Det heter at man ikke kan huske lenger tilbake enn til da man var tre år. Selv husker jeg deler av min egen barnedåp, episoder fra da jeg var 8 måneder, for eksempel hvor vi var og så på hus da vi flyttet sørover fra Nordland, at min mor tegnet omrisset av den ene foten og hånda til "Da du var liten boka".
Er det flere som husker ting fra de var så små?
husker ikkje om eg åt frukost idag eingang:)
Du "husker" det nok sikkert bare fordi du har blitt det fortalt...
Husker at fetteren min sølte yoghurt på gulvet til besta. Vet ikke hvor gamle vi var da men 3 år høres ikke helt feil ut.
Nei, jeg husker ikke så mye fra den tiden men det er jeg egentlig ganske glad for. Ved noen anledninger så kommer gamle minner tilbake men jeg er ganske glad for at jeg er flink til å glemme en hel del. Når man har opplevd mye fysisk smerte (har medfødt beinskjørhet) så er det en del man ikke vil huske.
Husker tilbake til da jeg var ca 4 år, utifra hvor vi bodde på det tidspunktet...fordelen med å flytte ofte som barn er at man husker ting utifra hvor man har bodd ;-)
Ser også poenget til Chairman... Det er ikke uten grunn at det heter glemselens slør... Heldigvis er vi slik koblet at vi glemmer vonde opplevelser og husker lettere gode opplevelser, ofte husker man solrike somre og vintre med mye snø...selvom det kanskje var toppen en uke med noen av delene i realiteten :-)
Forsøk har vist at hvis man får en historie repetert mange ganger, vil minner fra denne etterhvert over tid kunne oppleves som ens egne. Jeg vil tro det er noe slik som er forklaringen, om man mener å huske sin egen barnedåp. Såvidt jeg vet er det fra det øyeblikket et barn utvikler et "jeg"; skjønner at det selv er et individ blant mange, at man begynner å huske ting.
Jeg husker tilbake til jeg var to år. Det er ikke ting som jeg har blitt fortalt. Jeg kan blant annet huske rominndelingen i huset vi bodde i fra jeg var født til jeg var to år. Husker også at søsteren min ødela Lego-huset som jeg hadde bygd, husker ellers at jeg fant en lekebil i sandhaugen bak huset hvor verandaen egentlig skulle ha vært og at jeg fikk en VW Golf lekebil med båt på henger. Husker også mye fra det jeg gjorde hos dagmammaen som jeg hadde frem til jeg var to år.
Husker ting fra da jeg var ca 2. Har aldri blitt fortalt hvordan ting var der vi leide frem til den tiden og har ikke spesielt med bilder fra den gang heller. Husker skuremiddel (stor type pepperbøsse) som muttern tydeligvis brukte sette oppå tv'en som hun slepte frem da hun vaska og jeg ikke fikk borti. Husker også treskoene med beslag som sto uti gangen og denslags småtteri. LItt som flashback fra dagen derpå :P
Men å huske noe før dette tror jeg nok er rimelig far off. Som flere nevner her - er nok "overføring".
Husker et par, tre år tilbake i tid. Men ikke noe spesielt lenger enn det.. :P
Jeg husker mitt tidligere liv som Arabersjeik og mitt fantastiske deilige harem…mmmm, men må ha gjort noe alvorlig gærent for mitt neste liv ble som forumtroll på Sukker!
du blei sikkert ein sjølvmordsbomber eller noke sånt....? må jo ha vert noke svært noke for å bli straffa som forumtroll:)
Jeg husker at jeg spurte på bursdagen min da jeg fylte 3 år om jeg så større ut enn dagen før. Som LMAOROTF også påpeker så husker jeg og hvordan rommene så ut. Jeg husker og at jeg ble spurt om det var på tide å slutte med bleier da jeg var 2 eller 3. Og jeg har ett minne, som egentlig bare er et stillbilde, av min bestefar som står i stua hans fra da jeg var i samme alder. Så det er slike småting og enkelthendelser som ikke er sammenhengende. Fra 4 år og utover er ting rimelig klart og sammenhengende.
Det tidligste jeg husker er fra før jeg begynte i barnehagen, da vi flyttet til en nybygd bbl-leilighet.
Tidligere hendelser i livet, som da min far fikk ganske kraftig juling da han ble avslørt, husker jeg ikke.
Dessverre.
Men skulle gjerne hatt en tidsmaskin og tatt med popcorn og sett på.
Husker ikke mye fra før skolealder.
@ MR160
Det at førspråklige barn ikke kan huske hva de har opplevd over lengre tid blir kalt infantil amnesi ja. Noe nyere forskning forklarer dette fenomenet ved å henvise til at hukommelsessystemet i tidlig spedbarnsalder ikke er modent nok til å lagre minner over lengre tid. Det er imidlertid reist tvil om det er riktig å snakke om en slik umodenhet i det tidlige hukommelsessystemet. Flere studier har vist at førspråklige barn kan huske enkelte hendelser over lengre tid. Noen mener derfor at Infantil amnesi altså neppe skyldes at hjernemekanismen som opprettholder langtidshukommelsen, ikke er moden nok i spedbarnsalderen. Det er godt dokumentert at barns hukommelse for hendelser som de selv har deltatt i, er forholdsvis varig og svært spesifikk. Gjentatte påminnelser kan sees på som å styrke hukommelsen ytterligere. Så det å si at TS umulig kan huske disse hendelsene som her nevnes blir litt vel konkluderende ut fra nyere forskning, tenker jeg.
Husker knapt nok frokosten i dag.. så ikke veldig langt gitt..
Jeg også har flere minner fra tidlig barndom. Det tidligste fra da jeg var 2. Vi var på ferie i Spania og leide et sommerhus. Det jeg husker er at jeg gikk meg vill. Jeg klarte på en eller annen måte å komme meg på baksiden av huset, og over i en annen hage. Det føltes som at jeg var borte i evigheter og jeg husker jeg var ganske redd og fortvilet, og jeg husker den veldige varmen. Klarte å komme meg tilbake, men var sikkert bare borte i en liten stund, for foreldrene mine som lå i solsengene visste ikke at jeg var borte, eller eventuelt hadde glemt episoden da jeg fortalte om den første gang som 4-åring, samme dag som vi skulle flytte. En samtale (og dag) jeg husker veldig godt.
Det var ikke en veldig traumatisk opplevelse, men jeg har bært på det minnet helt fra det skjedde. Etter at jeg ble gammel nok til å verdsette minner fra barndommen, så har jeg verdsatt det minnet som noe viktig noe og ser tilbake på det med glede. Min første opplevelse av verden. Husker hverken mer eller mindre fra episoden nå enn da jeg var liten, og vi har ingen bilder fra turen og ingen andre i familien husker denne episoden.
I voksen alder kunne jeg peke ut huset gamlinga mine var og så på (da jeg var 8 måneder) da de flyttet sørover. Spørsmålet de stilte meg da jeg pekte det ut var, ja det stemmer men hvordan kan du vite det?
Jeg har også en annen episode, jeg lå i barnevogna og husker jeg lå og så i taket på overtrekket. Dette var utenfor et hus på en liten topp jeg også i ettertid kunne peke ut. Enda rarere blir det at jeg husker at hun skulle til legen der, for jeg "forsto" det da hun pratet til meg før hun forlot meg der jeg lå i vogna utenfor.
Dette legesenteret ble etterhvert nedlagt, og da jeg nevnte episoden for henne, bekreftet hun at det hadde vært et legesenter der, og kunne ikke forstå hvordan jeg kunne vite det.
Rart er det uansett.
Husker ikke noe fra før 1988-1989. Det yngste jeg kan komme på er at jeg husker en venninne jeg gikk for å besøke da jeg var liten, men jeg aner ikke hvor liten, men siden det var i bergen var det iallefall før jeg fylte 5-6. Ellers er det helt blankt.
Jeg kan ikke huske slikt - men har ikke vansker for å tro at det på en eller annen måte er mulig. (Selv om vi ikke har noen "jeg"-person-realitet når vi er så små.)
@MR160
Det er sant, når barn frisker opp hukommelsen, vil imidlertid tidligere minner bli oppdatert og forandret ift nye erfaringer. Fordi mange av de tidligste minnene trolig er blitt oppdatert mange ganger, har de sannsynligvis gradvis endret seg over tid, slik at de ikke lenger blir gjenkjent. I et slikt perspektiv har infantil amnesi en viktig funksjon fordi den bidrar til at barn glemmer erfaringer som de ikke lenger har nytte av, etter hvert som de har tilpasset seg nye krav og utfordringer. Meget vesentlig tenker jeg...Jmf det chairrman2 sier over her.