Når er det på tide med en fysisk date?

Hei!

Jeg skriver en del med en jente som jeg føler jeg går veldig godt overens med. Føler det er gjensidig, selv om det som regel er jeg som tar initiativ til å starte samtalene her inne (er det et dårlig tegn?). Jeg er litt redd for å være for pågående, men jeg vil heller ikke legge meg for mye bakpå... Da kommer man jo ingen veg...

1. Hvor ofte bør man egentlig kontakte den andre parten her inne (med fare for å virke desperat...)? Er det en uting å kontakte folk nesten hver dag, eller bør man prøve å holde seg til få ganger i uken? På den andre siden kan det jo virke veldig passivt hvis begge er pålogget uten at noen tar kontakt :s

2. Hvor lang tid bør det gå før man kan be den andre ut på en date?

Jeg er veldig urutinert når det gjelder dating, spesielt nettdating, og har virkelig ikke lyst til å ødelegge noen gode muligheter om dere forstår...

Dette vil det nok være delte meninger om, noe avhengig av hvor lenge de som svarer har vært her inne og hvor mange dater de har hatt.

Personlig synes jeg er det tullete å sitte på gjerdet å spille "spille kostbar-spillet". Liker jeg noen, så liker jeg noen. Enkelte ganger kan man maile til og fra en hel kveld, andre er kort innom og er ikke de store skriverne. Enkelte føler man for å møte relativt raskt, og andre ganger trenger man litt mer tid. Jeg har ikke engang noen fasit på hvordan jeg selv velger å gjøre dette.

Da jeg logget meg på nettet for aller første gang, vurderte jeg om jeg skulle betale 1 mnd, 3 mnd eller 6 mnd. Jeg trodde liksom at jeg ville finne et menneske ganske fort. Noen gjør jo akkurat det, andre ikke. Det er i alle fall fort gjort å skape forventninger til hverandre her inne. Det er lett å skape seg bilder om hvordan et menneske er gjennom tanker og ord. Jeg husker en gang at jeg tenkte at denne personen MÅ jeg jo bare like live også, han sier ikke ett ord feil! Det ble ikke oss for å si det sånn :-) Jeg tror at jo lenger tid man bruker før man treffer hverandre, jo større tillit har man fått - og jo lettere er det også å bli skuffet. Det handler om balanse...

Snakk åpent og naturlig. Våg å spørre og våg å høre et eventuelt nederlag før du involverer deg for mye følelsesmessig.

Uansett: LYKKE TIL! Håper du finner mennesket som vil være bare din :-)

Jeg lurer på det samme... :)
Etter å ha vært i et forhold i mange år, er det ikke lett å hive seg på denne karusellen!!!
Lykke til!!
:)

Umulig med fasitsvar, som Zitelle sier... Det kommer an på hvor mye man har tenkt å legge i daten, hvordan tonen er osv...

Om du avdramatiserer og sier at det hadde vært moro med et lite treff, og det kommer fram at det hele er ganske uformelt, kan du gjerne foreslå det litt tidlig. Jeg tror, (vet ikke, men tror) at de som har vært på nett en stund, gjerne vil treffes før de som ikke har vært på nett så lenge...

Hvis du får svar raskt tilbake, er det ingenting i veien med hyppig kontakt. Det er også viktig å smi mens jernet er varmt. Mye bare sklir ut i sanden om man ikke slår til. Om du føler for mye kontakt, og får positiv respons, så slå til og hopp i det!

Lykke til!

Eneste måten å finne ut av det på, er å spørre om vedkommende kan tenke seg et treff - uten at det nødvendigvis må være en femretters middag med x antall forskjellige viner til.

Bare et enkelt kaffetreff kan gjøre susen, for da føler man ikke at det ligger så mye forventningspress i det. Og ikke mase dersom den andre vil vente litt, det er meget viktig. Altså: et ja er et ja og et nei er et nei. Masing er TURN OFF.

Jeg synes det er utrolig teit å "vente" to dager før man svarer, når man har mulighet å svare med en gang. Svar når du leser meldingen, så langt du har tid og mulighet. Behold kontinuiteten i samtalen, ikke la det falle en unaturlig inn og vente så og så lenge.

Jeg er en nysgjerrig person, så jeg leser meldinger så fort jeg sjekker mailen og ser jeg har fått en melding fra sukker. Og da svarer jeg også hvis jeg har mulighet. La det komme naturlig!

Jeg er mest interessert i å treffe jenter så fort som mulig, men gjerne et par meldinger fram og tilbake for å se at det er verdt å treffe henne. Det er mye man finner ut på en date enn via nettet, selv om mange har lettere for å utfolde seg tekstlig. Det er jo live man skal fungere hvis man ønsker å bli et par.

Du må nesten ta og føle på det selv, men ikke vær redd for å spørre. Snik inn et litt tilbakeholdent og søtt spørsmål om å treffes hvis du føler for det:)

Et par meldinger? Nei. Da hadde man ikke fått med seg meg på date! :-) Jeg vil ha et slags inntrykk av personligheten.

*Skjønt....man skal aldri si aldri. Er ikke sommertid det samme som despotid for alle over 18?* ;-)

Enig med mye som skrives her.

Ellers om du er i tvil kan du jo kjøre noen enkle tester (med fare for å virke helt overfladisk)

her goes:

Prøv å skriv et innlegg med noen emner som du tror kan virke interessant å snakke videre om,
men du legger ikke ved et innlagt spørsmål til henne i teksten. Hvis hun tar initativet til å
plukke opp en et emne igjen for å få igang samtalen - godt tegn

Analyser måten hun skriver til deg: bruker hun mye smileys etc når hun prater, hvis ja - godt tegn

Til slutt går det jo på deg selv hvordan du føler føler du kommunikasjonen flyter?
Er den lett og lystig? eller føler du at du må vri hjernen for hvert eneste innlegg du skriver?

Personlig spør jeg aldri ei jente ut på date uten jeg føler det ligger et gjensidig initiativ
til å bli kjent.

Synes man rett og slett skal gjøre slik man føler for og være den man faktisk er. Noen liker ikke smilys andre tar det som godt tegn. Noen vil ikke svare så fort, andre vil svare så fort de har mulighet.

Vær deg selv, mener jeg. Finn den måten du synes er best. Og er du redd for å virke for påtrengende ol. så fortell det bare da vel?

For å være realistisk, mange jenter har profil på sjekkesteder fordi de er uforholdsmessig populære her. Noen er med andre ord bare opptatt av bekreftelsen og oppmerksomheten de får.
Jeg ville av den grunn IKKE bli forelsket i bokstaver og bilder på nettet. Ikke la deg selv få noen følelser for noen som ikke tar seg tid til å møte deg i virkeligheten og er ærlig med hvem de er og hva de faktisk har å stille opp med. Jeg kjenner flere jenter (og gutter) som har helt falske (kvinnelige) profiler kun for sin egen underholdning.

Går ut ifra at du ikke har fått noen som helst ekte detaljer med forklaring at hun ikke vil ha stalkere etter seg. Kom an: Hvor god tone kan man ha mens man fortsatt mistenker den andre for å ty til kriminelle midler for å .. tja.. jeg har visst ikke like fargerik fantasi som andre på dette punktet.

Jeg er for å være seg selv! Du kan jo bare spørre om hun har lyst til å treffe deg etterhvert. Da får du jo et lite synspunkt på hva hun vil!

Fantasfisk: håper disse menneskene du skriver om etterhvert får seg en litt mer meningsfull fritidssyssel... som å lage seg en frimerkesamling eller noe slikt....
;-)
...tenk å samle på antall mennesker som finner en selv interessant da...

Men tror kanskje ikke det gjelder trådstarter sin kontakt. Det er ingen fastlagte regler her, mystico, følg din egen magefølelse... for lang tastekontakt kan føre til nedtur når man endelig møtes ansikt til ansikt. Og om begge er betatte via tastingen er det vel viktig å treffes så fort som mulig for å se om det kan fungere i virkeligheten også.
Lykke til :-)

Takker for all respons! Føler det er nok av smileys og evne til å ta fatt i tråder hos begge parter, så slik sett er vel testen til jonnyxx mer eller mindre utført og bestått :)

@Fantasfisk: Jeg tror nok ikke dette er den typen du snakker om. Hun er ikke en som alle vil oppfatte som rålekker osv., men hun sjarmerer i det minste meg ;) Hun er på ingen måte lite attraktiv, men mer det jeg vil klassifisere som normal :)

Jeg tror jeg venter et par uker til, så får vi se hvordan det utvikler seg... Litt nervøs ja :)

Når det gjelder smileys så er nok det individuelt. Personlig synes jeg alt for mange smileyer virker useriøst, men det kan selvsagt ha å gjøre med at jeg er akademiker over 30 og helst vil treffe en akademiker rundt eller over 30.

Men til spørsmålet; jeg tror egentlig det her går litt av seg selv. Jeg har vært mer eller mindre aktiv nettsjekker i noen år (med enkelte avbrudd), og de fem gangene jeg har foreslått å møtes, har jeg fått positivt svar. Eller, det vil si, én gang syntes hun jeg var for kjapt ute, men etter noen meldinger til, foreslo hun at vi kunne treffes. Føler du at kommunikasjonen er god og at den etter en 4-5-6 meldinger har gitt deg mer lyst til å treffe henne, er nok muligheten god for at dette er gjensidig. Min erfaring er at kvinner og menn, når man først har begynt å kommunisere, er ganske like - hvis hun ikke ønsker å treffe deg på et eller annet tidspunkt, så kommer hun neppe heller til å sende særlig mange meldinger til deg. Vær gjerne litt diskret, ikke spør om hun vil bli med på en bedre middag med en gang, men foreslå heller at dere bør treffes, så får dere avtalt det sammen.