Hva vil det si å ha orden på livet? Ser mange skriver at potensiell partner må ha orden på livet. Forståelig nok. Men hva ligger i dette?
Jeg er 30 år og bor i kollektiv midt i Oslo. Frivillig. Bodde alene et par år, men det ble rett og slett for ensomt. Om noen hadde spurt meg om jeg syns jeg har orden på livet, så hadde jeg svart ja, men samtidig vil kanskje mange si at jeg ikke har det før jeg eier egen leilighet?
Jeg har ikke billappen. Delvis frivillig. Har en usynlig (for andre) øyesykdom som gjør at jeg er helt i grenseland mtp. synskrav. Selv om jeg godt mulig får ta lappen om jeg vil, så avstår jeg frivillig helt til det skulle bli tvingende nødvendig. Det er en større sikkerhetsrisiko med meg bak rattet, enn en med 100% syn. Men å ikke ha billappen som 30-åring diskvalifiserer kanskje det å ha orden på livet?
Eller er dette med å ha orden på livet mest en psykisk greie? At en har det godt med seg selv?
Noen tanker?