Ingen kan bevise at Gud ikke finnes. Du kan kanskje "sannsynliggjøre det", ved å argumentere for at hvis Gud er god og allmektig så ville det ikke skjedd så mye vondt i denne verden, og ved lignende argumentasjon, men du kan ikke bevise det. For hvis - hvis - Gud finnes, så vil vel vi mennesker forstå en slik skapning, et slikt fenomen, like lite som en maur, flue, reke eller sild kan forstå et menneske. Trolig enda mindre. Uansett, det må være mer ved livet, ethvert liv, enn at noen atomer og protoner flyr i et bestemt mønster som skiller dem fra tilsvarende atomer og protoner i ikke-levende materie som for eksempel en stein. For vi er faktisk bygd opp av de samme grunnstoffene. Kall det et sjel, en livskraft, ki eller hva du vil, men hvis du godtar at det finnes en slik kraft så er veien også kort til å tro at dette er en slags "overnaturlig" kraft eller en gudommelig kraft - eller i det minste at den stammer fra en slik kraft. Du behøver ikke å tro det, men det er nærtliggende for svært mange. For hvor ellers skal den komme fra? Og dette er religion, som er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mere enn det fysiske. Kristendom, islam, jødedom, hinduisme, buddhisme, ulike naturreligioner, de gamle greske, romerske og norrønne religionene, alle hadde eller har de dette til felles: Det er mer med livet enn vi kan se.
Men noen tror at vi lever kun fordi molekylene og atomene i kroppene våre svirrer rundt i et annet mønster enn de gjør i en stein eller i for eksempel en metallgjenstand. Dem om det. Selv vitenskapsmennene, som forøvrig forklarer virkeligheten ut i fra teorier og ofte tar feil eller oppdager nye ting som gjør at de må justere eller totalt endre disse teoriene, selv de kan ikke forklare dette. Det er nettopp derfor religioner fortsatt kan eksistere, også i et vestlig, "opplyst" samfunn.