Ukomplisert forhold til mor/ far til dine barn?

Er det noen her som har et helt uproblematisk forhold til barnas andre forelder (altså din tidligere partner)?
Er det mulig å komme dit at man kan treffes, med sine nye partnere, i enhver sammenheng, slik som bursdager og høytider? Noen som reiser på ferie sammen?
Hvis noen får det til; er det da mest for å gi barna den beste løsningen på en ny livssituasjon, eller kan man uanstrengt klare å være så gode venner i etterkant av et brudd?
Hvordan takler nye partnere slikt vennskap til gamlekjæresten?

Oppskriften takk! ;)

Det krevde en del jobbing for å få det til, men nå har vi et godt sammarbeide.
Det er for barnas skyld, jeg ønsker å ha et så godt som mulig vennskap med han.

Ny kjæreste etter jeg skilte meg, taklet det helt supert.

Oppskriften er å ha barna i fokus. Tenke på dems beste.

Jeg kjenner en familie der "storfamilien" feirer jul og andre høytider sammen, altså med ekskoner og eksmenn og dine og mine barn. Det vil kanskje alltid være en prøvelse for en eller annen avhengig av privat livsfase tror jeg, men det går i alle fall an.

Hard jobbing med seg selv, svelging av bagatellkameler, barna i fokus, manglende bitterhet som erstattes med raushet - og evne til å se fremover uten å bruke fortid mot hverandre er vel kanskje stikkord for en oppskrift?

Jeg tror det går an hvis begge er ferdige med hverandre som kjærester, uten å ha mistet respekten for hverandre. Tror nok også det er lettere å få til hvis forholdet hadde stort innslag av vennskap og ikke var superlidenskapelig...

Jeg har veldig stor respekt for de som er deltidsforeldre og deler barnesamværet, velger å bo i nærheten av hverandre og søker å unngå konflikter for barnas skyld.

Det er virkelig bra mennesker som jeg, dersom jeg skulle finne en dame med barn, kunne tenke meg å leve med.

Ja da, det er fult ut mulig å greie å få det til å fungere.
Men som andre her har nevnt, så kreves det nitidig jobbing med seg sel, og mann må for barnas skyld svelge mange kammeler ovenfor en X.
Men resultate er i dobbel favør, når man ser sine håpe fulle henvende seg til mor og far og deres utvalgte i en avslappa setting.

Har selv god kontakt med mine barns fedre og stemødre.
Det hele går IKKE ut på å være jævligst mulig ovenfor hverandre,
men at barna skal ha det bra.
Dessuten, det er ikke barna sin feil at vi som voksna ikke greier å leve sammen.
Og de bør slippe den belastningen det er med foreldre som ikke kan opptre sammen el med sine utkårede.
Ergo bør mann for barnas del gjøre det beste utav det, og vise oss som de voksne vi egentlig er.