Sukkerforum

Litt housemusikk (og Ibiza) !!!!

Ingen svar
(mann 52 år fra Sør-Trøndelag) Privat melding

Hei, ønsker bare å dele erfaringer og ren glede rundt musikk!
De to siste somrene har jeg besøkt Ibiza, og har blitt forelsket i øya!!

Ibiza er et rent overflødighetshorn av verdens beste klubbmusikk, og et utvalg av strender som ledet de til 6.plass blant verdens beste strender nylig. ( http://www.tripadvisor.com/TravelersChoice-Beaches-cDestinations-g1 )

Og, ja Ibiza er en partyøy med en mengde fulle briter, MEN det som er så greit er at de holder seg stort sett i den ene av de to byene på øya (=San Anthony). Vil man ikke henge med fulle briter så slipper man det! (San Anthony har billige bare og klubber, men de bra opplevelsene får man på de store klubbene rundtom på øya som riktignok tar 30-50 EURO i inngangspenger, og 10-15 EURO for en drink....men det gjør de jo nettopp for å holde alkotørste briter unna).

Selv får jeg mer og mer øynene opp for hva jeg liker å danse til , og da er det house, mest tropical house som gjelder. (eksempel: Kygo).
Men favorittene er flere, som
Fritz Kalkbrenner ( http://youtu.be/FUId8aIfMjs )
Chromeo

Thomas Jack er en som begynner å bli kjent nå, og er kanskje en av de som sprer glede med sommerlyden innen house=tropical house med størst fart for tida...han skal også turnere med Kygo i USA i høst. Her erThomas sin Soundcloud: https://soundcloud.com/thomasjackmusic

Og her er kanskje den mest kjente Ibizaguiden: http://www.ibiza-spotlight.com
- sjekk Clubbingkalenderen på den da!

Ser frem til å høre fra alle housefans!

Denne er vel mest til alle "naturmenn" her inne

Jeg lurer på en ting, det virker på meg som om det er en uforholdsmessig stor andel av dere menn som står på ski, driver med båtliv eller trasker rundt på fjellet med teltet på ryggen.

Jeg antar at halvparten av dere overdriver med hensyn på "salgsverdi", og graver frem det ene bildet dere har av dere selv ute i naturen fordi dere tror at det er en "slager".. hehe

Den andre halvparten av dere er nok genuint friluftsmenn, og spørsmålet til dere friluftsgutta er som følger:

Hvordan stiller dere dere til en dame

- hvis nyeste par ski stammer fra ungdomsskolen, mao de er over 15 år gamle, er egentig ganske god på ski, kan både klassisk og skøyting, men foretrekker å løpe i skogen når lysløypekunstsnøen er borte fremfor å spenne på seg skiene på vinteren?

- aldri har stått på nedoverski, med unntak av et lettere katastrofalt forsøk på Oppdal som tiåring? Snowboard og annet "fancy" er aldri prøvd ;-)

- fikk overdose hytte-til-hytte-turer med familien på barne- og ungdomsskolen, kan lese kart og har både fjellrävenbukse og ok fjellsko, men synes ikke at tre dager i fjellet med vått telt er toppen av lykke?

- blir sjøsyk i robåt, seilbåt, danskebåt you name it, liker egentlig å være på sjøen, men sjøsyke i dagevis etterpå uavhengig av bruk av sjøsyketabletter eller ikke, gjør det mindre fristende med lengre båtturer..

Jeg bare lurer, fordi hvis det er et kriterie for deg at jeg må bli med på en eller flere av disse aktivitetene så er jeg redd jeg ikke kommer til å finne meg en mann, ever... *sukk* ;-)

PS: er ikke fullstendig anti noe av det ovennevnte, men hvis hver eneste helg fortsettes brukt på noe av det kjenner jeg at det kan bli litt.. vel.. øh.. utfordrende :-P

For å ta det første først. Jeg er "handerre" men har valgt å pensjonere pseudonymet og heller "stå frem" med profilen min. Jeg har valgt å gjøre dette fordi jeg innser at jeg tør å stå for absolutt alt jeg har skrevet og kommer til å skrive her inne, men også som et eksperiment for å se hvor mange flere besøkende profilen min får.

Sånn. Og nå over til denne trådens egentlige tema:

Jeg har kjøpt meg festivalpass til en festival i helgen. Men, som tittelen indikerer, jeg reiser alene. Iallefall i utgangspunktet. Jeg har mange bekjente, som jeg ikke vil omtale som venner, som jeg vet skal og som jeg sikkert havner i prat med om jeg treffer på dem. Jeg har også en kusine som var interessert i å være med den ene dagen, men altså. Jeg reiser på festival alene.

Spørsmålet blir da: Er det bare sært, rart og kjipt? Jeg drar for musikken sin del først og fremst, selv om jeg med årene har måttet innrømme at en festival i motsetning til en konsert dreier seg om noe mer enn bare konsertene og musikken. Jeg drar vel årlig på rundt 10-12 konserter (det var mer i mine yngre dager og hadde vært mye mer om jeg bodde i en by) og på de fleste drar jeg alene. Sånn har det egentlig alltid vært. Eller iallefall siden kompisene mine emigrerte for 12-13 år siden. Jeg vet om folk som synes det er rart. "Drar du på konsert alene?!". Vel. Jeg er der for musikken og konserten. For bandet. Alternativet hadde jo vært å gå glipp av det jeg kom der for, opplevelsen. Jeg ser på det som å gå på kino alene, noe jeg føler er mye mer allment akseptert. Da ser man jo uansett bare en film, liksom.

Samtidig er det ikke det samme som å gå på by'n alene. Jeg kjenner folk som har gjort det, men kunne aldri funnet på det selv. Kanskje fordi jeg prøver å unngå å dra på by'n så godt som overhodet mulig i minst 360 dager i året og gjerne mer.. Men selv jeg synes det er rart å dra på by'n alene. Og dessverre er det jo sånn at for altfor mange så er festival/konsert (men spesielt festival) synonymt med fest og fyll, kanskje spesielt ute på landet, der denne festivalen holder til.

Så, for å trekke ett kort spørsmål ut av denne altfor lange teksten; Er det sært og rart eller allment akseptert og ganske normalt å dra på festival alene?

Det kan virke som om veldig mange er ekstremt opptatt av trening, kosthold, friluftsliv, og av å være slank :-)
For en meg som har passert "halvveis til hundre" så har jeg innsett at andre ting er viktigere. Jeg kommer aldri til å få en figur som en 20 åring alikevel, så derfor sier jeg meg fornøyd siden jeg er å anse som "alminnelig" i kroppsfasong :-) Alminnelig kosthold og måtehold med det meste holder lenge. Jeg elsker å gå i fjellet sommer som vinter, men er ikke spesielt glad i treningsstudio. Dessuten så er det en ting jeg undrer meg på, hvordan i all verden har folk tid til å trene flere timer hver dag når de har barn? Innimellom barnas fritidsaktiviteter, lekser, middag osv! Som det praktiske vesen jeg er har jeg plassert en spinningsykkel på stua for å holde kroppen i noenlunde hevd innimellom "slagene", når regnet kommer sidelengs inn fjorden og tåka ligger tjukk ned i fjella :-) (Ingen med vettet i behold tar seg opp til 1000 moh da) Går utmerket godt å tråkke litt under nyhetssendinger :-) Friluftsliv skal være trivelig, det er ikke nødvendig med stoppeklokke og nye rekorder hele tiden. Nyt naturen, stopp opp å se deg rundt, gi deg tid, det er da opplevelsen blir verdt å huske, ikke hvor lang tid du brukte :-) Til mennene her vil jeg bare si at om andre kvinner er som meg, så gidder de ikke å være på fjellet hver helg, det er masse andre ting en kan gjøre sammen :-) Hilsen en som har vokst opp med friluftsliv og fjellturer, og som fortsatt elsker det :-)

Jeg ser stadig foruminnlegg av menn som er frustrert når kvinner ikke svarer, eller over at konkurransen er så høy. Men det virker ikke som om menn har så mye selvinnsikt heller, og det virker som terskelen for å sende meldinger er veldig lav for noen.

Jeg er en normalt oppegående og tiltrekkende jente på 29 år, men jeg for langt over gjennomsnittelig med oppmerksomhet. En vanlig dag ligger på rundt 15-30 nye meldinger, og det kan være vanskelig å rekke over alle og svare fint på alt. Jeg prøver så langt det gjør seg å svare og evaluere alle, for jeg vil jo gjerne møte en god mann som passer til meg, men jeg har en travel jobb og har ikke tid til å gå alt i sømmene. Jeg synes det er litt uhøflig å bruke standardsvar, så prøver etter beste evne å skrive noe personlig tilbake, selv om det er et avslag. Noen ganger er det fordi jeg dater noen, andre ganger er det fordi jeg ikke finner noen holdepunkter eller noe jeg liker spesielt godt i profilen.

Som svar tilbake på min høflige avvisning (eller noen ganger fordi jeg ikke rekker å svare fort nok), får jeg ofte sinte mail om at jeg dømmer andre og er ei bitch som avviser min potensielle drømmemann. Jeg opplever dette som urettferdig, særlig hvis man sammenligner med folk som ikke svarer i det hele tatt. Det har nok hendt at jeg ikke har svart jeg og, men det er stort sett reservert til tilfeller hvor hendvendelsen var ufin (slik som han som lurte på om jeg likte bondage i førstemailen),....

Mitt spørsmål er; hva gjør dere andre jenter og hva synes dere menn at vi skal gjøre hvis vi er i en situasjon som dette? Får dere noen forståelse for at det kanskje ikke er så lett og man ikke er en bitch bare fordi man ikke svarer eller må avvise? Og hvorfor henger folk seg sånn opp i hva en person man aldri har møtt synes?? Jeg sender da mail til gutter jeg også, og av og til får jeg ikke svar. Da har jeg ALDRI fulgt om med mail nr to og vært sarkastisk, pågående, trakasserende, sint eller ufin tilbake.

Det var med stor spenning jeg hadde gledet meg til denne daten. Vi hadde snakket sammen litt her på Sukker, utvekslet telefon-nummer og tatt den vanlige "telefon-sjekken" også. Vi var begge usikre på hvor vi skulle møtes, og om det ble den vanlige turen rundt Sognsvann eller en kafèdate i sentrum. Personlig er jeg ikke fan av sånne kafè-sitdowns for jeg føler at det kan bli litt stivt. Spaserturer er det tryggeste for da har man nok av retrett muligheter hvis ting ikke går helt etter planen :)

Helt ut av intet spurte hun om jeg ville komme på middag, hjem til henne. Noe skeptisk blir jeg til slike invitasjoner, til tross for at jeg er mann. Man vet alle hva det fort kan føre til, men men. Jeg trappet opp på døren hennes, ringte nervøst på og ble møtt med det herligste og ærligste smilet ever. Og en tilsvarende god klem som aldri tok slutt. Det var som om vi hadde kjent hverandre i mange år og nervøsiteten vi begge hadde forsvant ganske fort. Daten var på en ukedag så vi drakk ikke noe alkohol og det gikk i pepsi max av alle ting. Maten jeg fikk servert var av ypperste klasse, en italiensk pastarett med hjemmelaget pastasaus og hjemmelagde hvitløksbaguetter. Det var altså så himmelsk og vi pratet sammen i et par timer mens vi lesket i oss maten og koste oss veldig.

Så var det tid for sofa og litt dessert. Veldig enkelt! Hun hadde kjøpt min favorittsjokolade, Stratos. Storkrevende er jeg ikke så det var helt topp. Vi så på noen realitysåper på TV og lo godt innimellom ungkarskvinner og ungkarsmenn. Men høydepunktet var når vi så Swinger Wives på TLC. For en historisk og episk serie det er!

Vi satt nå der og strøk litt på hverandre og klemte forsiktig. Hun visste også om mine idrettsskader så til min store overraskelse kom hun ut i stuen med fotbad. Med egen massasjefunksjon og jeg fikk en helt utrolig behandlig til mine såre føtter. Hvor mange her inne kan med hånda på hjertet si at man har fått fotmassasje på første date?

Sov sammen gjorde vi, og elsket ømt og lidenskapelig...

Denne daten skjedde for en stund siden, ifjor en gang. Oktober. Og nå var det tid for og fortelle den :)

Idag er vi fantastisk gode venner og hun er en vakker og nydelig kvinne som jeg virkelig håper treffer drømmemannen sin her inne eller i virkeligheten. Hun kommer til å lese dette og jeg vet hun vil smile. Er veldig glad i deg :)