Ja, liker du det... - fra en du kanskje har møtt en gang - eller aldri har møtt...?!!
Er det egentlig ok - eller er det skrekkelig nedlateende...?
Eller.. er det en slags "hersketeknikk".... eller... er det koselig...??
Hva synes DU?
HATER det. Fryktelig ord. Samme med baby. Skulle ønske jeg viste hvorfor jeg finner de frastøtende, ender faktisk opp med å synes karen ikke er noe fordi han bruker disse ordene.
Ja, det spørs hvem, når og i hvilken situasjon.
Folk rundt kan like det eller ikke. Om noen hån-ler av dette er det "greit". Men for meg er det opplagt at fremmede er venner av meg. Verken "nedlatende" eller "hersketeknikk" og heller ikke "korselig" er det jeg legger i begrepet venner nå. Det har med livsmening å gjøre.
Det var en tidligere tråd - "kunne du levd alene?" - (eller noe sånt). Ja, jeg kunne levd alene i betydning enslig. Men uten andre menneskesjeler i verden (enten man noen gang treffer dem eller ikke) er alt meningsløst. "Selvfølgelig", tenker kanskje mange, men det ser jammen ikke ut som om alle i verden har fått med seg dette. Jeg har også vansker med å forstå dette iblant; det jeg skriver her: At alle er mine venner. Men det er de dypest sett.
Sikkert endel som tenker "venner"-ordet som et synonym til "elsker". Da er det jo noe helt annet. Men det lyder mye mere overfladisk.
Er ikke så viktig for meg, Om jeg får en sms med hei vennen..fra en god venn, ja da er det helt greit. Om jeg får det fra en jeg ikke aner hvem er, tenker jeg litt mer, men henger meg ikke veldig opp i det...bruker det meeeget sjeldent selv, det er bare ikke en del av språket mitt...
Ordet høres umiddelbart litt ovenfra-og-ned ut for meg. Men ord står jo i en kontekst og må tolkes ut fra denne.
GRUSOMT!!
For meg... kommer helt an på hvordan det blir sagt.
Jeg har merket meg en forskjell i holdninger til ord som "vennen" og "søt" og tilsvarende mellom menn og kvinner. Ofte (men selvfølgelig ikke alltid) har kvinner et dårligere forhold til denne type ord enn menn. Noe jeg ser på som ganske naturlig, siden jeg har inntrykk av at kvinner får disse mot seg som hersketeknikk utrolig mye mer enn det menn får.
Selv om... sagt på riktig måte, kan jo fort "søt" om en mann være en litt snedig måte å kalle han feminin på, og det blir jo sjeldent godt mottatt :P
Jeg synes det er koselig mellom kjærester, på linje med hei skatt, hei honningklumpen. Har bare erfaring fra jevnbyrdige forhold og da føles det heller ikke nedlatende.
Ville vært rart å bruke det med fremmede eller venner.
forstår mer og mer hvorfor disse forumdamene aldri får seg mannfolk hvertfall :)
Det ordet er ikke et ord jeg bruker selv, ergo får jeg evt. bare høre det. Nå er jeg ikke så veldig ømskinnet for ord lengre, men jeg aner litt "ovenfra og ned" i uttrykket "vennen", som om en snakker til et barn eller lignende.
Urk... :// "Vennen min" er sånn man sier til barna sine, og ikke til kjæresten eller en man flørter med!
Har hendt at venner av meg har skrevet "Hei, vennen..." osv i tekstmeldinger, men jeg synes alltid det høres litt sånn dikkedikk-språk ut.. Enda verre hvis det kommer fra en mann - og det har nok dessverre også hendt iblant.
Og da gjerne fra noen som ikke kjenner meg skikkelig engang - paradoksalt nok. Har f.eks. fått servert den fra et par ikke-møtte sukkermenn. *grøss* Det ble aldri noe møte på dem etter den dikkingen, for å si det sånn. haha
jeg bruker det til venner da.. "hei vennen, hvordan går det?" osv.. den nedlatende variasjonen synes jeg er hvis det brukes i en sarkastisk eller ironisk setning.. og da også "lille venn"..
Mjøl.-vennen.......Om sukkerdamene ikke får seg menn, får jo ikke mennene damer heller.....
Har ikke noe imot "vennen":) Tenker ikke på det som nedlatende, men heller at de syntes jeg er litt søt og hyggelig:) Jeg bruker "vennen" til mine venner, fordi de rett og slett er det...vennen min...Det er vel litt hva man legger i det selv...:) Tenker det er andre ting å henge seg opp i, enn det:) Samme som om man skal henge seg opp i "klem" på slutten av en melding, kan ikke legge så mye i det:)
Men "Baby" fra en ukjent, blir litt rart:)
ehm..ja... ser at jeg er enig med bønna her.
"ovenfra-og-ned-uttrykk"
grøss...å få høre et nedlatende "ja, men vennen min...(nå må du høre på meg)" i en litt opphetet diskusjon f.eks.
- hahaha, hadde ikke blitt noen make-up-sex da, gitt! ;D
Du, vennen, det skal du ikke bry det vakre lille hodet ditt med! Du skal bare sitte der på den søte lille stumpen din og løse kryssord mens du passer middagen, så tar jeg meg ei øl så lenge. Ikke forstyrr meg under fotballkampen, vennen!
Hahhahaha bønna...den hadde trolig slått ann..........
Hehehe...kommer jo ann på hvordan man sier det da...lol
"Hei vennen, gleder meg masse til å se deg/dere i kveld" "Hei vennen, skal du være med på konserten?"
"Hei vennen, takk for de nydelige blomstene jeg fikk på døra i går:P" (den siste er vel ikke helt reell)
"Takk vennen:)"
Syns det er koselig jeg:) og et tegn på omsorg/omtanke:)
Digger ordene sexy og snuppa da. De går bra:-D
Jeg bruker svært sjelden ordet "venn" med noen. (Men personen er en venn allikevel.) Sånne konkrete ord som "du vennen min" eller "jeg elsker deg" eller "jeg er så glad i deg" føles ofte littegrann pinlig å skulle si. Mer naturlig å vise det på andre måter.
Legge til at nå snakker jeg spesielt om folk jeg kjenner! Da synes jeg ofte det er unaturlig å bruke disse begrepene. Men fra mer distansert hold - rettet mot "folk i verden" som jeg ikke kjenner personlig....de er allikevel venner. (Men egentlig synes jeg ikke denne diskusjonen er så viktig...)
Vennen av venner - ja. Vennen av en fyr jeg har noe på gang med - hell to the no. Det er fryyktelig nedlatende i min tolkning.
Jeg har det på samme måte med folk som bruker navnet mitt midt i setninger. F.eks. "Du skjønner det, Stian ..." osv. Synes det høres nedlatende ut også.
Synes snuppa kun funker hvis det er sagt med ironi eller humor.
Mulig fordi jeg ikke er østlaneding og snakker med a-endinger.
Det er liksom noe Olsenbanden eller Leif Juster-aktig over det.
Ser ut til å være et minefelt, ikke rart folk forblir single når de forveksler omsorg med nedlatenhet.
Så kynisk folk er blitt!
og jeg LIKER at folk bruker navnet mitt... skal jammen ikke være enkelt..
Det finnes en bok om kjærlighetens språk... Noe å lese..og lære :)
Denne samtalen er (som mange andre) forvirring-dilux. Vi skjønner ikke hverandres ord selv om vi bruker de samme.
Det kan godt hende det er en fin bok men det er jo ikke så lett siden ethvert ords betydning er subjektivt. Nå blir det tom. rot med hvem man sier hva til. (Glemmer disse @ iblant.) Fint vær, iallefall. I Oslo.
Det er da man må snakke sammen, tresnitt... Dumt om noen føler seg støtt av ordet "vennen", om den andre parten sa det fineste han kunne si..... Det handler om å bli kjent. Tasta med en her en gang. Hn sa: for all del ikke kall meg vennen...så da gjorde jeg aldri det (hadde heller ikke gjort det)....
"Lille venn" er enda verre. Da får de seg en midt i trynet :P
@Chessy
Nei jeg pleier ikke kalle folk det, men blir slett ikke støtt om noen kaller meg det. Men jeg misforsto dette temaet fra begynnelsen. Fordi jeg har en tendens til å oppfatte spørsmål på en mere kollektiv måte enn de er ment. (Trekker inn "meaning of life" allverdens steder hvor det tydeligvis ikke var temaet.)
ok, vennen ;) ;)
Jeg trengte faktisk 3-4 minutter før jeg forsto poenget. Og det er veldig hyggelig.
Det er rart at et så koselig ord kan missforstås eller bli brukt i settinger der det føles
krenkende eller hoverende.... Vennen... sier jeg til min datter, eller gode venninne..
Vil ikke høre det fra en jeg knapt kjenner...
Dessuten er selv betoningen her også et poeng, så klart...
Når det skrives er det ikke så lett alltid å vite hva eller hvordan det var ment... - fra
en man knapt kjenner...
Kanskje vi må tilbake til de dager hvor man tiltalte hverandre med etternavn.
Har de fått en skjønn natts søvn nå da frk Pedersen? Det har ikke vært noen lumske mareritter som har forstyrret deg?
Eller god aften herr Hansen, de er ute på deres daglige aftenstur? Ja, vi må jo nyte disse fabelaktige dagene som har vært, innen de forsvinner og det igjen kommer noget nedbør ned fra oven.
Om det er en venn av meg som sier det, så bryr jeg meg svært lite.Men om det kommer fra ei jeg liker veldig godt og kunne tenke meg noe mer enn vennskap med, ja da er er det utrolig kjipt og bli omtalt som vennen. Da er liksom løpet kjørt :P
Jeg sier "vennen" til folk jeg bryr meg om og er glad i, men også andre jeg har positive følelser for :-) Kan godt finne på å bruke det til en person jeg har en eller annen relasjon til, uten at vi egentlig har møtt hverandre irl. For meg er det et utelukkende koselig og varmt ord, oppfatter det ikke negativt i det hele tatt :-)
Vil selvsagt respektere det om noen gir uttrykk for at de ikke vil jeg skal kalle dem "vennen" :-)
Kommunikasjon er jammen ikke lett. Her er det rom for å lese, tolke, forstå, misforstå ... akkurat hvordan en selv vil. Har ikke noe fasit, kommer helt an på personen det gjelder, hvordan han ellers "snakker"; kroppsspråk, blikk osv. og ikke minst situasjonen og -hva- han formidler ... og hvordan jeg mottar disse signalene. Kort sagt - om jeg liker han, og vet at han også liker meg, og han viser det gjennom det jeg beskrev, da spiller det liten rolle om han sier "vennen" til meg. Trenger ikke å være nedlatende eller herskerteknikk, selv om jeg forstår "problemstillingen".
Det tar litt tid å bli kjent med noen. Etter hvert lærer en seg om det er sagt med ironi, sarkasme, nedlatenhet ... kanskje bare "på ert", eller med kjærlighet.
Vil nok ikke være så drastisk og si at jeg hater det ordet. Blir ofte kalt det av venninner, kollegaer ... blir også kalt "lille venn". En jeg datet pleide å skrive det til meg, og jeg fikk slett ingen negative vibber av det.
Men, en eks visste å trykke på de "rette" knappene. Om vi hadde litt hete diskusjoner, kunne han plutselig se på meg og si til meg: ”Å, du er så søt når du blir sint ...” Kan love at de ordene falt ikke akkurat i god jord! Haha :-)))
Jeg klarer stort sett ikke å tolke "vennen" som noe annet en nedlatende når det er vilt fremmede. Og siden jeg sitter i rullestol så topper det seg når man blir klappet på hodet i tillegg. Og det skjer langt oftere enn man skulle tro. Desverre så har det skjedd såpass ofte at jeg nesten har blitt vant til det og registrer det ikke så veldig nøye lengre. Det har heldigvis blitt noe redusert de siste årene.
Jeg kun nok ha sett igjennom fingrene på det hele hvis det var noen hyggelige damer herifra som sa det, men det er det desverre ikke :(
Jeg liker det utrolig dårlig om det kommer fra noen jeg ikke kjenner- f.eks i en mail her. Jeg liker egentlig også ganske dårlig bruken av "klem" før man i det hele tatt har møttes.
Henger meg på @ljUkulele... Jeg pleier ikke klemme fremmede menn på gata og synes det blir litt spes å sende en gjeng av dem i retning mr. totatalt ukjent og motta dem. Men har støtt på en her inne som brukte uttrykket "vennen" og ble skeptisk. Med god grunn viste det seg litt sendere...:-) Så med den erfaringen i bagasjen, er jeg redd det vil ringe enda høyere bjeller skulle noen jeg får kontakt med her ha dette ordet i vokabularet...
Hei alle sammen.... det er jeg som er trådstarter...
Artig å lese alle svarene - ser jo at de fleste synes det kan virke noe nedlatende å
bil kalt for "vennen" - når man ikke kjenner den andre særlig godt. Er jo veldig enig i
dette og har flere ganger kjent hårende stritte når dette har inntruffet..
Å bli kalt for "sexy" er heeelt håpløst... da melder jeg meg ut...
Til deg, "chairman2s" ; det var ikke hyggelig å høre om hvordan enkelte (mange..??!!)
kan få seg til å oppføre seg - gjøre.. Himmel og hav.. er det virkelig noen som klapper deg
på hodet i tillegg..!! Fatter ikke at slikt er mulig og får helt vondt. Du skulle jo spent bein
på dem med stolen... ;-))
Ha en flotters lørdagskveld alle sammen - så får vi kanskje gå tilbake til gamle dager og
følge "Eikers1"'s råd... frk.. hr.... ååå giiiiid.... :-))
Men - spar oss for "vennen" - hvis du ikke er en goood venn eller kjæreste..!
Hilsen kvinne
voksen: det er kanskje mindre av klappinga nå, men det forekommer. Det er utrolig snodig oppførsel på folk. En av de "bedre" kommentarene jeg har fått på en fest er "å, så koselig å se sånne som deg ute" til hennes forsvar var hun ganske full. Kameraten min som satt ved siden av meg holdt på le seg ihjel.
Jeg føler det er noe som mangler her. Hva diskuterer dere egentlig? Et ord som ikke finnes i ordlisten min?
Bruker hverken vennen, baby, sexy, snuppa, kjære eller andre lignende ord.
Er da en grunn til at vi har fått navn! :P
@ts
Folk som sier "vennen" er samme type som gjerne kaller deg "kamerat" eller "kompis" første gang de hilser på deg.
Dette er for en type personer jeg aldri snur ryggen til, og unngår å bli alene med.
;p
Ikke like ekle, men nesten, er folk som lager hermetegn i lufta... ^^
Til dem over som har klem-fobi.
Vær glad dere ikke traff meg en gang jeg gjorde noe spesielt: Sto plutselig opp midt på natta, gikk nedover Schweigaardsgate, og der "fant jeg det": En vaklende fyllik kom mot meg. Jeg gikk mot ham, så ham i øynene og omfavnet ham. Jeg snudde, vi gikk sammen opp igjen og pratet om masse rart og hadde sterk sosial kontakt. Hvis noen som leser dette har homo-fobi: Jeg er ikke homofil. Men dette er (riktignok litt spesielt men) et helt saklig eksempel på hva jeg legger i begrep som å "være glad i". Og det er det jeg skriver om (nesten øverst). Og så ser jeg her på tråden drøssevis med kvinner som hater ordet "klem" bare i et brev.............Jaha? Jeg trur jeg sier trallallallalla...Eller...øhhh?
Klemmer tresnitt-vennen^^
Eksen min kjeftet på meg fordi jeg kalte hun "vennen".. :oP
Btw, grunnen til at hun hatet det, var at hun var dama mi, ikke vennen, men jeg mente det seff kjærlig, da :o)
Jobbet i butikk i mange år, og da ble jeg ofte kalt jenta mi, eller lille venn, som var helt forferdelig! Og når de i tillegg ba om å få snakke med en av de mannlige kollegaene mine fordi jeg helt sikkert tok feil, så var det ikke like lett å beholde kontrollen. Men er ikke hårsår om det kommer fra folk jeg vet er glad i meg, så er ikke redd for å bli kalt vennen :)
@-a-
Men trur du ikke det går an å være glad i mennesker man ikke kjenner?
Jeg bruker å kalle folk "lille venn" men på en hyggelig måte. Jeg bruker det aldri for å rette på noen, eller for å være ekkel. I bunn og grunn synes jeg det er morsomt fordi jeg er 155 cm og de fleste jeg kaller det er mye mye høyere enn meg. Men ja, det er bare et kjælenavn.
Alt går på setting, tror jeg :)
Å kalle et barn som er lei seg "Lille venn" er for eksemple ikke nedlatende, slik som i -a-s tilfelle.
Tror vi tenker veldig ulikt. tresnitt, og nei, jeg er ikke glad i folk jeg ikke kjenner.
@erikmy ang eksen: Et kompleks?