>å stå og henge ved baren på et utested som diskotek, nattklubb - alene! Usj! Not comfy at all. All oppmerksomhet er ikke ønsket oppmerksomhet
om en ønsker selskap, bare ikke nødvendigvis alle selskap, så er det det vel enklere å henge i baren, ved pianoet eller ved dansegulvet et sted enn å være på kafe. Det skal litt til å gå og sette seg ved bordet til noen på kafe, det er jo bare å begynne å prate med noen i baren, ved pianoet... Men poenget er vel nettopp det at om en går ut alene og ønsker selskap, så må ha et minimum av initiativ selv til å oppsøke det selskapet som virker hyggelig (og gå igjen om en tok feil;). Om og hvem som tar initiativ til å oppsøke deg, kan jo være så ymse:)
>Mulig det har noe å si hva slags sted eller by en bor i. Her jeg bor er det litt "bondsk" ...
Kjenner mest til Oslo og det er mye i jungelordet at i Oslo kommer ingen bort til bordet ditt med mindre de skal ta en ledig stol ved bordet ditt. Tror heller det er enklere enn vanskeligere å gå ut alene i Oslo, enn andre steder...
>Reiser alene, går på konserter og forestillinger - alene
Jeg også, dette har nesten utelukkende med mikro-kosmos å gjøre. Hvor selskapssyk en er og sosial angst for hva de andre måtte tro (på den annen side er det selvsagt hyggelig å gå sammen med noen). På forestilling, kino, konsert mv er jo fullstendig asosialt uansett. Det er mye enklere å komme i kontakt med andre når en reiser alene enn sammen med noen. Folk har en utrolig mye lavere terskel for å ta kontakt med noen som er alene, enn å bryte inn i samtalen mellom noen. På den annen side så gjelder det selvsagt å ha med en bok ekstra, ha et prosjekt som foto el som en kan konsentrere seg om på f.eks lengre togturer eller bussturer underveiss der en ikke møter på noen og og ikke uten videre kan gå noe annet sted å treffe folk. for ikke å snakke om at hvor mye bedre det er å reise alene på den turen til, si, Peru som en hadde drømt om, enn å bli med gjengen til Kanariøyene fordi en ikke tør å være alene...