"It is no measure of health to be well adjusted to a profoundly sick society."
- Jiddu Krishnamurti
Det sies at 1/3 rammes av depresjion i løpet av livet. Helsevesenet sier at depresjon koster samfunnet enorme summer. Kan det være at en depresjon er en rasjonell reaksjon på en syk verden og ett irrasjonelt samfunn? Den moderne verden er fyllt med stress og galskap. Introverte mennesker gis liten plass i en hverdag som er tilpasset ekstroverte, noe som gjør at de introvertes natur for det meste marginaliseres og deres tanker ikke inkluderes i samfunnsutviklingen. Introvert på ett jobb intervju? Glem det, vi søker noen som er "easy going" og "outgoing". Vi trenger ikke dype tenkere her. Introvert i politikken? Forbred deg på en karriære som usynlig. Det vi trenger er mennesker med overfladisk sjarm, noen som ikke er introvert.
Hvis du setter deg ned og tenker over den nye "normalen" så ser man ett dysfunksjonelt samfunn som ikke er bærekraftig. Dette gjelder alle sivilisasjoner forresten, alle er ubalanserte på sin egen måte. Alt dette gjør at du blir deprimert, og det er en rasjonell reaksjon siden du ikke klarer å ignorere faktum, at vi lever i ett ubalansert samfunn. Du klarer ikke leve i boblen hvor verdens galskap er noe du kun ofrer like mange minutter som dagsrevy reportasjen inneholder.
Du kan si at det er nytteløst å gruble på slike ting, at det bare gjør deg deprimert, at det hindrer deg å leve livet. Men er ett liv i drømmeverden noe bedre, hva gjør det med din integritet? Hva gjør det med din evne til rasjonell og kritisk tenkning?
Vi klarer i alle fall ikke å skifte kurs hvis majoriteten går rundt på rosa skyer.