Hvis det er så at det er forutbestemt, kan vi da bare ha det sånn passe "laidback" og rett og slett være vitner til våre liv og vente til det skjer noe positiv .......eller skal vi søke og streve , er det kansje sånn det skal være ....blir litt forvirret her , trenger
noen andre synspunkter . Jeg spørr, er arv og mljø den eneste faktor i våre skjebne ?
Hehe, den frie vilje er diskutert i alle verdensreligioner. Foreslår at du begynner der :)
Dette var da et svært så stort tema....
:-D
Arv og miljø betyr jo mye i forhold til hvem vi har blitt som voksne... og det kan forme oss i forhold til om vi er blitt utadgående mennesker som ønsker å forandre på noe i livet vårt, eller vi kan ha blitt formet slik at vi ikke er særlig flinke, eller ivrige på å få til en forandring... eller å prøve å gjøre oss selv lykkelige.
Arv og miljø er ingen skjebne som sier at du skal være og forbli i den situasjonen du er i akkurat nå... og den har ikke noe fasitsvar på hvordan framtiden din vil bli, det bare former oss i forhold til hvordan vi tenker, er, kan og føler oss som menneske. Arv og miljø skaper ikke vår framtid, den må vi alltid selv skape selv om det kan bli tøffe tak innimellom :-)
Arv og miljø er ikke noe som setter begrensninger... det er bare en del av det som har gjort at vi er akkurat den vi er akkurat i dag, med våre positive egenskaper og våre kanskje bittelitt mer utfordrende egenskaper.
Arv og miljø har ingenting med forutbestemt skjebne å gjøre. Sitter du stille og låser alle dører til utenomverden og allikevel venter på at noe eller noen skal droppe ned i sofaen din, så skjer det ingenting uansett hva du har som arvegener og hvilket miljø du er blitt formet av...
Sånn tenker jeg...
:-)
Jeg tror den gyldne middelveg er god i alle ting, så ikke for laid back eller for strevsom.
Til ditt andre spørsmål vil jeg svare : nei, det du lærer gjennom livet påvirker deg også .
Så vær så strevsom eller laidback at det muliggjør mest mulig læring, dermed vil du har størst mulig forutsetning til å forandre livet ditt til slik du vil ha det. Det nytter å be til Gud også:)
Jeg tror at man må bare passe på og ta de riktige valgene underveis. Kanskje stille seg spørsmålet før et større valg ; er dette valget bra for meg og de rundt meg som jeg er glad i. Og kanskje prøve og la vær og tenkte non stop : jeg vil ha kjæreste, jeg vil ha kjæreste, jeg vil ha kjæreste.. osv. Og heller nyte dagen i dag, legge merke til de små hyggelige tingene rundt seg. Så tror jeg nok det ordner seg for de fleste.
Hvis all arven er testamentert til Frelsesarmeen.... må man vel finne si egen vei...............
Måte på å ta opp de store tingene her på Sukker, da ;)
Ok, her kommer min egen lille filosofi: Fri vilje er som en gummistrikk. Den kan være helt slapp eller helt spent, men det er fortsatt veldig mye den ikke rekker over. I min analogi er arven/oppdragelsen/genene vi får utlevert, hele spennet til denne strikken. Mao: Akkurat hvor strikken er plassert, og hvor tøyelig den er, er definert av arv/oppdragelse.
Men hvor langt vi selv velger å tøye den strikken, og i hvilken retning, det bestemmer vi selv.
Håper ingen fikk diabetes av den søte lille livsfilosofien min nå :o)
Saken er at hvis alt er forutbestemt, så er det også forutbestemt om du velger å ligge på sofaen, og det er forutbestemt at du reiser deg opp for å streve og prøve.
Dvs. du er sjanseløs. Livet ditt er skrevet for lenge siden (fra før du er født). Også at sodo her inne skal være en person som ikke ønsker å begi seg inn på slike diskusjoner (fordi han genetisk (og det genetiske er også forutbestemt) ikke har det genet som skal til for å fatte interesse for slike ting).
Så slapp av og vent på det positive og nyt det når du en gang blir lei av det og så reiser deg fra sofaen og går inn på Sukker og skriver til noen her inne og får napp og det viser seg at han/hun er en person du virkelig ønsker å dele livet med og det er gjensidig og du får masse god sex og ....
Vent - du starter argumentet ditt med en konklusjon (at alt er forutbestemt) og argumenterer videre derfra? :o)
Mulig jeg ikke tok ironien her, men...
Likte strikkefilosofien din, Joques...
I tillegg har jeg stor tro på tilfeldigheter. Sliding doors en en litt småmorsom film i så måte. Den forteller to historier... som viser hvordan livet til en kvinne ble da hun så vidt rakk t-banen og hvordan det ble da hun ikke rakk den samme t-banen.
Skal ikke mer til i blant for å få en helt annen retning på livet... :-)
Predestinasjon har ansvaret for at ting går til helv*. Suksesser er den frie vilje. Enkelt og greit.. *ler*