Lett kommer ...

Er litt frustrert ... og tenker at det er ikke vanskelig å treffe noen her inne, men jeg blir liksom aldri fornøyd. For jenter er det nok enda lettere, både å finne- og bli lurt av falske motiv. Vi framstiller oss som "varer" til høyest mulig innbytteverdi, ikke som mennesker med en betingelsesløs egenverdi. I dette ligger at "det kunne uansett vært bedre", og sånne tanker dreper kjærligheten. Disse tankene kommer jo fort når det butter i mot. "Bortskjemt", er JEG det når jeg gir opp, er de jeg har møtt bortskjemt når det er de som gir opp, er dette en bivirkning av nettdateing vi må innstille oss på og nyte alle de gode øyeblikkene i de månedene slike forhold varer?

TS.. jeg er ikke uenig med deg. Litt frustrert over det samme som deg.
Etter mange år som singel, tror jeg konklusjonen for meg er at jeg enda noen år muligens har det best alene.
Nettdating er hyggelig, men jeg tror etter jo lengre tid man er her inne, jo vanskeligere er det å komme seg ut
herfra igjen. En blir litt rastløs, og klarer ikke gi slipp på singellivet..
Men for all del jeg har da hatt mine små forhold, og da nyter jeg vært øyeblikk.
Mulig jeg ikke svarte helt på det du spurte om, men et helt klart relevant tema du tar opp.

Jeg har fundert på omtrent de samme tingene, ja. Særlig siden jeg selv er ganske kresen.
Men så tenker jeg på folk jeg tidligere har vært borti, som var interessante for meg, men som jeg ikke fikk. Det er den ène grunnen til at jeg ikke senker kravene mine.
Den andre grunnen til at jeg er kresen, er at jeg virkelig er uinteressert i å dele hele livet mitt med noen som ikke får meg til å ønske at jeg alltid har ham rundt meg.

Det er vel noe i det at vi lever i en verden og et samfunn hvor hvert enkelt individ er mer resurssterkt og selvstendig enn noen gang før i menneskets historie. Vi er ikke avhengige av å leve i par eller med familier for å leve et godt liv. Det er faktisk ikke nødvendig å ha en partner for å få barn engang, haha.
Når jeg tenker på det, så tror jeg det er -derfor- tendensen er at folk skiller seg oftere, har flere partnere og bruker masse tid på nettdating.

Kommode, så fint skrevet! Jeg kunne ikke vært mer enig:)

Kommoden slår til igjen:-)

En annen ting som slår meg tross begrensede erfaringer med møter, er at det bli noe forretningsmessig over det hele. Type, jeg må bo her jeg bor pga barna - ok. Men jeg er i og for seg flyttbar, tror jeg - ok. Check, krysse ved bosted på lista.

U see? Jeg er absolutt for å ha et par ting i bunnen før jeg møter en mann, blant annet at han ikke bor milevis unna slik at det blir vanskelig rent praktisk å ha et forhold siden jeg er bundet her jeg bor.

Men vi glemmer å flørte over kaffen! Hva skjedde med å prøve å sjarmere hverandre litt? Ok, så må det være "noe" der før dette kan skje, men dette noe har vel blitt etablert i kontakten før møtet? Eller?

Jeg vil bli sjarmert og jeg vil sjarmere! hehehe:-) Nyt dagen, folkens:-)

Det er jeg enig i carbar :) man skal jo ukke skaffe seg nytt møbel liksom. Er man ikke åpen for det skjer det nok ikke heller.

Har faktisk hatt møter på jobb som er mer spennende og lekne enn ett par dater :) man skal jo kose seg med selskapet, men må alt være perfekt med en gang blir det nesten umulig ;)

Godt skrevet kommode :) er man åpen kan det skje ting ( selv for oss kresne, meg inkludert, for er visst superkresen ). Vær åpen og prøv, ikke let etter feil men ting som gjør deg nysgjerrig. Og lykke til :)

"Cogni: -folk jeg tidligere har vært borti, som var interressante for meg, men som jeg ikke fikk-

Dette er sterke argumenter for å unngå endringer i singellivet deres, og er bortimot umulig å -bekjempe- av en evt partner så lenge dere har slike tanker. De kan ikke eksistere dersom dere skal kunne akseptere en ny partner, for de skinner igjennom og skaper utrygghet hos den andre, som igjen slår tilbake på dere selv, og blir en selvoppfyllende profeti. "

Det du skriver blir ikke relevant i forhold til hva jeg mente.
Jeg ville i utgangspunktet aldri bli sammen noen som jeg ikke følte var like "bra" som en av dem jeg tidligere har vært borti (på godt og vondt). Den utryggheten i forholdet som du beskriver, vil derfor aldri skje.
Dersom jeg først blir sammen en fyr så er det fordi jeg -virkelig- liker den fyren, og da er jeg dedikert og lojal til det forholdet. Mitt forrige forhold varte i 9, nesten 10 år, og eksen min er en av dem jeg ser på som et bevis for at de gode alternativene finnes. Han var selvfølgelig ikke perfekt, det er ingen, men jeg fokuserer på hvor godt jeg pleier å trives med en person.
Dersom jeg treffer en fyr som jeg går veldig godt overens med, har mye å prate med om og har det mye hyggelig med, samtidig som jeg synes han er pen, så er jeg all game.

Mitt problem med dating er nettopp at jeg ikke klarer å bli særlig interessert før jeg merker at vi har mye å snakke om og jeg kjenner at jeg liker å bruke tid med fyren, og jeg kommer sjelden dit med noen via nettdating. Det skjer nesten bare med folk jeg blir kjent med gjennom hobbymiljøer.

Cogni: hvorfor fortsetter du ikke bare i hobbymiljøer da?

Jeg gjør da selvfølgelig det, hobbymiljøer er jo ikke bare for dating;p Men ting tar tid, særlig når jeg trenger å finne ut hvem folk er før jeg potensielt kan bli interessert i noen.
Akkurat nå er jeg på Sukker fordi jeg fikk 1 uke gratis som Superbruker, og tenkte å sjekke "utvalget".

Men for øyeblikket så aner jeg ikke hvem jeg skulle pratet med her, fordi det er så ekstremt få av de pene som viser noe tegn til å dele noen av hobbyene mine.
Jeg vet veldig godt at dessverre så er det mange innen mine hobbyer som gjemmer bort hobbyene i profilene, fordi de er redde for at det ville avskrekke kvinnfolka.
Når jeg ser igjennom profiler så er hobbyer og fritidssysler det første jeg ser på, og hvis jeg ikke ser noe vi har til felles så går jeg til neste profil. Og til neste profil. Og til neste profil...

Ser hva du mener med å gjemme bort ja cogni :)

Nerd er vel ikke det som tenner de fleste jenter ihvertfall. Du må da være ganske nærme smarte nerders perfekte dame da ;) Spennende hobbyer i grunn, her må det da være håp vil jeg tro. Men som du sier, er nok mange som ikke nevner slikt i profilen i "frykt", selv om det nok er dette som vil tiltrekke den rette dama :)

Lykke til uansett!

Kommode:
Jeg sammenligner ikke folk med de "forrige", jeg sier bare at de andre er et bevis på at det finnes gode fisk i havet.
Jeg vet ikke hva du mener med å dedikere mannen TIL meg, i forhold til å dedikere meg til forholdet.
En mann jeg aldri har møtt, forventer jeg fint lite av. Jeg tror kanskje ikke jeg tolker spørsmålet slik du mener det.
De aller fleste menn merker selvfølgelig hvis jeg ikke er interessert, jeg verken tror, håper eller forventer noe annet. Jeg forventer overhodet ikke at en som ikke er interessant for meg skal gjøre seg interessant for meg heller.
Jeg mistenker at du tror jeg forventer at menn skal GJØRE seg interessante for meg. Det er helt feil. Han skal være segselv og ingen andre.
Enten er han interessant for meg -uten å prøve- på det engang, eller så er han ikke interessant uanett om han prøver eller ei...
Selv om det kan være sjarmerende med en som viser meg mye interesse, så er jeg ikke en som faller for en som viser meg interesse FORDI han viser meg inteersse.

Sta:
Ja, det er som du sier. Mange mennesker har fordommer mot nerder, både blant jenter og gutter.
Jeg vet at en del nerder ville være interessert i meg, mens en del ikke-nerder aldri ville tatt i meg.
Etter jeg ble singel for et år siden så har jeg bl.a fått interesse av noen som jeg har kjent i flere år i hobbymiljøer, og de nevner ikke nerdeting i profilene sine her inne.
Dessverre passer ingen av de nevnte for meg, av forskjellie grunner (en bor langt nord bl.a).

Jeg føler jeg vet hva jeg trenger i et forhold:) Men det kan nok av mange oppfattes som at jeg er forhastet i slutningene, når jeg avviser noen.

Cogni: Jeg synes du sier det godt om forhold i vårt samfunn. Kjæreste er en luksus, ikke en nødvendighet, og det er riktig å velge og vrake. Har selv vært i et forhold som etter hvert bare tok energi fra oss, det er definitivt verre enn å være alene - mens det tidligere var nødvendig å være to bare for å overleve... da fokuserte en sikkert ikke så mye på om en hadde noe særlig felles, kunne støtte hverandre i selvutvikling og verdensomseilinger :)

Ellers: Ja, det er mye markedsføring i nettdating. Jeg har selv flikket på profilteksten min sikkert 5-6 ganger på den måneden jeg har vært registrert, og jeg er fortsatt ikke sikker på om jeg får fram de viktigste sidene ved meg selv og en partner. Det er alltids en fare for at det blir avkryssing og forhør om interesser og egenskaper, som kan ta piffen av romantikken. På den annen side, om en på tross av dette mestrer metoden, er det jo en super måte å finne fram til de en virkelig har noe felles med. Det er jo et bra utgangspunkt for et forhold i vår tid.

Ang profiltekst, så tenker jeg at profilteksten på mange måter er som en jobbsøknad:

Det er umulig å få med alt, det er ikke mulig å beskrive en personlighet på den plassen man har til rådighet (kanskje ikke uansett hvor mye plass man har, engang?). Derfor må man prøve å fokusere på å få beskrive de egenskapene man tror er mest interessante og relevante for målgruppen.
Og siden det ikke går an å beskrive hele personligheten sin, så er det kanskje mer effektivt å prøve å tilpasse profilteksten mot en litt spesifikk målgruppe man tenker seg?

Derfor har jeg selv pleid å gjøre en totalforandring av profilteksten min med jevne mellomrom.
Noen ganger skriver jeg skikkelig nerdete med vilje, noen ganger skriver jeg veldig faglig , andre ganger mer filosofisk.
De forskjellige profiltekstene vil uten tvil virke inn på ganske forskjellige mennesker, men alle profiltekstene har potensiale til å tiltrekke noen som er interessante for meg.
Så håper jeg at dersom en interessant fyr ikke interesserer seg for profilteksten min, at han senere en gang kommer tilbake, leser en annen profiltekst, og da blir mer interessert.

En annen ting jeg har grublet litt på, er det å balansere profilteksten mellom "Dette ser jeg etter" og "Dette får du med meg".
"Dette ser jeg etter" kan i store mengder gi folk inntrykk av at du er alt ifra uoppnåelig til arrogant, mens for lite av det vil gjøre at du "bare" får meldinger av totalt uinteressante folk.
"Dette får du med meg" kan det vel ikke bli for mye av, men for lite av det gjør at du ikke blir interessant for andre enn dem som kun bryr seg om utseendet.
Det er ikke plass til å beskrive både hva man ser etter og hvem man er heller, ihvertfall ikke for skriveglade og bestemte folk som meg:p

Det siste avsnittet mitt tror jeg forresten kan bli misforstått litt, ettersom det er egne skjemaer for de to tingene.
Det jeg mener, er at det er flere måter å beskrive hvem man er og hva man ser etter.
Feks ang hva man ser etter, så kan man enten skrive i stilen "Jeg går best overens med sånne og slike folk"(semi-metakognisjon), eller "Jeg er svak for sånne dialekter og er ikke interessert i slike egenskaper"(veldig konkret).

Ja, jeg tror profilteksten min tiltrekker seg noen av de rette folka, men enten er den mer ubalansert enn jeg tror, eller så finnes det rett og slett mange fler av én type mann enn en annen her inne. Det blir nok noen totalendringer i min profil også :) Og fotoalbumet... I forhold til hvor mange som har sett på profilen min, får jeg ikke mange meldinger.

Jeg er egentlig litt skeptisk til å fokusere for mye på interesser framfor verdier og personlighet, både med meg selv og ønsket partner. Men har også erfaring med at det meste er lettere om en kan småprate om felles interesser i tillegg til det helt dype og grunnleggende... Og visse interesser sier også noe om personligheten.

Jeg tror Castor sitt innlegg er det mest reflekterte innlegget jeg har lest på dette forumet.