Er damer over 30 med barn skremmende eller kanskje en fordel ?
Er damer over 30 med barn skremmende eller kanskje en fordel ?
Fordel. ;)
Ett par og tredve og ett par unger på under 10 år. Så er jeg solgt. Hehe
Om de finner en mann på samme alder +, er han kanskje ferdig med barn og..... yeah!! Klart jeg er et pluss!! Hah..!
Tja om de vil ha fler så kan det være en fordel det, har lyst på ett eller to selv også :)
En unge går greit. Flere gjør meg litt betenkt. Mest fordi jeg vil ha egne barn.
Ikke skremmende, men det kommer vel an på hvor en er i livet. For min del blir det aaltfor mye bagasje å forholde seg til.
Ikke skremmende.
Heller uaktuelt.
Det kan være både og.. I utgangspunktet gjør det meg ingenting om hun har barn fra før. Men om hun har en hel skokk av unger så vil det nok dra noe ned.
Fordel for de som er på samme stadie i livet ;)
Takk for svar .ser noen mener at det er en fordel. hvorfor ?
Den kan vi heller ta privat. ;)
Ja, dritsjarmerende å bli henvist til en egen leilighet i et bygg når man er på overnattingsbesøk hos en mann ;) ;)
Wow! Har jo alt klappet og klart du, Kommode1 ;-)
Et forhold er ihvfall dømt til å slites unødig mye om man ikke kan akseptere hverandres "bagasje", om det er nå er snakk om barn, dyr eller svigerfamilie :)
...spesielt hvis "barn, dyr og svigerfamilie" egentlig er én og samme sak, sirene... :) Vanligere oppi dalom enn i tettbebygde strøk (altså hvor jeg foretrekker å ferdes...), har jeg inntrykk av, da.
Damer over 30 med 1 eller 2 unger kan nok være en fordel det. Da er de liksom på mitt stadie i livet og vet hva de vil videre lisssmm. :) MEN er det snakk on 3-5 unger er det mer skremmende for meg. :) vanskelig å komme inn i livet til den familien og bli godtatt av ungene. :)
Kommoden..skjønner at alt er klart for drømmedama...;)
For meg har det ikkje stor betydning, for meg er det meir viktig at du har orden på livet. Ein anna ting er jo og at eg og ønsker meg barn :)
Hehe, Nref....det kan vel kanskje være slik i litt mer grisgrendte strøk, ja... ;-)
Kjenner jeg er litt opptatt av den klønete setningen min over her.... :" om det ER nå er snakk om...." (grmf)
Langt over sengetid nå for trøtte liksom-budeier ;-)
Ja, Kyra skal tross alt melkes tidlig, de... Jump i seng, frøken sirene, ikke mere tull og tøys og meningsløs setningsoppbygging her nå! :)
Usikker på om jeg vil kalle det en fordel, det er egentlig ikke et moment jeg bruker i vurderingen. Har hun unger, så vil jeg bli glad i de om det blir oss. Har hun ikke unger, får vi enten lage oss egne, eller la være. Jeg ser fordeler og ulemper med alle 3 løsningene, og vet ikke hvilken jeg "foretrekker". Det eneste jeg kan si sikkert er at jeg ikke vil bli ulykkelig av å ende opp i noen av de.
Jeg ville nok ha "krevd" å få veldig god oversikt over hva som er skjedd i forhold til at hun har fått to unger i barnehjem og hva som har skjedd med det som forårsaket dette i ettertid før det ville vært aktuelt for meg å få egne barn i en sånn situasjon.
Å ha to barn i barnehjem er ikke noe som i seg selv ville satt på "uaktuell for forhold"-lappen for min del. Men det er godt mulig at det ville satt på "uaktuell å lage barn med"-lappen. Det er helt umulig å si noe definitivt bare på bakgrunn av at hun har to unger i barnehjem. Noen av de mulige omstendighetene ville gjort henne uaktuell for begge deler, noen bare for å få barn, og noen ville ikke vært problematiske for vår fremtid i det hele tatt.
Hvis jeg var i din situasjon, altså. Det eneste gode rådet jeg kan si er... forsøk å skaffe så mye informasjon som mulig, og følg samvittigheten. Samvittigheten overfor eventuelle barn bør veie tyngre enn ønsket om å ha egne barn. Hvis du kommer fram til at du ikke kan ha barn med henne, må du vurdere hva som er viktigst for deg av henne eller fremtidige barn (og pass på at du tar dette valget alvorlig, det kan medføre bitterhet i framtiden).
Her var det veldig mange rare svar...hehehe
Jeg er av den oppfattningen at skulle jeg bli forelsket i en person og ville bo sammen med henne og hun har barn, så må jo nødvendigvis barna følge med.
Man kan jo liksom ikke velge bort barna, og man kan jo ikke velge bort en forelskelse på grunn av noen barn.
Vet det er mange som ikke vil inn i et forhold der det er barn, men jeg har aldri hørt en fornuftig grunn på dette. Om noen frykter at man skal få barna mot seg, så er svaret: man får det man legger opp til. Er man ærlig og grei mot barna, og ikke prøver å være noe man ikke er, så går det helt sikkert bra.
dette med barn er noe sentralt i være liv. Jeg har barn, og tror derfor det vil gi en jevnbyrdighet i et forhold at hun også har det.
Videre er jeg ferdig med å få de barn jeg skal ha, og om hun blir gravid mens vi er sammen er det et automatisk bevis på utroskap. Så hun må være klar over at hun er ferdigverpet hvis hun vil leve med meg.
Men jeg er nok i eldste laget for denne tråden.
Det er jo en fordel hvis man selv har barn rundt samme alder som meg, da kan man ha glede av de sammen i hverdagen. Andre årsaker er jo hvis man ikke skulle ønske seg barn sånn umiddelbart eller tviler på om i det hele. Er jo mange menn som ikke ønsker barn, var en artikkel her om at hver 4. mann på 40 er barnløs.