Å evne å se hva man driver med

Jeg slutter aldri å la meg overraske av folk. På jobben for eksempel. For noen mangler den mest elementære folkeskikk, for eksempel å kunne ta en kikk i doskåla etter seg.

På jobben har vi en sånn fyr. Å la være å bruke børsten etter seg er en ting, men idag for eksempel, hadde han klart det kunststykket å kline ut hele forsiden der det skråner ned mot festet i gulvet. Jerg mener, idag gikk det plutselig opp for meg hva det vil si å drite i stiv kuling, for jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det er mulig å legge igjen visittkortet sitt på et slikt (u)naturlig sted, med mindre det blåste noe helt sinnsykt på dassen akkurat når han satt der.

Jeg aner ikke hvordan jentedasser ser ut rundt omkring, men dette må være et typisk mannfolkfenomen. At kvinner er fra Venus og menn fra Mars er greit, men når enkelte mangler helt grunnleggende gangsyn vet man nesten ikke hva man skal tenke.

Er det flere som har eksempler på egoets gi f**n holdning?

Kanskje han satt feil vei når han dreit og ikke ville møkke til dobørsten etterpå...

Ein tur til naboøya til vest er meir skremmande enn ditt eksempel. Skjønnar godt Statoil har eit hygienekurs spesielt retta mot dei.

Det minner meg om en episode vi hadde på ett bakeri i Oslo. En utenlandsk kar som ikke var vant med porselen. Sto på skåla når han skeit. Gikk bra helt til han hadde løs mage. Brunt ifra gulvet og 40cm opp.

Bakte han sølekaker? :)

well well venter til du kommer på sukker for å utbrodere dine frustrasjoner over dritt i potta ? :)

Kanskje fyren er i slekt med han som gjorde et noe spesielt stunt da han møtte i retten?

For å være LITT alvorlig (for once...);
Vel, at folk enkelte "folk" skiter (pun indended) i alle normale folkesikk-begreper nærmest av "instinkt" (tenker ikke på det, altså!) sier noe om både oppdragelse (ja, den henger igjen resten av livet) og generell holdning til folk/fe rundt seg. "Det er da vel ikke mitt problem at ... (fyll inn det som måtte passe)". Dessverre. Det virker som om enkelte bare "er" sånn av natur, noen av de mest ekstreme tilfellene kalles "sosiopater", og de finnes overalt.
At det ofte ikke nytter å snakke til/med en del disse, er nå så sin sak, men har gjort det til prinsipp (og dette anbefales, da det HAR brukbar effekt) at hvis "noen" med SIN oppførsel/"gjøremål" faktisk skaper trøbbel/komplikasjoner for meg/mine eller andre rundt meg, sier jeg (høyt) ifra (men ikke i andres påhør i første omgang, man skal "være bedre" enn disse)! Ofte på en lett ondskapsfull, men dønn saklig måte (da får man i samme slengen sjekka om de har selvironi, og dermed selvinnsikt...), hvis det overtydelig er gjort av ren "jeg gir nå blaffen"-grunner.
Og tar disse ikke det DA ellr blir sure evt rett og slett ikke skjønner hva som er saken, er det etter min mening fritt frem for å gjøre tilværelsen DERES litt mindre behagelig (snakker ikke om trusler, juling, hundebæsj i postkassa eller sånt, altså!), etter evne. Så!

OMG!!!!

Heng opp plakater på do som forklarer:
Bruken av toalettbørsten.
Hvordan bruke selve toalettet, og hvor etterlatenskapene skal plasseres.

...eller bare ta toalettbørsten og puss tenna hans med den (hvis alt håp er ute)! :)

Eller skrik ut en gag for alle : Duuuu vask dassen etter deg!!!!! Det er dritt over alt!!! og for all del gå videre....

Tja, de som river ned ting i butikker og ikke rydder opp etter seg, folk som bulker parkerte biler og stikker av, noen låner saker og leverer dem ikke tilbake før du kommer og henter det selv, folk som lar ungene sine oppføre seg akkurat som de selv vil, de som ikke er i stand til å utføre en uegennyttig handlig etc etc.. Du møter dem hver dag.

Stalin hadde vel EN god ide (i prinsippet/teorien); Arbeidsleirer... Sendt "sånne" dit et års tid og sett om det ikke hjalp litt på.

Tror det holder om man begynner å oppdra barna sine. Så blir det antagelig folk av dem. Og gjerne en teoriprøve før du får lov å slutte med p-piller og kondom.

BruceW; Frykter for at det du skisserer er litt for mye forlangt for enkeltes del (siden det jo er "frivillig" å oppdra barna sine ordentlig, f.eks.), dessverre...