venner av motsatt kjønn

Hvordan reagerer du på en eventuell kjærestes venner av det motsatte kjønn? som h*n står nært, tilbringer tid med, og snakker med om alt. blir du sjalu? Er du interessert i å bli venner med dem? hva om de eventuellt har en forid sammen (men såklart er ferdig med det)?

Har selv et par-tre kompiser som jeg aldri kommer til å gi slipp på. han ene var min første kjæreste, og det ble slutt for drøye 5 år siden. Det er kun godt vennskap igjen. jeg kan godt finne på å se film med en kompis en kveld.

Er nysgjerrig da dette ikke ble godt mottatt av tidligere kjæreste. er det vanlig å reagere slik?

Dette har vel med både tillit og selvtillit å gjøre. Tror de aller fleste har en grense for hvor nære kjærestens venner av det motsatte kjønn bør være. Og det som lettest blir galt, er om denne vennen din er en jeg ikke får kontakt med. Felles venner er jo tryggere.

Ei dame som blir sjalu på mine jentevenner er ikke rett dame for meg. Forventer at hun tenker det samme om meg.

Det er veldig vondt om det ikke går an å ha venner av motsatt kjønn når man er i ett forhold, og jeg er enig i HaraldBK over her at det dreier seg om tillit og selvtillit.

Hvis man gjør sine venner av motsatt kjønn tilgjengelig for kjæresten, og slik "ufarliggjør" dem så syns jeg at alt må være i skjønneste orden:) For jeg skal innrømme at jeg hadde blitt en smule mistenkelig dersom min kjæreste (når jeg en gang får en) hadde venninner som jeg ikke fikk treffe....:S da hadde jeg nok tenkt mye rart!?!

Selv har jeg flere kompiser som jeg ikke har noe problem med å "dele" med en framtidig kjæreste:) For kompisene blir nok i livet mitt:)

Om ikke en gutt kan godta at jeg har venner av det motsatte kjønn, da er det takk og farvel. Og da gjelder det samme den andre veien :) Men jeg blir aldri sjalu da. Jeg har like mange guttevenner som jentevenner :) Og selvfølgelig vil jeg blir kjent med hans jentevenner på lik linje som hans guttevenner :) Alt handler om tillit. Man må kunne stole på hverandre, om man ikke gjør det, vil ikke et forhold fungere.

Selv tenker jeg at så lenge jeg blir inkludert i forholdet dems så er det ikke noe problem. Men ja, hvis jeg ike fikk møte de eller være med pp ting pga dem så hadde jeg satt meg på bakbena.

Og hva om vedkommende er bi, og har venn(inn)er som er bi/homo/lesbisk?

Det eneste jeg ikke liker av "kompiser" er den typen som sjeldent viser annen interesse enn å ha kontakt med dama på enehånd. Den typen som tilsynelatende ikke har noe annet liv seint på kveldene/natta enn å sende meldinger til henne.

Evt har du den "kjempegode kompisen" som bor på et annet sted på landet som jevnlig sender meldinger av typen "party?!", "gjør på?" og slikt no for å sjekke temperaturen i vannet - om man kan si det slik. Ja for ikke å glemme de hodestups forelska som tusler rundt og gjør for dama. Som alltid er sjåfør, flyttehjelp osv.

De overnevnte har jeg fått mer enn nok av tidligere - noen er frekke nok til å prøve å skape splid i forholdet enten fordi de er forelska eller fordi de bare er ute etter å få seg et nyp. Også har du de som sniker rundt med en gang det er slutt som gribber.

Joda - jeg hakke noe problemer med reelle kompiser, men steike så mye falske det finnes.

@ mouch
jeg har ei venninne som er åpent bi og hun har fått grønt lys av typen til å ha seg med andre jenter!?! Dette synes jeg er veldig rart, men hun sier at han tenner så på tanker på henne og en annen jente at det er ok...!?! Er dette vanlig? Jeg ville ikke likt ett slikt opplegg....:S

Har selv to bestevenninner som er som familie for meg. og har vært i forhold hvor partneren min har vært litt skeptisk og sjalu på dette. Det er ikke morro. Og jeg har selv en gang reagert på min partners venn, det skal sies at det var forhistorie der som var det som vippet meg på negative tanker. Men det er normalt å kjenne litt på sjalusi.

Skal sies da at det er forskjell på sykelig sjalusi og normal sjalusi. Det kan være mange ting som spiller inn og gjør denne sjalusien, ikke nødvendigvis bare frykten for å miste partneren.

Bare vær obs for de sykelige sjalue, de er et ork!!
Og det viktigste å huske, den du er involvert med MÅ tåle at du har venner av begge kjønn.

@Stinepusen
Skjønner at du ikke ville likt det opplegget. Jeg tenker også sånn at malen er å være seriemonogam. Og at utroskap er utroskap uansett om det er en mann eller dame man har seg med.

På siden av tråden, men det har nok hendt mange at de har vært i forhold, og så har møtt noen som de har blitt betatt av, eller hva man nå skal kalle det. Og så skal det liksom være greit å følge den forelskelsen bare fordi det er første gang man er forelsket i en av samme kjønn? Det er ikke greit i mitt hode.

Utroskap er vel brudd på avtalen når avtalen sier ingen sex med andre enn partner.
Men her var det å kunne utøve sin bi legning nok en del av avtalen.
Tilsvarende med å kjøre åpent, det er også endel av avtalen.

Henger meg på Guybrush her og spiller dejvelens advokat:

Er nemlig et scenario jeg har sett flere ganger:

Jenter har en god guttevenn de har hatt i mange år.
Hun er overbevist om at de bare er venner og at ingen av dem tenker at det er aktuelt med noe mer.
Imidlertid hender det at denne guttevennen egentlig er veldig interesset i denne jenta, men han vet at i det han innrømmer dette, kommer hun til å skyve han vekk.

Derfor henger han på henne så lenge og mye han kan i håp om at hun plutselig skal finne ut at hun har dypere følelser for henne.

Og skal love deg han blir sjalu hver gang det kommer en type inn bildet.
Kommer gjerne med "velmenende råd" for å sabotere forholdet e.l. og viser tydelig at han er negativ til deg når dama ikke merker det.

Jenta skjønner ikke hva som skjer fordi han har bygget et tillitsforhold og han er jo tross alt en kjempegod venn!

Nå skal det sies at det finnes normale vennskapsforhold også som ikke er slik i det hele tatt, men hvis du har en guttekompis du henger med hele tiden, som er litt i overkant interessert i følelsene dine, stiller veldig mye opp for deg, men kanskje ikke så mange andre og er enig i absolutt alt du sier, så burde man kanskje vurdere tanken på at han kan være interesert i noe mer. Og at han kan skremme bort potensielle kjærester.

Skjønte ikke problemstillingen jeg altså ;) ser ikke helt problemet i grunn. Har mann ikke denne tilliten til partner så er det vel i grunn bare å pakke sammen med en gang?

@Erikmy
Glimrende beskrivelse av en situasjon jeg har sett rundt mine døtre.

Ser ikke problemet, når det gjelder VENNER, men som fler av gutta over her også har påpekt, det er ikke alle venner som -egentlig- ønsker å være (bare) venner. Ikke at jeg ser på det som noe problem heller igrunn, i den forstand at det har noe for seg å prøve å gjøre noe med saken. Jeg jobber ikke i tankepolitiet. Andre folk får da ønske, tenke og fantasere så mye de vil om dama jeg er sammen med. Det er helt greit.

...men, jeg syns nå det er litt snodig at ikke damene skjønner tegninga selv da.

http://www.youtube.com/watch?v=T_lh5fR4DMA

En av mine aller beste venner er ei jente, så ejg måtte bare godtatt det. Kjenner meg ikke igjen i Erik sin beskrivelse av mannlige venner, men jeg er vel litt sær. Hadde min venn kommet med kjæreste hadde det bare vært koselig. Men jeg ville også funnet det naturlig å trappe litt ned i respekt for den nye kjæresten. Ting er enkelt nå som begge er single, vi skal f.eks til Gøteborg med et vennepar der vi deler seng i påska. Og tre uker på ferie sammen i USA til sommern.. Mellom oss har det aldri vært noe romantisk og det mest intime er en klem når vi møtes.

Jeg har flere x'er jeg har beholdt vennskap med, et vennskap jeg ikke ser for meg selv er noe å droppe "bare" fordi jeg får meg type.
Har og et par kjempenære kompiser jeg aldri kunne levet uten.
For meg er det en selvfølge at en nær venn blir mer "kjønnsløs" med tiden og blir sjeldent eller aldri skeptisk om min kjæreste skulle ha venner av motsatt kjønn.

Jeg vet i allefall med meg selv, at om jeg hadde fått en kjæreste som ikke stoler nok på meg til å la meg være med venna mine (som han seff får mer enn en sjangs til å møte) uten at han er der, han dropper jeg tvert.
Og han kan forvente av meg at jeg stoler på ham på samme måte til motsatt er event bevist, for å si det slik...

LOL KongKebab, selvinnsikt mangler en smule hos de jentene altså.
"Vi kan være venner men om mennene fikk sjansen hadde de prøvd seg" - selvmotsigende mutch...

Så lenge man faktisk SKILLER mellom hvordan man er med kjæresten, og hvordan man er overfor venner/venninner, så er det jo bare bra med bestekompiser/-kompisinner. :) Men det finnes jo mange som har litt shady skiller i så måte, og da har de muligens ikke gjort seg fortjent til tilliten som bør være til stede i et sunt forhold. Som f.eks. en i vennegjengen min fra videregående, som nærmest kronisk satt på fanget til andre gutter, mens kjæresten som oftest ble oversett, unntatt de gangene han "ga henne opp" og trakk seg unna, da kom hun svinsende og flørtende tilbake... Hun dro på turer med "bestekompisen" som etter sigende kun var en venn, men de lå da i samme seng og klinte litt og sånt.. jada ;) Kompisen var strålende fornøyd, han - kanskje særlig fordi han jo selvsagt VAR mer interessert enn kun vennskaplig også, da. Dette var jo mens vi fortsatt var nærmest for fjortiser å regne, så selvsagt var kanskje ikke alle like seriøse da, men noen fortsetter jo bare videre i denne leia, og da er det ikke rart det blir duket for trekantdramaer og andre vriene geometriske figurer, når man etter hvert går inn i litt mer seriøse forhold.

Det er jo forskjell på sjalusi når det er GRUNN til å være sjalu, altså når partneren faktisk ER flørtete og intim med andre, og sjalusi når det kun er vanlig nært vennskap det er snakk om, altså grunnløs sjalusi - som er et problem den sjalue part må ta helt på sin kappe. Finnes jo også dem (som overnevnte frøken) som åpenbart prøver å skape litt sjalusi. Det er etter min mening like syklig som den syklige sjalusien, og sørger iallfall for et usunt forhold.

Men en krets av gode, nære venner er det bare sunt å ha, og at man som ny kjæreste blir tatt inn i varmen og blir godt kjent med alle som er viktige i partnerens liv. Man slutter kanskje å dele seng med "bestisen" på venneferier, men kutter selvsagt ikke de tette vennskapsbåndene. Og forhåpentligvis får kjæresten like godt forhold til ens beste venner som det man selv har, for gode vennskap bør man aldri, aldri gi opp. Blant de forholdene jeg har vært i, har de beste vært med partnere som også har hatt en god vennekrets av både kvinner og menn rundt seg, framfor de som har vært mer "einstøinger". Det var så koselig å se kjæresten min sammen med sine nære venner fra årevis tilbake, høre alle de ville historiene, og merke hvor glade de var i hverandre. De regnet hverandre nærmest som familie, en egen utvalgt kjær familie. Sånn vil jeg gjerne ha det igjen.

Det kommer an på mye egentli.. Ærlighet og tillit har mye å si. Men også at hun veit om meg som hans kjærste og at hun også er int. I å bli kjent med meg og kan finne på ting med min eventuelle kjæreste også når jeg er der :) man merker relativt fort om det er noe ugler i mosen hvis man ikke er naiv da og ikke tar signaler :)