, og mange andre kvinner. Jeg har som sagt aldri lagt an på en opptatt mann, jeg har aldri vært sammen med hverken exer eller yer.. til noen...