Kroppspråk versus talegaver

Har noen her på sukker.no opplevd det samme som meg...

En dame jeg kjenner viser at hun uten tvil er interesert i følge kroppspråket, men med sine talegaver sier at hun at hun aldri har vært interesert i meg utover det å være venn(inne) da. Man kan jo egentlig bli litt usikker på hun egentlig mener da..

Som muligens mange vet, så kan man jo lese mye ut i fra kroppsspråk da..

Men når det er sagt så synes hun at jeg er hyggelige kar som er artig og koselig å snakke med da, flink til å lage mat og da..

En annen sak er vel det at jeg tror nok en god del damer skylder på at de ikke følelser for en annen part, men at det ikke er tilfelle og saken egentlig dreier seg om noe annet. Men at det er veldig enkelt å skylde på følelser da..

Jeg tror det er en god regel å forholde seg til hva folk sier, og ikke tolke alt de gjør:)

Hvis jeg har et venneforhold med en dame kan jeg tøyse og "flørte" en del med henne som venn. Jeg gjør det fordi jeg opplever at vi har et avklart venneforhold og at det da ikke kan bli misforståelser.
Der tok jeg feil. Det blir veldig ofte misforståelser.
Jeg har tenkt at det er ikke mitt problem for jeg har sagt klart fra at vi er venner. Jeg tok feil der og. Det blir ofte masse tull og tøys som jeg også må forholde meg til.
Jeg liker godt å "flørte" med damer selv om jeg ikke er interessert i noe mer. Det har jeg roet ned en del, spesielt hvis det er med venner, på jobb eller andre jeg treffer ofte. På en måte synes jeg det er synd, men på en annen side blir det mindre misforståelser og problemer.

Er det noen damer her som har lignende opplevelser?

Tror nok at kvinne har rett der. Det er nok ikke alltid at kroppsspråket stemmer.

Til mmm: har hatt liknende opplevelser -både at noen har mistolket mine signaler og at jeg har mistolket andres signaler. Det jeg tror er viktig om man kommer i den situasjonen er at man ikke bare må si ifra at ""vi er bare venner" og deretter fortsette på samme måten, men må også tone det hele veldig ned og passe om man sender signaler som kan misforstås. er man interessert, eller til og med forelsket, har man veldig lett for å overtolke signaler fordi man håper det kan bli noe mer. Og man må i alle fall IKKE "utnytte" seg av situasjonen og la seg friste til klining eller mer. Da blir det stooort sprik mellom hva man sier og hva man gjør... Skulle man være så heldig at begge er på samme nivå kan man selvsagt flørte så mye man vil, man må bare passe seg når det endrer seg....

Tror noe av grunnen til at mange har vanskelig for å slutte å sende signaler selv om man vet en venn har forelsket seg i dem er fordi det føles godt å vite at noen er interessert i deg. De aller fleste liker (og trenger) bekreftelser. Men skal man være en god venn får man la være. Det er du som har overtaket og må være den "sterke" i en sånn situasjon.

Brente meg selv da jeg forelsket meg i en venn som ikke sluttet å "sende signaler".... og visste godt hva jeg måtte gjøre da en annen venn forelsket seg i meg. Og på den måten unngikk jeg "misforståelser og problemer" :) I dag er jeg heldigvis fortsatt veldig gode venner med begge :)

Har det skjedd noe mer da trådstarter, eller blir det vennskap?