@MagnusOpus
Mussolini var aldri kommunist, han var syndikalist. Før 1. verdenskrig tilhørte riktignok syndikalister og kommunister samme parti, sammen med en haug andre sosialistiske retninger, men han tilhørte en helt annen fløy av partiet, som for øvrig ikke kan sammenlignes med moderne partier, til han ble ekskludert på grunn av sin støtte til Italias krigsdeltakelse i 1914.
Det er også misvisende når du skriver at nazistene mente at staten var vi-et, for nazistene mer enn noen, var det den "ariske rasen" som var vi-et. Jøder, rom og andre som ikke tilhørte dette rase-fellesskapet var derfor ikke en del av vi-et, selv om de var en del av den tyske staten og den tyske tradisjonen. Og retningen innenfor den tyske tradisjonen som brøt med disse prinsippene, ble i forlengelsen knyttet opp mot hele konspirasjonen, jøde-bolsjevismen. Det var slett ikke snakk om å "dele godene", det var snakk om at staten ble gjort allmektig.
Jeg lurer også på hvilket kommunistisk kuppforsøk du tenker på. Det siste betydelige revolusjonsforsøket fra venstre i Tyskland fant sted i 1923, da var Hitler en nobody. Det stemmer at kommunistene fikk økt oppslutning i årene etter 1929, men jeg kjenner verken til noe kupp- eller revolusjonsforsøk. Derimot er det på det rene at mange industriledere så på nazistene som en redningsplanke mot kommunistenes stadig økte oppslutning. Det var også den borgerlige presidenten Hindenburg som utpekte Hitler til kansler i 1933.
Og når du nevner allianser, kan du jo, i rettferdighetens navn, også nevne den liberale engelske statsminister Chamberlains "Peace in our time" og de internasjonale alliansene under den spanske borgerkrigen.