jeg jogger sexy langs bassengkanten med mitt vakre hår flagrende bak meg. puppene duver (såvidt pga silikonen) i takt mens jeg beveger meg i slowmotion. man hører themesongen til baywatch i det fjærne når dramatikken sprer seg. han dukner! jeg reagerer på et milisekund og stuper uti bassenget. dykker grasiøst som en havfrue ned i vannet og fisker med meg den hjelpeløse gutten opp. han puster. legger han i stabilt sideleie og kaster meg etter telefonen for å ringe ambulanse. takket være meg så lever han. jeg redder dagen.
sannheten er vel heller at gutten sto foran meg i fastfood-køen i svømmehallen, og at da han besvimte så flyttet jeg meg til siden. skjønte ikke at noe var galt før stakkaren lå halvveis over meg og prøvde å huke tak i stakkaren før han klika hodet i flisgulvet. noe jeg altså ikke rakk.
anywho, i dag har jeg gitt førstehjelp og ringt ambulanse iført badedrakt. nesten som i baywatch, bare med litt fler valker og litt mindre dramatikk (og forsåvidt ikke i vann heller). som sukkeravhengig var jeg nemlig den eneste med telefon i hånda. host.