Hei godtfolk,
det står i dag i VG om fire kvinner som blir mødre når de er i siste halvdel av 40-årene.
Den eldste var hele 51, og gikk i gang med prøverør (IVF som det heter) et par år etter at hun mistet sitt eneste barn. Alle var/er i forhold, tre av de har yngre menn. Statistikken viser at antall som blir mødre over 40 er doblet på ti år.
Felles for disse kvinnene er at de er ganske spreke og ressurssterke, slik de fremstår i reportasjen.
Selv har jeg anslagsvis åtte-ti vennepar som har fått eller prøvd å få barn vhja prøverør, men av ulike grunner (alle disse var i slutten av 20-årene eller i 30-årene og problemene med barnløshet var helt uventet og likt fordelt på ham og henne). På kjendisfronten er det også endel godt voksne mødre.
Det ser for meg ut som dette fenomenet er kommet for å bli; mange - både kvinner og menn - vil ta utdannelse, reise, jobbe og slik realisere seg selv før de stifter familie, det tar tid å finne den rette, man prøver og feiler flere ganger før man finner noe som varer, og man ser andre som blir foreldre sent og tenker at det ikke haster eller at det ordner seg nok.
Jeg lurer på om dere som er +/- 40;
1) ønsker du barn?
2) hvor viktig er det?
3) hvorfor har du ikke barn allerede?
4) velger du bort matcherp basert på alder og hvor går (alders)grensen og hva er din egen alder?
5) har du - mann eller kvinne - sjekket om du selv kan få barn?
6) hva synes du om å få barn godt påå i 40-årene?