Når jeg er med venner har jeg full kontroll og kan snakke om alt med alle. Men så fort jeg treffer folk alene blir jeg sjenert, får ofte høre at jeg er en kjekk gutt og ikke burde ha noen problemer med det motsatte kjønn... Men med et par mislykkede forhold og utroskap bak meg har jeg rett og slett mistet selvtillitten... Noen tips på hvordan man vinner den tilbake ?
Det går ikke an å vinne den tilbake.. den må bygges opp over tid.. Jeg sliter med samme problem som deg, du må bare kaste deg uti det, og erfare datingen igjen.. :) så bygges selvtilliten seg opp etterhvert :)
Enn om det ikke er sjenerthet, men noe annet?
Nervøsitet, eller noen andre slags sperrer?
Min nyvunne erfaring er at den dukker opp når du treffer noen som fortjener den.
ganske vanskelig å gi råd til andre. Følte det samme når jeg var ganske ung. Det som gikk opp for meg, var, at jeg prøvde å leve livet mitt etter mine foreldrenes mål og mening.
Siden det ikke var meg, så kunne jeg ikke lykkes. ( gjorde heller ikke det)
Hadde tre venners familier, som jeg ble en del av, i tilleg til mine egne foreldre)
Som støttet meg i mitt og hjalp meg på veien.
Så begynte jeg å grave fram egne drømmer, mål og ønsker, som jeg søkte og fikke til. På min egen måte, min hastighet og kanskje i to eller tre runder av angrep. Så seiret jeg til slutt.
Stolt som bare det.
Har da med årene fått funnet ut hva jeg kan og ikke kan, hva som utgjør at jeg lykkes når andre taper og når jeg skal la være å styre med allt.
Oi, den var lang
Masse lykke til !!
Spørr i vei
Er nok få "fasittsvar" her, det går mye på state of mind om man kan kalle det det. For endel hjelper det å fokusere litt på seg selv. En nice hårsveis, noen kule klær, rett og slett skjemme bort seg selv litt og ikke minst føle at man fortjener det. Fokusere på de bra tinga man har i livet sitt - familie, venner, folk som bryr seg, en god film, god mat og vin - de gode ting i livet. Rett og slett føle at man er fornøyd med seg selv og deretter rett og slett begynne å tenke at det gjøkke noe. Man har det ikke travelt, man er fornøyd med seg selv - og om folk ikke liker en så gi faen :)
Husker en gang jeg var på jobbjakt og hadde fått beskjed om at jeg allerede hadde fått den første jobben. De andre intervjuene ga jeg egentlig ganske "faen" og bare var meg selv og slapp å late som, slapp å være nervøs - ja bare slappa av og hadde det gøy. Ble oppringt fra alle sammen like etterpå med tilbud om jobb. Tilfeldigheter? Muligens.
Som regel er nok du selv din egen verste kritiker. Er selv utrolig flink til å kritisere meg selv, og da blir det ikke lett :) andre er nok ikke like kritiske som du er i ditt eget hode :)
Gi litt mer f og slapp av, gjør som du vil ikke hva du tror alle andre vil. Da får du mer selvtillit og det merker nok andre også :)
Jeg er sjenert og får prestasjonsangst i store forsamlinger (som for eksempel på presentasjoner), men ikke på tomannshånd med en date.
Vet ikke hva som er verst.
Når du drar på en date / forbereder en date - si ifra om det med sjenertheten din med en gang, så slipper du å bekymre deg for DET i alle fall. Er daten din "våken" og forståelsesfull da, så blir daten trolig bare enda bedre :-).
Mestringsfølelse. Sett opp enkle og små mål alá "jeg skal spørre hun helt vanlige jenta om klokka". Eskaler så til "spørre en litt mer spennende jente om når hun har bursdag". Eskaler målene. Det høres banalt ut, men du lærer at du klarer og det er litt som å lære å gå igjen. Må først lære å krype :)
Jeg er mye tøffere bak tastene enn i virkeligheten..og det sier jeg også i fra om, så folk ikke evt. tror de treffer DEN utadvente jenta... Da blir de mye skuffa......Ærlighet, så går det nok best ;)